Dura Europos

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Dura Europos var en by i antikken, beliggende ved Eufrat. På dette stedet ligger i dag byen Qalat as-Salihiya i Syria.

Dura Europos var også en handelsstasjon og grenseby i Romerriket. Romerne hadde en garnison der fra år 165 til 256, da byen ble forlatt, etter en belering av perserne.

Da byen ble utgravd i 1920-årene av arkeologer som Pierre Leriche, Armin von Gerkan og Franz Cumont, fant man en kirke med det som så langt (2009) er verdens eldste funn av et baptisterium. Dette dåpsstedet var svært lite, noe i overkant av et moderne badekar i utforming, og følgelig beregnet på dåp ved nedsenkning på ryggen.

Kristne malerier

Her var dessuten kristne malerier i en annen utforming og i større skala enn den som kunne utføres på de trange flatene som stod til rådighet i katakombene i for eksempel Roma. Maleriene fremstiller blant annet Den gode hyrde, Adam og Eva i Edens have, David som dreper Goliat, og to av Kristi underverker: vandringen på vannet og helbredelsen av den lamme mannen. Maleriene er sterkt skadet, men stilmessig ligner de de bedre bevarte veggmalerier i den jødiske mye større synagogen like i nærheten.

Det mosaiske forbudet mot alle avbildninger av himmelske og jordiske foreteelser ble på denne tid tolket fritt av jødene bare Gudbildet var helt bannlyst, og de hellige skrifter var illustrert også i hebraiske manuskripter, som noen kristen kunstnere kunne bruke som forbilder.

Tekster

Bemerkelsesverdig er også de mange skrifter og skriftfragmenter som ble funnet, skrevet på papyrus eller pergament. Først og fremst var det nedtegnelser knyttet til forvaltning eller forretninger, men det var også noen litterære og religiøse tekster. Særlig interessant er et fragment av en evangelieharmoni, hvis greske tekst har noen avvik fra skildringene i Det nye testamente. De benyttede språk var latin (forvaltningstekster) og gresk (forretningstekster), arameisk, syrisk, pahlavi og hebraisk (en bønn).

I den relativt lille byen Dura Europos var det ikke mindre enn seksten forskjellige kultbygninger, hovedsakelig resta for romerske tropper. Mangfoldet er et levende vitnesbyrd om det åndelige kaos som rådet mot slutten av 100-tallet samt på 200-tallet.

Litteratur

  • Clark Hopkins: The Discovery of Dura-Europos. New Haven/Conn. 1979.
  • Michael Rostovtzeff: Dura-Europos and its Art. Oxford 1938.
  • Michael Sommer: Roms orientalische Steppengrenze. Palmyra - Edessa - Dura-Europos - Hatra. eine Kulturgeschichte von Pompeius bis Diocletian. Steiner, Stuttgart 2005 (Oriens et occidens, Bd. 9) ISBN 3-515-08724-9

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Dura Europos.