Gatekunst i Bergen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Graffiti i Bergen på 1950-tallet

Gatekunst i Bergen kan spores tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Da besøkte den britiske graffitikunstneren Banksy byen. Det skal ha vært gatekunst han har laget i byen. Dette skal blant annet ha vært inspirasjon for Dolk som regnes som en av pionerene i bergensk gatekunst.

I Bergen har det vært en del prosjekter hvor gatekunstnerene har fått lov å utfolde seg på lovlig vis. Det har vært graffiti og en rekke andre uttrykk innen street art. Utenom graffiti var den første perioden preget av Stencil graffiti, med senere kom også Sticker art og murals.

Bergen er Norges gatekunsthovedstad fordi ingen andre byer kan vise til et lignende hjemmedyrket mangfold av kunstnere og uttrykk. Det er en kunstform som har vokst frem organisk, uten hjelp fra politikere.

Historie

Femte veggen
Foto: Nina Aldin Thune
Studentsenteret
Foto: Karl Kleveland
Sentralbadet i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune
Fra Legal
Foto: Nina Aldin Thune
Anne Angelshaug i Skostredet
Foto: Nina Aldin Thune
Skur 14
Foto: Nina Aldin Thune

Hvordan en så på graffiti og gatekunst i Bergen kommer klart frem i Blikk på kultur i Bergens Tidende skrevet av kulturredaktør Jan Nyberg.

Sitat Det er ikke så mange ungdommer som driver med rosemaling for tiden. Enkelte av dagens folkekunstnere foretrekker heller graffiti og tagging Dem om det. Selv synes jeg verken rosemaling eller tagging er spesielt interessant, men det er klart at det gjør noe med taggernes selvbilde når politiet kjeppjager dem og behandler dem som pakk slik en taggermor uttrykte det i gårsdagens avis.

Tagging har aldri vært noe stort problem i Bergen, og jeg kan ikke med min beste vilje se at det er det nå heller. En levende by må kunne tåle at ungdommer med et visst uttrykksbehov setter mer eller mindre kreative spor etter seg I bybildet -det er det også mange andre som gjør uten at politiet blir tilkalt. Å kriminalisere graffere og taggere mens handelsstand og næringsliv har frie hender til å grise til det visuelle bymiljøet med reklameskilt, posters, veggplakater og boards viser bare hvem som har makten og hvem som er maktesløse. Det er Ikke sikkert at den visuelle kvaliteten på den kommersielle gatekunsten kan sies å være så mye høyere enn det hetteungdommen kreerer. Prinsipielt kan jeg ikke se at det er noen vesensforskjell mellom busser overklistret med glorete reklame og en nedtagget flølbanevogn - bortsett fra at det første er legalt, mens det andre er kriminelt.

Ikke alle taggere og graffere er kunstnere, men ikke alle er pøbler heller. Det er faktisk en viss forskjell på en grisete plagiert signatur rotet opp på en hvilken som helst ledig murvegg og en gjennomarbeidet «piece» på en nøye utvalgt arena. Men å forlange av politiet at de også skal bli utøvende kunstkuratorer med rett til å sensurere mellom godt og dårlig, er vel å forlange vel mye av en fra før hardt presset yrkesgruppe som har mer enn nok å gjøre med langt alvorligere forbrytelser enn dem som begås av de unge sprøyteboks-bevæpnede.

At Oslo kommune har valgt å skjære alle over samme kam og kriminaliserte dem kollektivt. synes jeg det står liten ære av. At rapporterte tilfeller av tagging skal ha gått ned 50 prosent siste året, betyr ikke nødvendigvis at Oslo er blitt en vennligere by å leve i. Den såkalte nulltoleransen for tagging og graffiti lukter politistat langvei og vitner om liten forståelse for at ungdom uten autorisert kunstnerisk smak også har en rett til å uttrykke seg.

Kulturhistorisk har politimakt mot ytringer sjelden stått seg mot tidens tann. Det var mange i det kulturelle borgerskapet som i sin tid mente det var pøbelstreker det Christiania·bohemen sto for - både i ord og bilder - og ville ha det kriminalisert, noe de også lyktes med langt på vei. Ettertiden har heldigvis sett noe annerledes på det. I mange land er de beste graffere og taggere for lengst tatt inn i kunstinstitusjonenes varme- og ufarliggjort. Det vil nok skje i Norge også. Og de som bare gjør pøbelstreker, vil etter hvert gå lei. Det er til å leve med - like mye som vi må leve med næringsllvets smakløsheter.

