Gud Fader

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Faderen, eller Gud Fader, er i de dominerende retninger innen kristen teologi en av de tre personer i Den hellige treenighet, og for alle kristne et navn på Gud.

I kristendommen har idéen om Gud som far en helt spesiell posisjon. I tillegg til å være den som skapte verden og opprettholder den, er han også Jesu Kristi far. Gjennom Kristus oppfattes han av de fleste kristne også som en far i en personlig forstand for alle døpte. I Evangeliet etter Matteus 11, 27 sier Kristus: « Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Dette tolkes i de dominerende retninger innen kristen teologi som et tegn på at farskapet er en iboende del av Guds natur, og et evigvarende forhold. Dette farsforholdet ble styrket gjennom bønnen Jesus lærte displene, Fader vår, hvor man henvender seg til Gud først og fremst som en farsskikkelse.

Symboler for Gud

Gud Faderen er fremstilt ved flere symboler, f.eks. de greske bokstavene alfa og omega, alfabetets første og siste bokstaver «begynnelsen og slutten», ved et øye eller en hånd «Guds høyre hånd» som kommer ned fra himmelen. Særlig vanlig i middelalderen var å la Gud være representert ved en hånd. Denne fremstillingsmåten hang sammen med det gammeltestamentlige forbudet mot å lage bilder av Gud og den gammeltestamentlige forestillingen om at mennesker ikke fikk lov til å se Gud selv. Fremstillingen av Faderen som en streng og myndig patriark kan også, i motsetning til Kristus-bilder, sees på som et symbol. Den hellige ånd blir oftest symbolisert ved en due som henspiller på Jesu dåp i Jordan, men også som ild, flammer og lys pinseunderet. Treenigheten kan symboliseres ved ulike slags trekanter, trifolier (tre blad sammen) eller andre kombinasjoner av tre elementer.