Evangelistsymboler
.jpg)
Evangelistsymboler eller livsvesen er dyre/menneskesymbol som blir brukt i fremstillinger av evangelistene i kunst: engelen/menneske –Lukas, ørnen – Johannes, løven – Markus og oksen – Matteus.
Bakgrunn
Bakgrunnen finnes i
- Johannes Åpenbaring, kapittel 4, 4–10
4,4) I en krets om tronen så jeg tjuefire andre troner, og på dem satt tjuefire eldste, kledd i hvite klær og med kranser av gull på hodet. 5) Fra tronen gikk det ut lyn og drønn og tordenbrak, og foran den flammet sju fakler, det er Guds sju ånder. 6) Framfor tronen var det likesom et glasshav, lik krystall. Og rundt tronen, midt på hver side, var det fire vesener, dekket med øyne foran og bak. 7) Det første vesenet lignet en løve, det andre lignet en okse, det tredje hadde ansikt som et menneske, og det fjerde var lik en ørn i flukt. 8) Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud. Den Allmektige, han som var og som er og som kommer. 9) Hver gang de fire vesener priser og hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, 10) faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og de tilber ham som lever i all evighet.
- Esekiel kapittel 1, 4-12
4 Jeg så, og se! – en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som av skinnende metall, ut fra ilden. 5 Og det kom noe som lignet fire levende skapninger ut fra den. Slik så de ut: De lignet mennesker. 6 Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. 7 Beina deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de skinte som blankpusset bronse. 8 De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire holdt ansiktene og vingene på denne måten: 9 Vingene deres berørte hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, hver av dem gikk rett fram. 10 Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt. 11 Slik så ansiktene ut. Vingene var spent ut ovenfra, slik at to berørte hverandre. De to andre vingene dekket kroppen. 12 Hver av dem gikk rett fram. Dit ånden ledet dem, gikk de; de snudde seg ikke mens de gikk.
- Esekiel kapittel 10, 1-17
Jeg så, og se! – over hvelvingen som var over hodet på kjerubene, var det noe som lignet safirstein. Noe som så ut til å ligne en trone, viste seg over dem. 2 Han sa til mannen i linklær: «Gå inn mellom hjulene under kjerubene! Fyll nevene med glør fra ilden mellom kjerubene og strø dem ut over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på. 3 Kjerubene sto på høyre side av tempelet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre tempelgården.
4 Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjerubene og flyttet seg til terskelen i tempelporten. Skyen fylte huset, og forgården ble fylt av stråleglansen fra Herrens herlighet. 5 Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt ut i den ytre forgården. Det var som røsten av Gud, Den veldige, når han taler. 6 Da mannen i linklær ble bedt om å hente ild mellom hjulene, mellom kjerubene, gikk han og stilte seg ved det ene hjulet. 7 Og en kjerub rakte hånden ut mot ilden som var mellom kjerubene. Han tok opp glør og la i nevene på mannen i linklær. Han tok imot og gikk ut. 8 Noe med form som menneskehender kunne sees under kjerubenes vinger.
9 Jeg så, og se! – det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett ved hver kjerub, og hjulene så ut som blinkende krysolittstein. 10 Alle fire så like ut, og det var som om det ene hjulet var inni det andre. 11 De kunne bevege seg til alle fire sider, men når de gikk, snudde de seg ikke. For dit den første gikk, fulgte de andre etter, og de snudde seg ikke mens de gikk.
12 Over hele kroppen – på ryggen, hendene og vingene – og overalt på de fire hjulene satt det øyne. 13 Jeg hørte at disse hjulene ble kalt hjulverk. 14 Hver av skapningene hadde fire ansikter. Det første var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt. 15 Kjerubene løftet seg. Det var de skapningene jeg hadde sett ved Kebar-elven. 16 Når kjerubene gikk, gikk også hjulene ved siden av dem. Og når kjerubene løftet vingene for å lette fra bakken, dreide ikke hjulene seg bort fra dem. 17 Når kjerubene stanset, stanset også hjulene, og når kjerubene løftet seg, løftet hjulene seg sammen med dem. For skapningenes ånd var i hjulene.