Sitat
Jan Nyberg BT 15.mai 2003


Gatekunsten i Bergen begynte for alvor i 2003 med Femte veggen. Femte veggen var et kunstprosjekt med graffiti på en vegg på baksiden av Bergen Kunsthall. Det ble satt igang i september 2003 og avviklet et år senere. Den nederste delen av veggen var temporær lovlig vegg, mens den øvre delen ble bemalt av seks malere fra Oslo. I 2003 laget også Dolk sin første stensil i Melbourne og i løpet at 2004 dukket hans verk opp i Bergen. De neste årene kom flere og flere kunstnere til. Noen av dem var Pøbel, Aram og Mir som hadde flere sjablongverk ulovlig oppsatt, men som regnes som klassikere spredt rundt i Bergen.

Rundt 2010 dukket Argus opp. Han var blant Bergens mest aktive stensilkunstnere i en rekke år og hadde et reflektert forhold til egen kunst, som han gjerne utdypet på bloggen sin. Argus er glad i motiver som ikke har en klar tolkning, selv om han også kan ta i bruk enkle og umiddelbare motiv. I 2013 begynte han å eksperimentere med en geometrisk stencilteknikk inspirert av russisk konstruktivisme fra starten av 1900-tallet.

Gatekunsten i Bergen er preget av en at kunstnerene har dannet mer eller mindre løse fellesskap. I 2012 laget JohnXC et felles møtepunkt for gatekunstnere i Bergen. Kunstnerkollektivet fikk navnet Bergen Street Art, og var opprettet etter inspirasjon fra lignende i andre land. Gjennom samarbeid med Chris Stain og Josh Macfee fra JustSeeds i Brooklyn, lærte JohnXC å verdsette det å være i et gjensidig forhold. Mangelen på et slikt kollektiv på Vestlandet, samt samarbeid med kommunen om deres kulturpolitiske plan for graffiti og gatekunst i perioden 2011-2015, ble til ideen om et samlingspunkt for bergenske gatekunstnere.[1] [2]

Dette gjorde det mulig med besøk fra utlandet. Noen av gjestene var C215, Gaia og Jaz.

Bergen kommune

I 2000 besøkte Banksy musikkmiljøet i Bergen. I løpet av det tre dager lange oppholdet malte kunstneren fem eller seks ulike bilder på bygninger i Bergen sentrum. Bildene ble imidlertid sett på som forsøpling, og ødelagt av kommunen.

Sitat - Vår oppgave er å holde det rent og pent. På det tidspunktet var det ingen som visste at graffitibildene skulle bli så verdifulle.

- Det er lett å være etterpåklok, men hadde vi visst det vi vet i dag, hadde jeg nok gått inn for vern. Det er trist at de er borte.

Sitat
Henning Warloe

Heldigvis så Bergen kommune etterhvert det formålstjenlig å støtte heller enn å motarbeide disse ulike kunstuttrykkene som går under samlebetegnelsen gatekunst, noe som gjorde at vi i dag debatterer hvordan vi skal ta vare på kunstverkene heller enn hvordan vi skal få mennesker til å slutte å lage kunst i gatene. Holdningen har vært at en dialog med graffiti-miljøet vil ha stor betydning for Bergen, og at det må skapes rom for både permanente og temporære graffitivegger, samtidig som klare tiltak må iverksettes mot den ulovlige graffitien.[3]

Sitat Bergen skal være et toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og internasjonal sammenheng. Premissene for arbeidet med graffiti og gatekunst skal styres av uttrykkenes visuelle og uttrykksmessige egenart. Sitat
Bergen kommune

Feltet graffiti og gatekunst er tatt inn i planen for det profesjonelle kunstfeltet. I forrige planperiode ble dette feltet ivaretatt gjennom planen «Graffiti og gatekunst i kulturbyen Bergen 2011 – 2015». Gjennom planperioden har graffiti og gatekunstmiljøet i Bergen utviklet seg i positiv retning hva gjelder kvalitet, kompetanse, fagmiljø, synlighet og internasjonal relevans. I den nye kunstplanen vurderes det derfor som formålstjenlig å inkludere graffiti og gatekunst som et eget kunstfelt innenfor det profesjonelle kunstlivet. [4]

Kommunen har i en tiårsperiode tilbudt lovlige vegger til byens graffiti- og gatekunstnere som en anerkjennelse av det kunstneriske uttrykket. I sentrum er den lovlige veggen på Sentralbadet helt grunnleggende for miljøet.

