Graffiti i Norge

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Dolks bilde av ordfører Friele i Bergen ble overmalt 28 august 2007 av Statens veivesen
Foto: Tone Bratland Åkra Streetart Bergen

Fenomenet graffiti fikk for alvor sitt inntog i Norge etter at filmen Beat Street ble vist på norske kinoer i 1984. Filmen omhandlet den amerikanske hiphopkulturen, med fokus på rap, breakdance og graffiti. Hiphop var en kortvarig trend i Norge; allerede i 1986 hadde ungdom flest mistet interessen for fenomenet.

Writere i Oslo

Graffiti fra Oslo
Foto: Nina Aldin Thune
Graffiti fra Oslo
Foto: Nina Aldin Thune

En kjerne i Oslo-området var fortsatt aktiv, og norsk hiphop gikk over fra breaking til graffiti. Tidlig på 80-tallet regjerte graffitigrupper som DD II, The Crew, City Painters, United Painters og DC Artists i Oslo. Disse gruppene fokuserte først og fremst på å male piecer, mens mange unge writere startet sin graffitikarriere med å tagge. Mange av de såkalte taggerne (ca. 25-30 writere) organiserte seg i 1985 i nettverket United Taggers, som ble organisert av Raide.[1]

I 1985 dominerte signaturer fra writere som Raide, Pay 2, Shane, Reach, Lazy, BigBen, Whiz, Quint, Kazy, Ease, Trade, Fenze, Zane 2, Ralph, Basic, Dean 2, Ice 2 og Create på t-banen i Oslo. United Taggers ble etter hvert til den mindre og tettere organiserte gruppen Crime Empire.[2]

  • I 1985 åpnet Oslo Sporveier for lovlig graffiti på utvalgte t-banestasjoner. Samtidig intensiverte de vaktholdet for å hindre ulovlig graffiti.[3]
  • I 1986 satte Oslo Byråd ned en arbeidsgruppe for å kartlegge graffitiproblemet. Graffitigruppen Crime Empire erklærte en motoffensiv.[4]
  • I 1990 innledet politiet et utstrakt samarbeide med Oslo Sporveier. Skillelinjene mellom offentlige tjenestemenn og ansatte i Oslo sporveier ble mindre tydelige.[5]
  • I 1991 ble writeren Raide dømt for ulovlig graffiti på stasjoner og materiell for Oslo Sporveier, av Raide selv anslått til rundt 100 tilfeller. Raide ble dømt til 45 dager betinget fengsel, men ikke til å betale erstatning.[6]
  • I 1993 tilspisset konfrontasjonene mellom writeren Celt som da varr 15 år gammel, Oslo kommune, Barnevernet, Oslo sporveier og politiet seg. Fra referater fremgår det at Oslo sporveier førte ulovlige registre over antatte writere, noe de senere benekter.[7]
  • I 1994 ble Bit (writer) dømt for 16 tilfeller av ulovlig graffiti. Vedkommende var 17 da han ble tatt og det ble foretatt husundersøkelse med beslag i familiens fravær. Han ble dømt til åtte måneders betinget fengsel og 95 000 kr i erstatning.[8]
  • I 1995 ble writeren Amel anmeldt for rundt 300 skadeverkssaker. Under trussel om fire ukers varetekt vedgikk vedkommende de påståtte forholdene. I rettssaken året etter ble han dømt til ett års fengsel, hvorav seks måneder ubetinget, 225 000 kroner i erstatning for 132 graffititilfeller og medvirkning til vold. Under saken ble tidligere forhold anmeldt på nytt og enkeltelementer trukket ut som egne anmeldelser. Aftenposten Aften stilte på lederplass spørsmål om ikke dommen varr for lav etter at Oslo kommune hevdet å ha hatt 50 millioner i utgifter på fjerning av graffiti, og Oslo sporveier angir et tilsvarende beløp.[9] Dommeren kritiserte under saken Oslo sporveier for mangelfull dokumentasjon av tap.
  • I 1995 ble writeren Celt arrestert av politiet og fremstilt for fire ukers varetekt. Celt ble sittende 141 dager sammenhengende i varetekt før han ble myndig. Av de 166 opprinnelige tiltalepunktene for graffiti ble 32 frafalt under saken, blant annet et tilfelle som ble påstått å ha funnet sted på Blindern, men som av Celt blir plassert i København. Han blir dømt til å betale en erstatning på 168 850 kr som skal betales ned med 500 kr per måned i to år, hvoretter hele restbeløpet skal nedbetales. En nedbetaling på 156 850 kr midt i studietiden finner retten «ikke spesielt tyngende».[10]
  • I 1996 ble Ceel og Rem dømt for henholdsvis fire og ni tilfeller av graffiti. Ceel ble ilagt en erstatningsdom på 160 690 kr og sju måneder betinget fengsel, Rem en erstatningsdom på 113 511 kr og fem måneder betinget fengsel.[11]
  • I 2000 innledet byrådet i Oslo en nulltoleranselinje mot graffiti. Alle lovlige vegger ble nedlagt, og kunstutstillinger med offentlig støtte ble forsøkt stengt.[12]
  • I 2006 ble et privat forslag fra Rune Gerhardsen om lovlige graffitivegger i Oslo nedstemt, men de bydeler som selv ønsker det kan etablere lovlige graffitivegger.[13]
  • Oslo Graffiti 1984-2008 tar for seg en stor del av Oslos graffitihistorie og er viktig dokumentasjon.[14]
  • I 2012 bel Oslo kommune kritisert av Øyvind Holen og Mikael Noguchi for den harde linja myndighetene har ført mot graffiti som fører til at det er den møkkete, kjappe og innadvendte tagginga som har overlevd i Oslo.[15]

