Fantoft stavkirke
Koordinater: 60°20′21,556″N 5°21′11,736″Ø
| Fantoft stavkirke | ||
 | ||
| Fantoft (2013) Foto: Nina Aldin Thune | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | Fortun: ca. 1150 flyttet til Fantoft 1883, Fantoft vigslet 20.8.1903, brant 6.6.1992, ny kirke 1997 | |
| Arkitektur | ||
| Teknikk: | stavkirke | |
| Materiale: | tre | |
| Takrytter: | har takrytter | |
| Portal: | enkel portal med siksakbord i vest | |
| Kor: | forhøyet apsidalt avsluttet | |
| Skip: | enskipet med forhøyet midtrom | |
| Kirkerommet | ||
| Døpefont: | av stein på trefot | |
| Alter: | alterbord med et krusifiks fra den nedbrente kirken | |
| Diverse: | «spedalske-luke» til venstre for alteret, fire utskårne benkeender, «ønskestein» ved nordinngangen | |
 | ||
 | ||
Fantoft stavkirke er en stavkirke i Fana bydel i Bergen. Den er en rekonstruksjon av den kirken som brente i 1992, og ble vigslet i 1997. Kirken som brente sto opprinnelig i Fortun i Sogn, men ble flyttet og vesentlig endret da den ble flyttet i 1883. Den ombygde kirken ble vigslet i 1903.
Innhold
Historie
Kirken ble opprinnelig bygget omkring år 1150 og sto i Fortun i Sogn, men ble flyttet i deler og gjenoppbygget på Fantoft i 1883. Konsul Fredrik G. Gade kjøpte middelalderdelen av kirken og flyttet den deretter i deler og gjenoppbygget den på Fantoft. Den ble vigslet i 1903. Arbeidet ble ledet av konservator A. Lorange. Han overvåket arbeidet da kirken ble tatt ned og ført med båt til Bergen. Det ble brukt tømmermenn fra Sogn og utenom Lorange var Joakim Mathiesen arkitekt. Fortunkirken var blitt forandret en del i tidens løp og hadde fått et nytt kor av lafteverk, og den hadde et vesttårn fra 1600-tallet. Men på Fantoft ble alle senere tilføyelser utelatt og kirken ble rekonstruert slik man trodde den hadde vært opprinnelig. De delene som manglet ble laget slik en trodde de hadde vært og med andre stavkirker, spesielt Borgund stavkirke som modell.
Fantoftkirken
Bare de deler av bygningen som man mente tilhørte middelalderkirken ble gjenbrukt ved oppsettingen på Fantoft. I forbindelse med gjenreisningen ble kirken derfor radikalt forandret både utvendig og innvendig. Hverken vesttårnet eller det tømrede koret ble gjenoppbygget. Kirken ble reist på en utplanert bakketopp i et småkupert terreng som ble gitt et parklignende preg ved at det ble plantet gran- og bøketrær og anlagt spasérveier. På kirkens nordside ble anlagt en kunstig gravhaug over en oppstikkende steinknaus. Et vikingtids steinkors som opprinnelig stammer fra Tjora kirkegård på Jæren, ble plassert på toppen.
Som erstatning for det tømrede koret fikk kirken et kor i stavkonstruksjon med midtrom og omganger. Mot øst hadde koret apside som oventil var avsluttet av et lite sylindrisk tårnoppbygg med kjegleformet tak.
- Fantoftkirken
- Tegninger
I tillegg til at kirken fikk nytt kor og nytt eksteriør, ble skipet ombygget. Det ble gjort betraktelig kortere enn det var før flyttingen idet langveggene bare fikk tre par mellomstaver. Hele bygningen ble satt opp på en ca. 35 cm høy gråsteinsmurt grunnmur.
Kirken ble innredet som gudstjenesterom i forbindelse med innvielsen til kapell i 1903. Interiøret ble utformet av arkitekt J.Z. Kielland.
Koret hadde alter foran apsiden, og døpefont på korets nordside. Et orgel sto i korets nordøstre hjørne. Korskillet hadde form av en lav brystning med benker mellom mellomstavene og hjørnestavene i skipets østre midtromsvegg. Kirken hadde ingen prekestol. Der var benker i skipets midtrom.
Storparten av kirkerommet hadde brun trefarge, men på langveggene i skipets omganger var det rester av 1600-talls malerier i rødbrunt, sort, brunt og hvitt. Søndre omgangsvegg var dekorert med tre store, rektangulære felt med fremstilling av Hudstrykelsen i vest, Kristus i Getsemane, delvis utvisket i midten og utvisket motiv, ødelagt av innlappede biter, mot øst. I hudstrykelsesscenen var Kristus fremstilt med hvit karnasjon og rødt lendeklede. I bakgrunnen søyle og buearkitektur. Feltene, som gikk helt opp til stavlegjen, var innrammet av røde border.