Sitat Økonomi, produksjon og visningslokaler

Lovlige vegger, prosjektstøtte og gode rutiner for avfallshåndtering er avgjørende for at feltet skal kunne utvikle seg og bidra positivt til byens visuelle profil. Bergen kommune skal i perioden 2018-2027:

  • Øke avsetningen til prosjektmidler til graffiti og gatekunst, som skal gå til prosjekt, materialstøtte, drift og lokaler, i tråd med feltets ambisjoner og nivå.
  • Stille til rådighet en ny, større lovlig vegg i Bergen sentrum, som erstatter veggen på Sentralbadet.
  • Arbeide for å stille til disposisjon flere mindre, offentlige vegger i sentrum, og oppfordre til å ta i bruk mindre, private vegger, med tillatelse
  • Sørge for at alle lovlige vegger er merket slik at det er tydelig at den er godkjent for graffiti og gatekunst
  • Stille til disposisjon korrekt avfallshåndtering og punkteringsmulighet for spraybokser ved alle lovlige vegger

Produksjons- og kompetansemiljø

Kommunen skal være et bindeledd mellom aktørene som tilrettelegger for at et mangfold av stemmer får drive profesjonell kunstnerisk virksomhet innen graffiti- og gatekunst. Bergen kommune skal i perioden 2018-2027:

  • Styrke dialog mellom feltet, nettverksorganisasjonen VISP og de etablerte galleriene
  • Bidra til positiv og effektiv dialog mellom aktørene og ulike offentlige instanser om bruk av vegger
  • Støtte tiltak for likestilling og rekruttering av kvinner til miljøene

Formidling

Feltets frie karakter skal videreføres ved at kommunen skal lytte til feltets egne initiativ til formidling. Kommunen skal sikre at gatekunst dokumenteres på sjangerens egne premisser. Bergen kommune skal i perioden 2018-2027:

  • Støtte etableringen av en gatekunstfestival og andre formidlingstiltak initiert av feltet
  • Støtte nye tiltak for dokumentasjon av gatekunst, som legger vekt på sjangerens særlig forgjengelige natur, og verkenes utvikling over tid.
Sitat
Bergen kommune

Politi

Graffiti utenfor Kode 4 i Bergen 2014

I 2007 var det mye tagging spesielt ved Danmarksplass. Det var særlig tre signaturer som gikk igjen: BLO, TSA OG SAKO. Politiet la ned et nitid arbeid for å finne dem som sto bak skriveriene. De intensiverte overvåkingen, og drev spaning om kveldene og nattetid. Etter hvert fikk de gjennom- slag i etterforskningen. fikk frem et navn på en mistenkt, og begynte å nøste derfra. Så ble de ulike signaturene knyttet til de mistenkte i saken. Etter en stund kom det også noen tilståelser. Til slutt ble det tatt ut siktelse mot et crew på fem. Det ble fengsel og bøter. Politiet ville gi ungdommene et klart signal om at dette ble ikke tolerert.

Sitat - Man må skille mellom graffiti og tagging. Mens graffiti er en internasjonalt anerkjent kunstform er det ingen tvil om at noen bokstaver og kruseduller med spraymaling ikke er kunst, sier byråden. Sitat
Henning Warloe

Bergen er den første byen i Norge som har utarbeidet en egen handlingsplan for å tilrettelegge for graffiti og gatekunst. Denne planen er laget i samarbeid med kunstnerne selv. Gjennom en slik dialog ønsker Bergen å tilnærme seg en sammensatt løsning, hvor de har nulltolleranse på graffiti og gatekunst på offentlig- og privat eiendom, men som likevel bare fjernes ved bruk av skjønn i enkelte soner. Samtidig ønsker Bergen å tilrettelegge for flere lovlige vegger og å gjøre lovlig andre objekter i byrommet, samt øke den tekniske kompetansen gjennom workshops.

Det kan se ut som gatekunstneren i Bergen har et godt forhold til politiet. Ansatte i politiet er også interessert i gatekunst, men vil male på lovlige vegger.[5] I Bergen har det aldri vært kultur i kontrollapparatet for et intensivt arbeid for å bekjempe gatekunst derfor fremstår miljøet som mindre lukket. Normen blant gatekunstnere er dessuten å la trebebyggelse, verneverdige, vernede og religiøse bygninger i fred.

Ut fra de positive erfaringene med «Femte veggen» ble det arrangert tverretatlige møter mellom ulike avdelinger i kommunen, politiet og graffitimiljøet. Her ble det skissert forslag til hvordan Bergen kommune videre skulle utarbeide en plan for lovlig graffiti. Bergen kommune vil likevel bruke overvåkning, anmeldelser og straff som virkemiddel mot ulovlig graffiti som avklares nærmere i samarbeid med politiet, basert på erfaring fra andre byer.

