Glorie

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Glorie (lat. gloria ære) er i kunsten en markering av personers hellighet, ofte i form av en skive eller stråleglans som symboliserer guddommelig lys.

I kristen kunst har glorien vanligvis form av en gylden rund skive bak den avbildedes hode eller ring som omgir hellige personers hode,. Kristi glorie skiller seg fra andres gjennom tre markerte radier. Den pleier å kalles korsglorie, men er egentlig et treenighetssymbol.

Allerede i hellenistisk kunst finnes lysguder avbildet med strålekrans om hodet. I kristen kunst forekommer glorier fra midten av 300-tallet, først i fremstillinger av Kristus som lovgiver og dommer. I hans glorie ble ofte innlagt et kors. I tidlig kristen kunst er gloriene sirkelformet. Ved avbilding av levende, ikke nødvendigvis hellige personer er gloriene firkantet. I mosaikk brukes gull til å fremstille glorier. I eldre kunst har glorien form av en sirkelrund ring eller skive, som i loddrett stilling omgir hodet i perspektivisk forkortning. Fra renessansen blir den erstattet med en tynn gullsirkel eller strålekrans Aureola som ofte svever som en ring i vannrett stilling over hodet.


Se også