Grand Hotel Terminus

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Grand Hotel Terminus
Terminus.2.jpg
Bergen Foto: Nina Aldin Thune
Byggeår:  1928
Adresse:  {{{adresse}}}
Byggherre:  {{{byggherre}}}
Arkitekt:  Fredrik Arnesen, Arthur Darre Kaarbøe
Funksjon:  {{{funksjon}}}



Grand Hotel Terminus ligger i Zander Kaaes gate 6, Bergen, like ved Bergen stasjon.

Det nyklassisistiske hotellet er tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbøe og åpnet som representasjonshotell til Landsutstillingen i Bergen i 1928.

Arkitektene Arnesen & Darre Kaarbø fikk Houens fonds diplom for Grand Hotel Terminus i 1929 og bygget er i dag fredet.

Freding

Hotellet ble forslått fredet i 1995, som landets første byhotell. Et planlagt tilbygg ble i 1997 tegnet av CODE arkitekter. Det utløste en intens debatt om ny arkitektur i Bergen. Hotellet ville bli stående som «et brøl i bybildet», mente en debattant i Bergens Tidende. Det ble videre hevdet at annekset ville «stå og prale», og at «dette er et overlagt drap på det gamle representasjonshotellet Grand Hotel Terminus». Planene høstet også begeistring.

Den 4. oktober 2012 ble Grand Hotel Terminus fredet som et fremragende eksempel på moderne hotellarkitektur fra det 20. århundre.

Drømmen om et kontinentalt luksushotell

Grand Hotel Terminus ble bygget som et direkte resultat av bybrannen i Bergen i 1916. Flammene gjorde 3000 mennesker husløse, etter at det hadde tatt fyr i en sjøbod i Strandgaten ved Muren. 400 bygninger ble lagt i aske, blant dem hotellene Holdt’s, Metropol, d’Angleterrre og Victoria. 600 hotellsenger forsvant. Det utgjorde mer enn halvparten av byens samlede hotellkapasitet. Hotel Norge, etablert i 1885, var også en stund truet av flammene.

Allerede i 1914, før jobbetidens eksesser og to år før bybrannen, hadde Bergens Hotelkompagni AS reist en kapital på 1,5 millioner kroner på Bergen Børs for å utvikle fremtidige hotellprosjekter. Kristofer Diedrich Lehmkuhl, som hadde vært statsråd i 1905-regjeringen og nå var direktør for Det Bergenske Dampskibsselskap (BDS), hadde i årevis engasjert seg for at Bergen skulle få bygget hoteller til erstatning for dem som gikk tapt i bybrannen. En nordisk arkitektkonkurranse ble utlyst. Giganthotellet skulle ha 300-400 luksusværelser, de fineste restauranter og bekvemme barer. Blant navneforslagene var Terminus, Grand Hotel og Armoire des Hotel Royal Nouveau. Med freden etter Første verdenskrig kom en brå oppvåkning og en påfølgende økonomisk nedgangstid, og ideen om luksushotellet i Bergen ble lagt på is.

Skiftende eierskap

I 1921 ble Bergen Folkehotell (i dag Hotell Rosenkrantz) bygget for å avhjelpe den store mangelen på overnattingsplasser i Bergen. Det ble tegnet av Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø. Bergens Hotelkompagni arbeidet videre med planene om et ambisiøst hotell av internasjonalt format, men nå innenfor en mer realistisk kostnadsramme. I 1918 sikret selskapet seg tomten det til slutt ble bygget på.

Grand Hotel Terminus skulle bygges på eiendommen til Anna Jebsens Minde, barnehjemmet stiftet av industrimannen Peter Jebsen og konen Anna, samt noen andre kvinner i 1877. Barnehjemmet flyttet i 1924. Det lå ved siden av Zander Kaaes Stiftelse for eldre trengende, opprettet av kjøpmann Zander Kaae i en senbarokkbygning fra 1700-tallet.