Det har vært noe tagging i Bergen.[6][7] Det har vært pågripelser for slik aktivitet noen ganger.[8] Det er noen signaturer som går igjen, og en av personene ble tatt for flere forhold, blant annet tagging av Fløybanen.[9] Det kan se ut som det er taggere og ikke gatekunstnere som utfører uønsket tagging.[10]

Veivesenet

Dolks bilde av ordfører Friele i Bergen ble overmalt 28 august 2007 av Statens veivesen
Foto: Tone Bratland Åkra Streetart Bergen
Sitat – Vi skal ta alt. Vi må ofte jobbe om natten fordi mange kommenterer og protesterer mot arbeidet vi gjør.

–Det er synd at vi tar bort det som er fint også. Det burde vært mulig å finne en gyllen middelvei.

– NCC har bare gjort jobben sin i henhold til kontrakten. Vegvesenet bruker store ressurser hvert å på å fjerne ulovlig graffiti, ikke bare i under-ganger, men også på murer og i venteskur.

Sitat
Statens veivesen

Gatekunst oppfattes av de aller fleste som et positivt innslag i gatebildet. Unntaket er Statens Vegvesen, som regelrett har gått til krig mot gatekunsten. Dersom en av deres «vegger» blir dekorert, er de straks på pletten med gråmaling og bred pensel, det har vært en evig kamp. Statens Vegvesen skjuler seg bak at gatekunsten kan være trafikkfarlig.

Mesta er selskapet som har ansvar for alle riks- og fylkesveier i Stor-Bergen på oppdrag fra Statens Vegvesen. I dette ansvaret ligger altså fjerning av graffiti, der Statens vegvesen har null toleranse og Mesta må fjerne innen korte frister.

I 2007 fjernet NCC Friele-grafittien av Dolkunder Smørsbroen på oppdrag av Vegvesenet, og flere reagerte på at det ble fjernet.

Det er blitt malt over mye under Gamle Nygårdsbro.[11]

Statens vegvesen ønsker i utgangspunktet ikke tagging, graffiti eller gatekunst på installasjoner og konstruksjoner.

Sitat Vi har nulltoleranse for slike ting, og det ligger i driftskontraktene at entreprenør skal fjerne dette innen ganske kort tid - ett døgn - etter at det oppdages.

— Hvis noe skal skje på eller ved installasjonene, skal det søkes om, slik at man kan få en vurdering og en eventuell aksept. Hovedinnstillingen er at vi tar slike ting vekk.

Sitat
Statens Veivesen

Kampen for kunsten

Argus

DEAR MR. BUREAUCRAT
Foto: Argus
GRÅ
Foto: Argus
IF GREY IS ALL THEY WANT
Foto: Argus
FLOOR EXERCISE – ON THE WALL
Foto: Argus

Argus reagerte på all gråmalingen der hans verk ble overmalt omtrent med en gang de var kommet opp. Han skrev en rekke innlegg på bloggen sin for å få frem sin mening om «vesenet»

Sitat Dear Mr. Bureaucrat of the road authority.

Every once and again you exhibit your love for the colour grey. (I’m not sure if grey actually count as a colour, but I will not trouble you in your busy workday with this. Just for the sake of argument we accept grey as a colour). I guess it goes without saying that grey is the colour of bureaucracy, particularly one like yours handling concrete and asphalt. Your working days are probably not especially bright, so neither should the colour of your standard be. To you, grey obviously is the new black. I’ll try to conduct myself accordingly. This inquiry is about the acceptable shade of grey. Because to me it sounds fair that if I paint your walls in an acceptable shade of grey, then you can let it be and not buff it, right? So having painted here (photograph enclosed*) in assorted shades of grey, could you please point out the unobjectionable ones? Or if you are not inclined to answer this inquiry by letter, please only paint over the unacceptable ones. Then I will know by fiat which shade(s) to use next time.

Since I am already writing to you, could I be so bold as to make a suggestion. If you when sitting at your computer or lunch table, turn on some reggae (loud), google “fractal geometry” and look at the images popping up on your screen, brew yourself an herbal tea, and close those spread-sheets of yours, you could come to realize that the world of roads and infrastructure don’t have to be all grey. You would probably not go for anything as daring as bright red or yellow at first (that comes with experience), but how about an earth palette, a pale purple, or a light green?

Sincerely,

the street artist

Sitat
Argus[12]
Sitat I’ve painted on this wall on several occasions. I’ve tried with monochrome black and greys.Even greys that are so close to the Road authority’s own that the image hardly was visible. With this one I’ve tried to incorporate the grey as support to show through as the mid-tone. No doubt this also will be buffed – hopefully it’ll last a few months – and that’s ok. Even though I love to see old street art wither and fade away, street art still works best when fresh. Its like the picture on your living room wall, after some time you don’t really see it for what it is any more. It blends into the general background. Anyway next time the wall is buffet I’ll go for a real colour explosion Sitat
Argus[13]
Sitat This is another follow-up on this and this and this and this and this and this and this – at least. Nowadays they repaint the wall within days – why I have no idea. We have road standards equivalent of Albania, but hey why not spend the maintenance budget on hiding street art behind layers upon layers of fabulous concrete grey. Sitat
Argus[14]

AFK

Awakening – oppvåkning,
N CASE OF EMERGENCY BREAK THE SYSTEM.

