Gamlehaugen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Gamlehaugen påbegynt 1898.
Foto: Frode Inge Helland
Fjøsanger, Bergen.
Kart: Kart i skolen

Gamlehaugen er en villa og eiendom, opprinnelig bygget og sto ferdig rundt århundreskiftet som bolig for Christian Michelsen , nå norsk museum og kongebolig i området Paradis, Fjøsanger ved Nordåsvannet i Fana bydel sør for Bergen sentrum.

Bygningen

Gamlehaugen.
Foto: Frode Inge Helland

Gamlehaugen ble tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Monrad Kielland i 1899, som var utdannet i Tyskland under historismen, som hentet inspirasjon fra Loiredalens mange 1500-talls slott og de skotske adelsborgene med tårn og lot dem få moderne detaljer fra den samtidige jugendstilen.

Huset er tegnet i britiskinspirert borg-gotikk med tårn og avviker fra dragestilen som på denne tiden var populær i større villaer.

Interiør

Vinterhagen sett fra utsiden
Foto: Aqwis

Hallen er i dragestil og de store dobbeltdørene har stolper med dyrehoder. På dørovestykket finner vi drager i kamp og der en omgitt av et romansk rankeverk. Forbilde er sene 1200-talls og 1300-talls stavkirkeportaler. Trappegelendere og rekkverk har dekor med motiv fra saga og mytologi. Disse arbeidene er utført av treskjæreren Ingebrigt Vik etter arkitekt Kiellands tegninger. Hallen har vevde bordtepper, møbeltrekk og håndmalt tapet med mønster fra norske åkler. På veggene henger billedtepper som er vevd etter tegninger av Gerhard Munthe.

Første etasje har ellers kjøkken med anretning, damesalong, musikkværelse, bibliotek, vinterhage og et arbeidsværelse som senere er blitt kaldt 1905-rommet. Møblene i de forskjellige rommene er i blant annet hollandsk barokk og nybarokk, rokokko og nyrenessanse. De står i kontrast til hallen med et kosmopolitisk preg og er heller europeiske enn norske.

Soverommene er i andre etasje.

Hagen og parken

I stedet for gårdsdrift ble det anlagt en hage rundt villaen.. Den hadde strengt formete bed omgitt av lave hekker. Huset var også kledt med eføy og andre klatreplanter.

Det ble også anlagt en engelsk park litt lengre vekk fra huset med et nettverk av stier. I tillegg var der mange frukttrær, i 1917 120, og et stort antall bærbusker.

Gården hadde også storfe, høns og ride og trekkhester.

Bolig for Christian Michelsen

Gamlehaugen.
Foto: Frode Inge Helland

Gamlehaugen var opprinnelig et gårdsbruk som lå under Fjøsanger hovedgård. Etterhvert ble den brukt som lystgård under forskjellige eiere. Christian Michelsen kjøpte gården Gamlehaugen i 1898 av Alethe Mohr. På eiendommen sto en hvit trevilla. Kort etter hennes død rev han gårdsbygningene og bygget en villa som vi i dag kjenner som Gamlehaugen. Villaen sto ferdig i 1900 og innflyttingen kan ha startet i februar 1901 men ble forsinket og fullført i løpet av våren.
Da han gikk inn i rikspolitikken i 1903, reiste han mye mellom Gamlehaugen og Kristiania, hvor han måtte bosette seg da han ble statminister. Etter å ha trukket seg som statsminister i 1907 vendte han tilbake og bodde der resten av sitt liv. Han var her vert for for de fleste av samtidens fremstående personligheter ved ulike besøk og sammenkomster. Edvard Grieg, Frithjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson, Keiser Wilhelm av Tyskland, Kong Haakon VII og dronning Maud av Norge er bare noen av de som gjentatte ganger var på visitt.

Statlig eiendom og kongebolig

Etter hans død i 1925 ble det startet en nasjonal innsamlingsaksjon for å kunne kjøpe Gamlehaugen og donere den til staten som nasjonal eiendom, kongebolig og museum. Staten godtok å overta eiendommen på betingelse av at det ble reist et forn dom som skulle dekke fremtidig drift og vedlikehold. Aksjonen innbrakte i alt 800 000 kr. Kjøpesummen var 330 000 kr. iendommen ble formelt lagt under administrasjon av Kirke- og Undervisningsdepartementet, men ble overført til Finansdepartementet i mai 1926. Reelt var det likevel det nyopprettede "Styret for Gamlehaugen" som stod for driften. Styret sendte regnskapet til departementet hvert år, men hadde ellers lite med staten å gjøre.

Under okkupasjonen

I januar 1943 ble derimot statseiendommene Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen ved Bergen overført til Kanselliet og fylkesmannen erstattet styret for Gamlehaugen. I mars ble styret gjenopprettet, men nå med fylkesmannen som medlem.

Forfall

Gamlehaugen
Foto: Aqwis

Etter krigen ble Gamlehaugen igjen overført til Finansdepartementet. Flere ganger i årene som fulgte ble staten forespurt om tilskudd for å hindre den stadige krympingen av fondet. Renten var lav og fondet ga liten avkastning, dermed smuldret det sakte men sikkert opp. I 1965 var imidlertid fondet nærmest borte og staten ble tvunget til å overta utgiftene til drift og vedlikehold. Eiendommen kom inn under Statens Bygge- og Eiendomsdirektorat som i 1993 skiftet navn til Statsbygg. I dag er det Statsbygg Vest som eier og driver Gamlehaugen og det finnes ikke lenger et "styre for Gamlehaugen".

Utbedring

Et forfall i de senere år er stanset. Museet er åpent i sommerhalvåret, parken året rundt. Og stedet er fremdeles kongefamiliens residens nå de er på besøk i Bergensdistriktet.

Litteratur

  • Thowsen, Atle og Nilsen, Tore L. ; Christian Michelsen, — Heren til Gamlehaugen, Bergen 2008. ISBN 978-82-7128-483-1
  • Tschudi-Madsen, Stephan; «Dragestilen» i Honnør til en hånet stil s. 19–45, Oslo 1993 ISBN 82-03-22009-6

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Gamlehaugen.