I kunst og teologi
Siden kristendommens begynnelse har teologer og kunstnere hatt glede av å finne paralleller og sammenhenger mellom de forskjellige aspektene av bibelen, og de fire evangelistene har lenge blitt assosiert med de fire levende vesene som omgir Guds trone hos Esekiel og i åpenbaringen.
Symbolene for hver av de fire evangelistene og deres evangelier ble først etablert i det 5-århundre og lite endret siden da. Det er vanligst å fremstille dem på denne måten:
| Person | Bilde | Festdag | Beskrivelse |
| Lukas |  |
18 oktober | Oksen er et symbol for Lukas, for Lukasevangeliet begynner med beretningen om et offer, og oksen er tradisjonellet et offerdyr |
| Matteus |  |
21. september | Engelen eller Mennesket er symbol for Matteus, for Matteus innleder sitt evangelium med at føre Jesu stamtavle tilbake til Abraham, jødernes stamfar. |
| Markus |  |
25. april | Løven er symbol for Markus, for Markusevangeliet begynner med et rop i ørkenen, som brølet av en løve på stepperne. |
| Johannes |  |
27. desember | Ørnen, som flyger høyt til sky, er symbol for Johannes. Johannesevangeliet er nemlig det mest poetiske av evangeliene og kanskje også det mest høytflygende. |
De fire evangeliene kan også avbildes som fire elver, «levende vann» som springer ut fra en fontene som også er et symbol på evig liv.
Sammenligningen mellom de fire evangelistene og de fire livsvesenene kan ha blitt gjort først av Ireneus av Lyon (120-202) som et argument for at det bare er fire evangelier:
It is not possible that the Gospels can be either more or fewer in number than they are. For, since there are four zones of the world in which we live, and four principal winds, while the... "pillar and ground" of the Church is the Gospel and the spirit of life; it is fitting that she should have four pillars, breathing out immortality on every side.... He who was manifested to men, has given us the Gospel under four aspects, but bound together by one Spirit....
For the cherubim, too, were four-faced, and their faces were images of the dispensation of the Son of God. The first living creature was like a lion, symbolizing His effectual working, His leadership, and royal power; the second was like a calf, signifying His sacrificial and sacerdotal order; but the third had, as it were, the face as of a man - an evident description of His advent as a human being; the fourth was like a flying eagle, pointing out the gift of the Spirit hovering with His wings over the Church. And therefore the Gospels are in accord with these things, among which Christ Jesus is seated. (Against Heresies, 3.11.8)
Tidlige teologer som gjorde denne symbolske sammenligningen er også Hieronymus (347-420) og Augustin av Hippo (354-430). Alle tre skribentene kobler symbolene til forskjellige evangelister basert på forskjellige tolkninger av dyresymbolene og temaene i Bibelen.
| Teolog | Menneske er: | Løven er: | Oksen er: | Ørnen er: |
| Ireneus av Lyon | Matteus | Johannes | Lukas | Markus |
| Augustin av Hippo | Markus | Matteus | Lukas | Johannes |
| Hieronymus | Matteus | Markus | Lukas | Johannes |
Hieronymus tolkning er den som har overled. I mer enn 1500 år har de fire evangelistene blitt fremstllt i kunst og teologi på denne måten.
Fremstillinger i kunsten
Evangelistsymbolene finnes ofte i kristen kunst og arkitektur. De finnes i illuminerte manuskript av bibelen, i glassmaleri, i skulptur i kirkene og på gravplater.
Av og til er dyresymbolene vist sammen med de korresponderende evangelistene som skriver på evangeliene, men ofte opptrer dyrene alene og da som en gruppe på fire.
Evangelistsymbolene finnes ikke ofte alene, men et unntak er i Venezia der Markus er byens vernehelgen, med den bevingede løven ofte brukt i lokal kunst, også som skulptur.
På middelalderkirkene finnes de fire evangelistene over vestportalen og øst i apsiden, spesielt rundt den tronende Kristus i scener som viser dommens dag.
Når de omslutter Kristus er den bevingede mannen vanligvis på toppen til venstre ved Kristus høyre hånd med ørnene på den andre siden. De to andre dyrene er under med løven til venstre som herker over oksen. Dette avspeiler middelalderens ide om et betydningshieraki blant dyrene like mye som Esekiels tekst 1:10