  • Aksjeselskapet Grand Hotel Terminus ble konstituert i 1924. Aksjonærene var Norges Statsbaner, Norsk Spisevognsselskap, Det Bergenske Dampskipsselskab, Den Norske Amerikalinje, Bergens Privatbank og Hansa Bryggeri. De tegnet seg for 750.000 kroner av en samlet aksjekapital på 1,2 millioner kroner. Resten av aksjekapitalen ble fremskaffet gjennom en offentlig emisjon. Hotellet var beregnet å koste vel 2,1 millioner kroner.
  • Grand Hotel Terminus og Hotel Norge gikk i 1930 sammen i driftsselskapet De Forenede Hoteller.
  • To dager etter at den tyske krigsmakten invaderte Norge 9. april 1940, ble Grand Hotel Terminus annektert. På grunn av den høye standarden, ble hotellet snart hovedkvarter for de tyske styrkene som inntok Bergen.
  • De Forende Hoteller solgte Grand Hotel Terminus til interesseselskapet Bergens Misjonshotell i 1959. Hotellet ble da et avholdshotell, og en lang nedgangsperiode for hotellet begynte.
  • Magne Hisdal kjøpte Grand Hotel Terminus i 1992. To år senere fikk hotellet igjen alkoholservering. Hustruen Solveig Hisdal designet et servise med bruk av interiørdetaljer fra hotellet. Dette er stadig i bruk.
  • Familien Smørås overtok hotellet i 2006, og startet en ambisiøs renovering for å bringe hotellets opprinnelige prakt frem igjen. Rom for rom er blitt pusset opp. Kvalitetene fra det opprinnelige interiøret ble hentet frem, samtidig som nye og nøye utvalgte elementer er føyd til (som glass fra Murano og kopier av hotellets gamle lampeoriginaler – som såvidt unnslapp å havne i en avfallscontainer)
  • Familien Smørås eier også Augustin Hotel i Bergen, og i likhet med dette står også Grand Hotel Terminus utenfor de store hotellkjedene. Begge hotellene er medlem i De Historiske Hotel og Spisesteder.

«Helt frapperende»

Arkitektene Arnesen og Darre Kaarbø gjorde en studiereise i flere europeiske land for å hente inspirasjon til Grand Hotel Terminus. Hotellet skulle bli av internasjonalt format. De to arkitektene beskrev selv nøkternt det storslagne hotellet slik: «Det innvendige utstyr er enkelt, men solid».

Da hotellet åpnet i 1928, skrev Bergens Tidende at byen har med Grand Hotel Terminus «fått et hotell som øiensynlig bygger paa de bedste utenlandske forbilleder, klokt tillempet efter norske forhold». Tittelen på avisens forside gikk over alle seks spalter, og erklærte at «Grand Hotel Terminus aapnet sine porter imiddags». Eksperter mente at dette var landets mest stilfulle hotell. Perspektivet man fikk da man trådte inn i hallen gjennom hovedinngangen var ifølge avisen helt frapperende. «Det stjernehvælvede tak i trappeforhallen er smukt konstruert og vakkert i utførelse». Vinduene i peisestuen hadde store katedralglasruter. Parkettgulvet ble bemerket. «Rummet er pragtfult belyst i krystal».

Bygget er i sien helhet oppført i jernbetong og murverk, fundamentert på fast fjell. Første etasje dekket cirka 1400 kvadratmeter, de øvrige av de fem etasjene var hver på cirka 800 kvadratmeter. I første etasjes representative rom, er dører, paneler og delvis tak utført i mørkt, patinerte eiketre. Vestibyler, korridorer og trapper er belagt med skifersten fra Voss. Taket ble tekket med rustskfier fra Otta. Gjesteværelsene ble tapetsert med tapeter fra Norsk Brukskunst, i fire fargetoner.

Møbelkunstneren Knag

Den anerkjente møbelkunstneren Christopher Severin Knag laget alle møblene (unntatt sengene) til hotellet. Han brukte eik og bøk. Han var regnet som en av landets fremste møbelsnekkere, og var først særlig etterspurt for sine møbler i tidens nasjonale, historiske stil. Så kom jugendstilen og en avansert bruk av intarsia. Knag gjorde mange studiereiser til Tyskland, Storbritannia og Frankrike. Han anvendte kun det beste trevirke han kunne få fatt i. Mye importerte han fra utlandet, som russisk eik. Den mente han var bedre enn alt som kunne skaffes i Norge.

Knag var inspirert av både den engelske Arts and Crafts-bevegelsen, William Morris og den franske kunsthåndverkeren Émile Gallé. Da jugenstilen gikk av mote, konsentrerte Knag seg om stilkopier i blant annet rokokko og barokk – alt utført i høyeste håndverksmessige kvalitet. Ved en utstilling i Christiania i 1909 skrev Christian Krohg om Knag-møblene: «Dette henhørte ikke under det vage Begrep Kunstindustri. Dette var Kunst».