AFK satte opp et naturtro bilde av en sovende baby under Smørsbroen. Kunstverketvar delt i tre, ett bilde i hver bue i muren. Awakeningoppvåkning, og var ment å vekke folks nysgjerrighet og å forberede dem på oppfølgeren. Da Statens Vegvesen malte over hele kunstverket etter noen dager klarte AFK også å vekke folks forargelse – mot Statens Veivesen. Kunne ikke bildet få stå? Det var et blikkfang som vekket begeistring og berettiget oppmerksomhet blant forbipasserende.

Ikke lenge etter at Veivesene malte over babybildet kom et todelt kunstverk: In Case of Emergency Break the System

Sitat Are you awake yet?

I think most of us are deeply concerned about the world we leave for our children. Still everyday, we let ourselves be manipulated by the capitalisticconsumeragenda which prefers us to spend our time on braindead reality tv and hedonistic pleasures. We are constantly subjected to new fears . We are led to believe that whistleblowers are the enemy. The corporatemedia has been spinning us long enough! Not untill we all understand that the real war is the quiet one being waged against our consciousness and that the weapon is the concealment of truth, will we bring down the beast and let humanity #thrive again. It is up to us the people to make a change . Start paying attention to wikileaks and explore alternative news sources. Get informed about freeenergy and beware of disinformation . Bank locally and resist the creditcard trap. Rise above the money, laws , order, obligations or dogma you are obeying and start using your heart and some balls to make your choices . We need to reclaim this planet from the corrupted few and back to the masses of you! -concerned citizen.

Sitat
AFK
Sitat Dette verket er en melding om at folk må tenke selv. Være mer kritiske til massemedier, maktkonsentrasjon og moderne teknologi Sitat
AFK
Sitat Det er et større bilde der ute enn bare de glossy greiene vi ser på TV, men folk flest bryr seg ikke, de orker ikke bryet med å se dokumentarer som setter spørsmål ved oppleste sannheter. De fleste vil helst bare se serier på Netflix Sitat
AFK

Noe nytt?

Trivium

Overmalingen av babybildet fikk byrådet til å reagere.

Sitat Byrådet vil be Statens vegvesen om å slutte å male over betydelig gatekunst. I helgen ble den sovende babyen på veggen under Smørsbroen i Bergen sentrum fjernet. Sitat
NRK:[15]
Sitat Gatekunst er et satsingsområde for Bergen. Det er derfor veldig uheldig når denne type kvalitetskunst blir fjernet, uten at man en gang som et minstemål har mulighet til å sikre seg at det er skikkelig dokumentert og om mulig tatt vare på Sitat
Anna Elise Tryti

Og de fikk svar fra Veivesenet:

Sitat Våre rutiner er ikke hogget i stein. Jeg ser ikke bort fra at vi kan få til en avtale der vi bevarer kunsten og samtidig har kontroll med det. Men vi må få inn søknader slik at vi kan vurdere om kunstverkene kan stå, det har jo blant annet å gjøre med trafikksikkerhet. Sitat
Statens Vegvesen

Høsten 2018 kom «The Trivium» malt på samme sted som «Awakening» Bildet har fått stå.

Kunst og kunstnere

Gatekunst er blitt brukt som en betegnelse som omfatter alle stilarter. Street Art, er preget av større frihet og er lettere tilgjengelig for folk flest enn tradisjonell graffiti. Felles for mange av disse uttrykkene er at det tidkrevende arbeidet med selve utformingen gjøres før oppføring, slik at det går raskere å oppføre dem i store opplag. Målet er ofte å skape undring, stimulere til nysgjerrighet eller stille spørsmål ved politiske og sosiokulturelle forhold, da særlig til kommersialisme og kapitalisme. Mens det tradisjonelle graffitimiljøet er kjent for å være svært maskulint og dominert av unge menn, er utøvere av Street Art gjerne noe eldre, kvinneandelen synes høyere og flere av utøverne studerer innen det visuelle fagområdet.

Dette er også tilfelle i Bergen. Beboerne har ofte blitt svært glade i kunsten som er blitt oppført, også det som er gjort ulovlig. Dette har resultert i at flere verk nå har blitt beskyttet med pleksiglass av kommunen. Gatekunsten skaper også offentlige debatter hvor både politikere, beboere og kunstnerne selv bidrar.

