Fredriksberg fort

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Fredriksberg, tegning fra 1875 av Nicolay Nilsen

Fredriksberg fort ligger på Nordnes høyeste punkt. På vestsiden er der en stupbratt side ned mot sjøen. Her er god utsikt over hele byen og mot Laksevåg.

Historie

Dreiers prospekt av Fredriksberg fort
Fredriksberg fort (2005)
Nordnæsgutter gjør seg klar
Nordnæs Bataillon forlater fortet

Fortets opphavsmann var ingeniørgeneral Rüse. Det var planlagt et større anlegg med tre bastioner, en halvbastion og en tenaljert mur på den bratte vestsiden. Byggingen begynte i 1666, men dette anlegget forfallt og et nytt stod ferdig i 1706. En hadde begynt å bygge dette anlegget i 1695 etter at Christian 5.s sønn generalløytnant Christian Gyldenløve hadde vært på inspeksjon i Bergen. På slutten av 1700-tallet var her fire batterier. I 1772 ble det satt opp en galge her.

Fredriksberg fort var militært område til 1904. Etter det var området brukt til brannstasjon, men brannvakt har det vært her siden 1700-tallet. Ved brann skulle de militære avfyte brannskudd. Antallet fortalte hvor i byen det brente. en overførte da brannvaken fra Domkirkens tårn til Fredriksberg. Her var brannmester, fire brannkonstabler og en brannfomann stasjonert her. Her fantes også en hest og et en spent utrykningskjøretøy. I 1926 ble brannstasjonen nedlagt. Branntårnet står fortsatt på fortet.

Her har også vært meteologisk stasjon.

Fortet har vært Nordnæs Bataillons faste tilholdsted siden 1927. Bataillonen fikk leie krutthuset av Bergen Kommune, og har innredet med riflerom og arkiveringsmuligheter. Her holdese også rådsmøter. På kortveggen i nord er det et veggmaleri av Knut Glambek, og rommet har fått smijerns lysekroner og lampetter tegnet av gullsmed Thorvald Olsen.

Bygningene

Fortet skal ha vært nye lavere enn det nåværende. Til de første bygningene ble det fraktet stein fra et vakttårn bygget av borgerne i Nykirkens sogn i 1650. Tårnet stod lengre inne i byen og det hadde hentet stein fra noen gamle kirkemurer som grenset til Frederiksberg.

Krutthuset er bygget ca. 1700 og skal ha hatt torvtak til ca 1750 da dette ble erstattet med heller. Inngangen har alltid vært på siden, men murene er blitt tykkere etter at de er blitt forsterket. Det har vært flere innganger og et vindu, men disse er blitt murt igjen. Her henger idag en minneplate.

Sydøstveggen har idag et stort buevindu. Opprinnelig har der ikke vært noen inngang der, men da brannfolk brukte fortet laget de en innkjørsel i veggen. Krutthuset ble på denne tiden brukt til vognremisse og stall.

Vaktmesterboligen har deler fra 1700-tallet, men er blitt påbygget og forandret flere ganger i tidens løp.

Anlegget har en brønn som har en naturlig kilde Denne har hatt vann selv i de største tørkeperiodene. Brønnen er blitt kaldt svovelkilden og skal ha hatt helbredende virkning.

Litteratur

  • Bendixen, Benjamin; Valen Rundt, Nordnæshistorie på en time del 1, Nordnæsgutten nr 4, 2004, s.13 og 21.
  • Bing, Kristian, Kvamme, Aasmund og Kvamme, Mons Nordnæsboken, Nordnæs Buecorps og Bataillon 1858-1983, Bergen 1983, ISBN 82-991007-0-
  • Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus, Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7

Eksterne lenker