Kun håndverkere fra Bergen ble brukt til byggingen og innredningen av hotellet. Moderniseringsraseriet som for alvor fikk vind i seilene på 1960-tallet, sørget for at en del av Knags møbler ble kastet ut av Grand Hotel Terminus. Men mye er bevart.

To piccoloer

Da Hotel Grand Terminus åpnet dørene, var en en stor tjenerstab på plass. Ønsket man nypussede sko, kunne disse plasseres utenfor døren om kvelden. Så stod de skinnende blanke på plass neste morgen. Resepsjonen hadde to piccoloer i uniformer, og en heisfører. Når større reiseselskaper – som oftest tyske eller britiske – var ventet til hotellet, reiste en medarbeider til Voss med nøkler og navnelister, slik at gjestene ved ankomst i Bergen kunne spasere rett opp til sine respektive rom.

Roald Amundsen på Grand Hotel Terminus

Den italienske generalen Umberto Nobile og luftskipet Italia forsvant i Arktis i 1928. Cirka 15 skip, 22 fly og 1400 mennesker fra seks nasjoner deltok i leteaksjonen etter Nobile. Etter at Roald Amundsen og Nobile sammen hadde fløyet over Nordpolen med luftskipet Norge i 1926, hadde et bittert og uforsonlig fiendskap oppstått mellom dem. Likevel ivret Amundsen etter å komme Nobile og hans menn til unnsetning.

Etter mye om og men ble en unnsettelsesekspedisjon organisert rundt Amundsen og et fransk fly, Latham 47.

Latham 47 tok av fra Normandie lørdag 16. juni 1928., og ankom Bergen om kvelden. Flyet landet på Puddefjorden klokken 21.35, etter åtte timers luftferd i sterk motvind. Det ble fortøyd ved Marineholmen. Kaptein ombord var René Guilbaud, offiser av Æreslegionen. Premierløytnant Albert de Cuverville, mekanikeren Gilbert Brazy og radiotelegrafisten Emile Valette utgjorde det øvrige mannskapet. Alle ble innlosjert på Grand Hotel Terminus, der Roald Amundsen hadde forhåndsbestilt rom.

Selv ankom Amundsen Bergen med toget fra Oslo neste morgen, spaserte over gaten og tok inn på rom 503. Sammen med Amundsen kom også kaptein Oscar Wisting og premierløytnant Leif Dietrichson. Det var knapt med plass om bord i Latham 47, så Wisting måtte ta første båt nordover fra Bergen.

Byens meteorologiske ekspertise troppet opp på Grand Hotel Terminus, medbringende de ferskeste værkart. Deretter kjørte alle ut til Marineholmen der de besiktiget Latham 47. Så var det lunch hos fru Inni Mowinckel, før mennene ved fem-tiden om ettermiddagen igjen var tilbake på Hotel Grand Terminus. I peisestuen i første etasje ble Amundsen, Guilbaud, Dietrichson og Wisting fotografert og intervjuet av Bergens Tidende.

Amundsen sier til Bergens Tidende at han er tilfreds med å komme av sted.

«Hvad er Deres mening om Nobile og hans folk?» spør avisen.

«Det er nogen kjernekarer; ikke mindst hænger mit hjerte ved dem som er med ballongpartiet, hvor der er flere av de karene fra Norgesfærden, prægtige gutter» svarer Amundsen.

Latham 47 var tungt lastet da hun tok av denne søndagskvelden fra Byfjorden i Bergen. Flyet landet ved sekstiden neste morgen i Tromsø. Nordmennene spiste middag hos apoteker Fritz G. Zappfe, mens den franske konsul sørget for franskmennene. Samme ettermiddag fløy Latham 47 nordover. Siden hørte ingen fra Amundsen, Guilbaud og resten av mannskapet på Latham 47.

Litteratur

  • «Et brøl i bybildet» av Aage Olav Sandal. Bergens Tidende, 15. januar 2009.
  • «Grand Hotel Terminus aapnet sine porter imiddags». Bergens Tidende, 20. april 1928.
  • Roald Amundsen. En biografi av Tor Bomann-Larsen. Cappelen, 1995.
  • Roald Amundsen som han var av Odd Arnesen. Gyldendal, 1946.
  • Et lite stykke Norges historie av Carl O. Gram Gjesdal. Hotel Norge, 1995.
  • Byggekunst, nr 11/1929.


Eksterne lenker