Gerhard Fischer

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kong Ussia på Nidarosdomen bærer ansiktstrekkene til Gerhard Fischer. Fischer hadde høydeskrekk, og fikk hjelp av sin kone Tulla til oppmålinger i høyden - her vist på stige på statuens sokkel.
Foto: Morten Dreier

Johan Adolf Gerhard Fischer (født 12. juli 1890 i Bergen, død 1977) var en norsk arkitekt og arkeolog, sønn av arkitekten Adolph Fischer.

Utdanning

Gerhard Fischer til høyre
Foto: Frode Inge helland

Fischer studerte ved Bergens tekniske skole, Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, samt kunstakademiet i København.

Jernbanearkitekt

Fra 1916 til 1926 var Fischer ansatt ved NSBs Arkitektkontor. I denne stillingen tegnet han blant annet Notodden nye stasjon (1917), Garnes stasjon (1918), Åneby stasjon i Nittedal (1919), en rekke stasjoner langs Numedalsbanen (1919), Ljan stasjon (1923) og Bækkelaget stasjon (1923).

I 1917 ble det aktuelt med store utbygginger i forbindelse med forsterkningen av Østfoldbanen på Sørenga, Loenga og Gamlebyen. Det var fra før kjent at det var mange spor av bygninger fra det gamle Oslo i dette området. Det fantes på den tiden ingen ekspertise på middelalderens arkeologi i Norge. Det som var gjort inntil da var at arkitekter, som bygningskyndige, var de nærmeste til å dokumentere spor av hus og bygninger som ble påtruffet ved diverse større utbygginger. Som yngste arkitekt ved NSBs arkitektkontor var det Fischer som fikk som oppgave å dokumentere bygningsfunn ved de forestående arbeidene. I mars 1917 sto Fischer for første gang ute i Gamlebyen og skulle ta seg av noe som skulle vise seg å være en av de mest omfattende arkeologiske oppgavene i landet. Han var så godt som uten erfaring på feltet, og måtte lære seg faget etter hva som arbeidet bød. Etter hvert utviklet han seg som arkeolog, og skulle bli grunnleggeren av norsk middelalderarkeologi.

Konservator

I perioden 1938-1960 var Fischer konservator (senere førstekonservator) ved oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo og ledet en rekke utgravninger og undersøkelser av norske middelalderbyggverk, bl.a. Sverresborg, Utstein kloster, Hovedøya kloster, kirke- og klosterruinene i Ruinparken i Gamlebyen i Oslo, Bergenhus festning, Tunsberghus, Stavanger domkirke, Erkebispegården og Nidarosdomen.

Fischer var en pioner i den moderne bygningsarkeologien i Norge og bygget opp et fagmiljø som har ført denne forskningen videre. Han var en av de første mottagerne av St. Hallvardsmedaljen i 1956.

Biblografi

Fischer utgav bl.a. bøkene:

  • Oslo under Ekeberg 1950
  • Norske kongeborger, bd. 1 1951
  • Domkirken i Stavanger 1964
  • Domkirken i Trondheim 1965.

Litteratur

  • Blindheim, Martin, Gerhard Fischer som museumsmann, Oslo 1990