Under og vest for feltene var skipets søndre omgangsvegg dekket av store gulrøde ranker med sorte konturer og hvite tegninger på rødbrun bunn over rødbrune draperifolder. Enkelte veggplanker i koret som var hentet fra skipet var dekorert på samme måte. Skipets nordre omgangsvegg hadde et stort, rektangulært felt med fremstilling av Oppstandelsen. Stående Kristus med korsfane. Til venstre soldat med hellebard. Kristus var fremstilt med lys rosa karnasjon med mørkt hår og skjegg. Rødt lendeklede. Vest for oppstandelsesfeltet var skipets nordportal satt inn i et innrammet felt med hvit krittgrunn − antakelig rester av et billedfelt. Nordveggen hadde for øvrig middelalderske ristninger av dyrefigurer etc. over flere planker. Ristningene viste at plankene sto innbyrdes riktig.
De malte dekorasjonene stammet høyst sannsynlig fra 1699−1701 da Fortun kirke ifølge kirkeregnskapene ble staffert «nedenfor koret» .
Brannen
Den 6. juni 1992 brant kirken nesten ned til grunnen. Det som stod igjen var rester av skjelettet, uten noen bæreevne. Mistenkt i saken var Varg Vikernes. Det ble straks kunngjort at en ny stavkirke skulle gjenoppbygges.
Senere brant også en garasje som oppbevarte delene av kirken som var blitt reddet under brannen. Gjenoppbyggingen ble en utfordring for byggmester og tømrer ettersom det ikke var blitt bygget stavkirker i Norge på mange hundreår, og den eksisterende byggekunnskapen var beskjeden. De fleste bygningsdelene ble også laget på stedet etter oppmålinger og eksisterende tegninger.
Gjennoppbygning
Gjennoppbygging av kirken ble igangsatt, og den var ferdig for innvielse i 1997. Dette var en kopi av den kirken som hadde brent. Det ble brukt tømmer fra Kaupanger i den nye kirken. Dette var 350-400 år gamle furutrær som vokser i ca. 400 m høyde.
Arkitektene J. L. Andersen og K. H. Irgens ledet arbeidet med gjenoppbyggingen av stavkirken. Prosjekt- og byggeledelse ble utført av ing. Egil O. Laastad. Byggmester var Ole Johan Minde.
- Bygningen
Kirken ble oppført som en tilnærmet identisk replika av den brente rekonstruksjonen, men ikke utført prosessuelt autentisk. Gjenoppbyggingen var en utfordring for byggmester og tømrer ettersom det ikke var blitt bygget stavkirker i Norge på mange hundreår, og den eksisterende byggekunnskapen var beskjeden. De fleste bygningsdelene ble også laget på stedet etter oppmålinger og eksisterende tegninger.
Innventar
Krusifikset i koret er skåret ut av Sven Valevatn og malt av Solrun Nes. Det var et av de siste elementene som kom på plass i kirkerommet, og var en rekonstruksjon av Triumfkrusifikset. I tidlig middelalder var dette den vanligste krusifikstypen. Kristus er fremstilt med kongekrone, og han har en kroppsholdning som understreker seieren mer enn lidelsen.
Kirken har fire utskårne benkeender, to fremme i kirken og to like innenfor vestportalen med motiv fra portal I fra Hylestad stavkirke.
- Utskjæringer på benkeendene
Det var svært lite som kunne brukes fra den gamle kirken, men en ønskestein, muligens en relikvie som opprinnelig stammer fra Jerusalem, som finnes i den ene veggen og krusifiksetet på alteret skal være fra den opprinnelige kirken og ble gjenfunnet i asken. Det var heller ikke mulig å rekonstruere veggmalerier som var i kirken før brannen.
Utenfor kirken står et steinkors fra Tjora på Sola. Korset som står utenfor Bergen Museum kommer også derfra.
Litteratur
- Bjerknes, Kristian; «Fantoftkirken», Foreningen til Norske Fortidsmerkers bevaring, årsberetning 1940 s. 49-84
- Bugge, Gunnar; Stavkirkene i Norge, Oslo 1981, ISBN 82-09-01890-6
Eksterne lenker
- Fantoft stavkirke
- Norges kirker, Fantoft kapell
- Norges kirker, Fortun kirke
- Fantoft stavkirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