Utøverne har som oftest sin signatur. Noen kobler denne til sitt virkelige navn, mens andre hegner om sin anonymitet. En av grunnene til at noen vil være anonyme er at de da er friere til å ytre sin mening og kritisere samfunnet. En annen at de ønsker å skille den kunstneriske virksomheten fra familie og privatliv. Som anonym er en også mer beskyttet fra hets og hatefulle bemerkninger. Noen av kunstnerene lever at sin kunst. Noen har andre yrker og ønsker å være anonym for å skille mellom yrke og gatekunsten.

Ivaretagelsen av gatekunst som uttrykk blir viktig for å ivareta ytringsfriheten, i form av retten til å prege det bybildet man er en del av, og mulighetene til å uttrykke seg i det offentlige rom. I historisk sammenheng kan man trekke paralleller til bruk av sjablonger sprayet på offentlige vegger som politisk protest i forbindelse med krig og revolusjon. Integreringen av fysiske objekter i uttrykket, og det direkte samspillet mellom uttrykk og omgivelser gjør det vanskelig å henvise gatekunstutøvere til lovlige vegger.

I omtaler av graffiti som kunst kan en trekke paralleller til popkunst og konseptkunst fra -60 og -70-tallet som blandet inn høy- og lavkulturelle referanser. Inspirasjonen var industridesign, reklame og tegneserier. Hverdagslige, masseproduserte gjenstander ble plassert inn i en kunstsammenheng og slik gitt status som kunstobjekter. I gatekunsten er det lett å se likhetstrekk med for eksempel Marcel Duchamps kunst, der kritikken av kunstverkets tradisjonelt opphøyde status står sentralt. På samme måte som mange gatekunstnere gjør i dag, blandet også Duchamps kunst og trivialkultur gjennom sin bruk av readymade-objekter, ofte kombinert med ordspill og en subtil humor. Ut fra disse likhetstrekkene er det naturlig at utøvere innen popkunsten var de første som fanget opp estetikken i graffitiuttrykket.

I Bergen har det vært en utvikling fra svart-hvit sjablong til fire lags sjablongkunst. Gatekunstnerne begynner også å bruke akrylmaling. Kunstnerene behersker flere teknikker. Dette gjør at det blir en kunst med mye mer mangfold.

Dokumentasjon

Gatekunsten lever også sitt eget liv på Internett. Å dokumentere og fotografere verkene er viktig. De blir fotografert av andre forbipasserende og havner på nettet, i en slags virtuell galleriguide, og hvor de blir kommentert og et nytt verk skapes. Street art faller antakelig ikke under loven om opphavsrett slik som andre kunstverk.