Writere i Bergen

«5.veggen» Graffiti på Landmark, Bergen Kunsthall i 2003 - 2004
Foto: Nina Aldin Thune
«Art in your face!» på Sentralbadet i Bergen. Veggen er i stadig utvikling noe forsvinner og nye bilder males.
Foto: Nina Aldin Thune
Klostergarasjen i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune

I Bergen har det vært en del prosjekter hvor graffitikunstnere har fått lov å utfolde seg på lovlig vis. Holdningen har vært at en dialog med graffiti-miljøet vil ha stor betydning for Bergen, og at det må skapes rom for både permanente og temporære graffitivegger, samtidig som klare tiltak må iverksettes mot den ulovlige graffitien.[16]

  • I 2003 ble det opprettet en graffitiflate på vestveggen av Bergen Kunsthall som het «Femte veggen» Det var seks malerstykker laget av seks skandinaviske graffitikunstnere Duck, Coderock, Much, Goal, Sean66 og Pay 2. En del av veggen ble malt av disse kunstnerne, deretter kunne lokale graffitimalere utfolde seg på resten av veggen. Kunsten skulle bare vare en viss tid og ble senere fjernet.[17]
  • Da Studentsenteret i Bergen var under riving, var det gitt signaler om at veggene kunne brukes til graffiti så lenge de sto. Forutsetningen var at det nye senteret skulle bli graffitifritt.
  • I 2006 fikk Klostergarasjen i Bergen en graffitivegg laget av Coderock. Den viser Hedda Gabler, Peer Gynt, Solveig, Hedvig og andre sentrale Ibsen-figurer.[19]
  • NHH fikk sine grafittivegger i juli 2011. Dette var et kunstprosjekt med navn «__________ capitalism?»[20]
  • I 2011 fikk Bergen en handlingsplan for graffiti og gatekunst der hovedmålet er at Bergen skal være toneangivende senter for graffiti som uttrykksform, både i norsk og nordisk sammenheng.[21]
  • I 2012 laget street art-kunstneren JohnXC et felles møtepunkt for gatekunstnere i Bergen. Kunstnerkollektivet fikk navnet Bergen Street Art, og var opprettet etter inspirasjon fra lignende i andre land..[22] [23]
  • I 2012 ble det satt igang et kunstprosjekt, «Elektrisk gatekunst» der Bergen kommune inngikk et samarbeid med BKK om dekorering av el-skap. [24]
  • I 2014 under oppussing av KODE 4 ble gatekunstnere invitert til å male på gjerdet rundt byggeplassen.[25]

Writere i Norge

Se også

Referanser

  1. Holen, Øyvind; Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap , Oslo 2004
  2. Holen, Øyvind; Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap , Oslo 2004
  3. Holen, Øyvind; Hiphop-hoder Fra Beat Street til bygde-rap , Oslo 2004
  4. Graffitipolitikk eller graffitiproblematikk? en oversikt over kommunale dokument finnes på side 51-52
  5. Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  6. Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  7. Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo «BB (navnet på en av de mest kjente graffitijegere i Sporveien, ch) Oslo Sporveier som også kartlegger tagg-virksomheten fortalte at han har en egen bok for NN fra 1.12.92 – frem til i dag. Dette viser at han er meget aktiv. BB startet med kartleggingen 1984/1985. Sist gang NN ble tatt var i forrige uke da han tagget på en t-banestasjon. Han ville ikke utelukke at skade-omfanget til NN i Oslo kunne komme opp i nærmere 10 mill. Dette ble også bekreftet av Jens Harald Kongsnes» (Fra politirapporten gjengitt i publikasjonen)
  8. Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  9. Aftenposten Aften 7. februar 1996. «Når taggeren ifølge forsvareren er fornøyd med dommen, og spesielt med den kraftige reduksjonen i erstatningsansvaret, må denne innvendingen være høyst relevant.»
  10. Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  11. Cecilie Høigård, Gategallerier, Pax Forlag, 2007, Oslo
  12. Graffitipolitikk eller graffitiproblematikk? en oversikt over kommunale dokument finnes på side 51-52
  13. Privat forslag fra Rune Gerhardsen (A) om lovlige grafittivegger besøkt 14. juli 2011
  14. Oslo Graffiti 1984-2008
  15. Klassekampen: «Subkultur på boks»
  16. Bergens Tidene: «Berømmer Bergens holdning til graffiti« besøkt 14. juli 20100
  17. Bergens Tidende: «Fra lysmur til klagemur» besøkt 14 juli 2011
  18. Bergens Tidende: «Sentralbadet blir graffitivegg» besøkt 14. juli 2011
  19. Oslopuls: «Parkert graffiti» besøkt 14. juli 2011
  20. Paraplyen, Internavis for NHH besøkt 15. juli 2011
  21. Bergen Kommune: «Vil være toneangivende senter for graffiti»
  22. Bergen kommune: Vil gjøre Bergen til graffiti-by
  23. Bergen Street Art
  24. Bergen Kommune: «Elektrisk gatekunst»
  25. BA: «Vil forstyrre og forbløffe publikum»

Litteratur

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Graffiti i Norge.