Tidslinje

  • I 2003 ble det opprettet en graffitiflate på vestveggen av Bergen Kunsthall som het «Femte veggen» Det var seks malerstykker laget av de seks skandinaviske graffitikunstnerne Duck, Coderock, Much, Goal, Sean66 og Pay 2. En del av veggen ble malt av disse kunstnerne, deretter kunne lokale graffitimalere utfolde seg på resten av veggen. Kunsten skulle bare vare en viss tid og ble senere fjernet.[16]
  • Da Studentsenteret i Bergen var under riving, var det gitt signaler om at veggene kunne brukes til graffiti så lenge de sto. Forutsetningen var at det nye senteret skulle bli graffitifritt.[17][18][19]
  • I 2006 fikk Klostergarasjen i Bergen en graffitivegg laget av Coderock. Den viser Hedda Gabler, Peer Gynt, Solveig, Hedvig og andre sentrale Ibsen-figurer.[21]
  • Norges handelshøyskole fikk sine grafittivegger i juli 2011. Dette var et kunstprosjekt med navn «__________ capitalism?»[22]
  • I 2011 fikk Bergen en handlingsplan for graffiti og gatekunst der hovedmålet er at Bergen skal være toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og nordisk sammenheng.[23]
  • I 2012 laget street art-kunstneren JohnXC et felles møtepunkt for gatekunstnere i Bergen. Kunstnerkollektivet fikk navnet Bergen Street Art, og var opprettet etter inspirasjon fra lignende i andre land..[24]
  • I 2012 ble det satt igang et kunstprosjekt, «Elektrisk gatekunst» der Bergen kommune inngikk et samarbeid med BKK om dekorering av el-skap.[25]
  • Høsten 2012 slo en rekke bergenske gatekunstnere seg sammen for å bombe den nedlagte malingfabrikken i Damsgårdsveien. Dette var det første samarbeidet under det som skulle bli Bergen Street Art (BSA)-paraplyen.[26]
  • Den første fellesutstillingen, Legal, for bergenske gatekunstnere ble arrangert av Bergen Street Art, og holdt på USF Verftet 30. november til 7. desember 2013.[27]
  • I 2013 KUNST ENTER CONTAINER Bosscontainer ble til kunst Fire kunstnere i Bergen tok kontakt med BIR Bedrift AS med forespørsel om å få låne en godt brukt container til et kunstprosjekt. [28]
  • I 2014 fikk writere fri adgang til en stor kryssfinervegg (byggevirksomhetsskjerming) som sto utenfor KODE 4 (Bergen kunstmuseum) med samtykke både fra entreprenør og museum. Verkene blir stående under hele ombyggings-/rehabiliteringsperioden for fasaden.[29]
  • I 2014 Gatekunst for Gaza Nærmere 120 gatekunstverk donert av kunstnerne selv stilles ut på Bergen Arkitektskole. En lørdag i desember 2014 auksjoneres de bort til inntekt for proteseverkstedet i Gaza. organisasjonen Aesthetic Prosthetic i samarbeide med BART.[30] Slike aksjoner har vært holdt flere ganger.[31]
  • 2014 Skostredet Det startet i Østre med en vegg vis a vis Litteraturhuset - så bare kom det mer og mer. Skostredet er vel mer eller mindre dominert (kontrollert?) av crewene BART og etter hvert AT WALL [32]
  • 2015 Byens lengste kunstverk På veggen utenfor Det psykologiske fakultet tok AFK tak i temaet «No lost generation», som er UNICEF-prosjektet som psykologistudentene samler inn penger til. Innsamlingsaksjonen skal bidra til å gi psykososial støtte til krigsrammede barn i Syria og skape trygge og barnevennlige miljøer i en kaotisk tilværelse.[33]
  • 2016 Onsdag 6. april våknet Bergen til et nytt gatekunstverk på et av universitetets bygg. I anledning PsychAid-aksjonen 2016 har gatekunstkollektivet BART (Bergen StreetArt) og kunstneren kjent som AFK laget to bilder på veggen til Bjørn Christiansens hus i Christies gate 12. [34]
  • 2016 Byrådet i Bergen til kamp for gatekunsten. Byrådet vil be Statens vegvesen om å slutte å male over betydelig gatekunst.[35]
  • 2016 Gatekunst på BKKs nettanlegg Møllendalsveien koblingsstasjon nr. 452 fremstår i ny fargerik innpakning. Kunstnere fra Bergen Graffiti har fått tilgang til stasjonen, og resultatet er gatekunst i storformat.[36]
  • 2017 Bergen kommunes kunstplan 2018-2027 Arbeide for å stille til disposisjon flere mindre, offentlige vegger i sentrum, og oppfordre til å ta i bruk mindre, private vegger, med tillatelse. Sørge for at alle lovlige vegger er merket slik at det er tydelig at den er godkjent for graffiti og gatekunst. Kommunen skal sikre at gatekunst dokumenteres på sjangerens egne premisser. Bergen kommune skal i perioden 2018-2027: Støtte etableringen av en gatekunstfestival og andre formidlingstiltak initiert av feltet Støtte nye tiltak for dokumentasjon av gatekunst, som legger vekt på sjangerens særlig forgjengelige natur, og verkenes utvikling over tid. [37]
  • 2018 Et gatekunst prosjekt i Bergen sammen med SKUR 14 [38]
  • 2018 «Gatekunst for Palestina» og Aesthetic Prosthetic.Til proteseverkstedet, som har eksistert siden 1976 og gir ut gratis proteser og gir opplæring.[39]
  • 2019 Gatekunst på SKUR 14 Kunstnerne Air, RC, NIMI, HAREM, M.u.M, AFK, Phat Phunk og en rekke andre malte Gatekunst på SKUR 14 i perioden 10. til 19. juli 2019. Murmaleriet var over 1 200 kvadratmeter stort på sjøsiden, vegger og tak, av SKUR 14, på Holbergskaien i Bergen. Temaet var bærekraft og hav. Prosjektet var kaldt TSRB2019 Gatekunst.
  • 2019 26 juli ble det åpnet en utstilling på tre steder i Bergen, ved Lille Lungegårdsvann, på Nøstet og i Media City Bergen. We Are Millions er en stor global kampanje til støtte for den fengslede WikiLeaks-redaktøren Julian Assange, som risikerer livstid i fengsel i USA. Utstillingen var laget av kunstnerkollektivt i Bergen og viste en rekke kjente og «vanlige» personers støtte til pressefrihet og ytringsfrihet. Den hadde kunstverk av flere kunstnere.

Gallerier - Kollektiv

  • AtWall et kunstkollektiv, med artister fra hele verden med forskjellige kulturer og teknikker basert i Bergen.[40]
  • BART , startet 2013, et kunstkollektiv med base i Bergen, Norge. Vi er kunstnere, designere, arkitekter og urbane økologer. Vi fokuserer for tiden på gatekunst, video, designprosjekter og plantevegger. Med mer enn 25 artister fra England, Norge, Holland og Chile... listen fortsetter. Vi tar sikte på å etablere et mangfold av kunstverk som passer både internt og utendørs etter årstid og klima. BARTs mål fra første stund har vært å koble et større nettverk av kunstnere. Etter tjue rare år på egen hånd har vi funnet ut at vi sammen er bedre. Og hvilken glede det er![41] BART står for Bergen Art og er et gatekunstkollektiv for gatekunstnere i Bergensområdet. De har vedtatt at en tredjedel av deres inntekter skal doneres til veldedige formål.De har vært med på å arrangere gatekunstauksjon for Gaza og Syria.
  • Bergen Graffiti komité består av 4 medlemmer. Kommiteens hovedmål er å være en kommunikasjons kanal og platform for Graffiti- og Gatekunst-artister i Bergen.[42][43]
  • Bergen Street Art opprettet etter inspirasjon fra lignende i andre land ble er samlingspunkt for bergenske gatekunstnere. Samarbeidet med kommunen om deres kulturpolitiske plan for graffiti og gatekunst i perioden 2011-2015.[44] [45]
  • Galleri GEO ble etablert i 2013 og er et kunstgalleri i Bergen sentrum som jobber med både etablerte og unge, fremadstormende kunstnere innenfor samtidskunst. I 2017 ble Galleri GEO en del av Ramme Service.[46]
  • Gategalleriet er et moderne kunstgalleri med fokus på lokal gate- og bykunst. [47]
  • K galleri, Karsten Kongshavn, kunstformidler. [48][49]
  • KUBE Bergen selger kunst og arrangerer events relatert til kunst.[50]

Referanser

  1. Bergen kommune: Vil gjøre Bergen til graffiti-by
  2. Bergen Street Art
  3. Bergens Tidene: «Berømmer Bergens holdning til graffiti« besøkt 14. juli 20100
  4. Bergen kommune
  5. Bymag: Avholdt Bergens største event for ulovlig kunst
  6. Taggingen ute av kontroll
  7. Strategi for håndtering av ulovlig graffiti og tagging i Bergen.
  8. BA:Mann pågrepet for tagging på minst 16 bygg
  9. Hadde over 200 spraybokser
  10. Bymag:Bruker millionbeløp på å fjerne tagging
  11. Vegvesenet malte over gatekunst
  12. https://argusgate.wordpress.com/2013/02/20/dear-mr-bureaucrat/ DEAR MR. BUREAUCRAT]
  13. IF GREY IS ALL THEY WANT
  14. FLOOR EXERCISE – ON THE WALL
  15. Byrådet i Bergen til kamp for gatekunsten
  16. Bergens Tidende: «Fra lysmur til klagemur» besøkt 14 juli 2011
  17. Bergen Streetart
  18. BT: Her trengs litt Graffiti
  19. BT: Setter farge på byen
  20. Bergens Tidende: «Sentralbadet blir graffitivegg» besøkt 14. juli 2011
  21. Oslopuls: «Parkert graffiti»besøkt 14. juli 2011
  22. Mot veggen
  23. Vil være toneangivende senter for graffiti
  24. Kunst og kultur
  25. Mot veggen
  26. Mot veggen
  27. Mot veggen
  28. Bosscontainer ble til kunst
  29. Mot veggen: Still ut på kunstmuseet
  30. Gatekunst for Gaza
  31. Auksjonerer gatekunst for Gaza
  32. Bergen streetart
  33. Bergens Tidende
  34. UiB
  35. NRK
  36. BKK
  37. Bergen kommunes kunstplan 2018-2027
  38. ART PROJECT AT SKUR 14 ØIB
  39. Solgte gatekunst for 440.000 kroner
  40. Facebook
  41. Facebook
  42. Om komiteen
  43. At kommunen nå har satt ned en komité bestående av personer fra graffitimiljøet og at dette er folk miljøet selv kjenner som får ting gjort, mener Bergman er positivt. Svendsen er en av medlemmene i denne komiteen. Sammen med graffitiartister som Bares, Nemesis, Dilom og Dino Dikic, skal han sørge for at planen blir realisert.Graffitibyen
  44. Bergen kommune: Vil gjøre Bergen til graffiti-by
  45. Bergen Street Art
  46. Facebook
  47. Bergens magasinet
  48. K galleri
  49. Bergens Tidende
  50. Facebook

Litteratur

Eksterne lenker