Gustav Klimt

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Portrett av Gustav Klimt
Foto: Ukjent

Gustav Klimt, født 14. juli 1862 i Østerrike, død 6. Februar 1918 samme sted, var en østerriksk maler som ble kjent for sine på den tiden provoserende bilder hvor menneske blandes med mønstre og for sin bruk av bladgull i maleriet.

Liv og Virke

Gustav Klimt: Kvinnens tre livsaldre.
Gustav Klimt: Plakat.
Gustav Klimt: Portrett av Maria Munk.
Gustav Klimt: Pikene.
Gustav Klimt: Judith med hodet til Holofernes (skadet).

Gustav var den nest eldste i en søskenflokk på 7, født til en fattig familie. Klimt viste tidlig at han hadde talent, og kom inn på Kunst- og Håndtverkakademiet i Wien (Kunstgewerberschule) i en alder av 14 år. Etter hvert begyndte også broren Ernst og en felles venn , Franz Matsch, ved den samme skolen. Trekløveret var så dyktige at lærerne gav dem lov til å arbeide med sine egne prosjekter utenfor pensum, noe som førte til at de etter hvert fikk oppdrag fra utenforstående, som å dekorere rom i villaen til Nicolas Dumba. Etter hvert fant Klimt ut at offentlige oppdrag oftest utvannet hans personlige ideer. Han fikk mange dårlige kritikker, og kunsten hans ble referert til som pornografi. Han bestemte seg derfor for at han ikke lenger ville forsøke å gjøre alle til lags med kunsten sin. Som et siste stikk til sine motstandere malte han bildet ”Gullfisk”. Bilet viser en naken rødhåret kvinne som viser enden til tilskueren. Klimt skal ha ønsket å kalle bildet ”Til mine Kritikere”, men slik gikk det ikke. I 1897 var Klimt med på å starte the Association of Austrian Visual Artist, også kalt Wien Secession, en kunstnerbevegelse som hadde som mål å gi unge, ukjente kunstnere større mulighet til å stille ut sine verk, å få tidens store kunstnerne til å besøke Wien, og å få gi ut sitt eget magasin ”Ver Sacrum” (Hellig Vår).

Den gyldne Perioden

Starten på den gyldne perioden tok Klimts kritikere med storm, og han mottok mye skryt og fikk plutselig kommersiell suksess. I mange av bildene sine fra denne perioden brukte han bladgull, men den første gangen han tok i bruk denne teknikken i et bilde var når han malte Pallas Athene, som var symbolet brukt på Wiener Sezessionen. Det man tror har inspirert hans bruk av bladgull er mosaikken man finner i Wien og i Ravenna, som ligger i Italia. Selv om Athene er det første bildet han brukte bladgull i, er to av de mest kjente gyldne bildene Portrett av Adele Bloch-Bauer (1907) og Kysset (1907-1909).

I 1904 deltok han på dekoreringen av Palais Stoclet sammen med andre malere, hvorav Klimt malte spisestuen. Bygningen huset på den tiden en rik Belgisk industriherre, og er et av de største monumentene over Art Nouveau arkitektur. Klimts malerier i huset, inkludert Expectation og Fulfillment, er noen av hans vakreste dekorasjonsarbeid, og han sa selv: "Sikkert det høyeste nivået på min utvikling av ornamentet" om bildene. Mellom 1907 og 1909 malte Klimt fem lærret som avbildet sosietetskvinner ikledd pels. Hans kjærlighet til klær kommer frem i alle fotografiene han hadde av Flöge som bar på klærne hun designet.

Mens han arbeidet hjemme hadde Klimt for vane å gå rundt i lite annet enn sandaler og en kittel mens han arbeidet. Han var en privat person, og omgav seg helst bare med kunsten, familien og medlemmer av Sezession-bevegelsen. Han ungikk kafèlivet og andre kunstnere sosialt. Siden berømmelsen brakte sponsorer og velgjørere hjem til ham, kunne han se seg råd til å være kresen og holde seg til en stille tilværelse.

Malemetoden hans var langdryg og detlajert, noe som krevde at modellene hans holdt stillinger over meget lang tid. Bildene er av en erotisk natur, og selv om tegningene hans ofte viste en interresse av kvinnekroppen kun som seksuelt objekt, brukte han som Rodin, mytologi til å tilsløre dette. Siden mange av modellene hans også var prostituerte kunne han be dem om å posere i hvilken stilling som helst som han måtte ønske. Klimt var seksuelt svært aktiv, men unngikk alltid skandale og holdt seg for seg selv.

Klimt skrev aldri noe ned om malemetodene og vanene sine. Bortsett fra brev til Emilie Flöge er det svært lite å oppdrive om kunstnerens tankegang. I et skjeldent notat kalt "Kommentar til et ikke- eksisterende selvportrett" skriver han " Jeg har aldri malt et selvportrett. Jeg er mindre intressert i meg selv som subjekt for et maleri enn i andre mennesker, og spesielt kvinner... Det er ingenting spesielt ved meg. Jeg er en maler som maler dag etter dag fra morgen til kveld... Den som vil vite noe om meg... Burde se nøye på maleriene mine."

Livet og suksessen senere

I 1911 vant bildet Life and Death førsteprisen i verdensutstillingen i Roma. Moren Anna døde i 1915, og Klimt selv døde tre år senere den 6. Februar 1918 som følge av et slag og en lungebetennelse. Han ble bisatt i Hietzing gravsted i Wien og etterlot seg flere uferdige arbeider. Klimts malerier har senere innbrakt noen av de høyeste prisene for enkeltstående kunstverk noen sinne. I November 2003 ble Landhaus am Attersee solgt for 29,128,000 millioner USdollar, men dette ble snart overgått av andre Klimt malerier. I 2006 ble portrettet 'Adele Bloch-Bauer' malt i 1907 kjøpt til Neue Galerie i New York av Ronald Lauder for 135 mill. USdollar og overgikk derved Picassos 'Boy with a pipe' (solgt 5 Mai 2004 for 104 mill.) som det dyreste bildet noen gang solgt. DEn 7. August 2006 annonserte Christie auksjonshus at det skulle auksjonere de resterende fire verkene av Klimt som var gjenvunnet av Maria Altmann og hennes medarvinger etter en lang kamp mot Østerrike. 'Portrait of Adele Bloch-Bauer II' ble solgt på auksjon i November 2006 for $88 mill. det tredje dyreste maleriet solgt på auksjon på den tiden. 'THe Apple Tree I' (ca. 1912) solgt for $33 mill. 'Birch Forest' (1903) for $40.3 mill. og 'Houses in Untherank on Lake Atter' (1916) ble solgt for $31 mill. Tilsammen innbrakte de fem restituerte maleriene over 327 millioner dollar.

Stil og tilbakevendende temaer

Klimts stil gjenkjennes ved bladgullet han brukte og i de vakre fargede ornamentene, ofte en phallisk form som skjuler de mer erotiske poserende tegningene som mange av maleriene er basert på. Dette ser vi både i 'Judith' og i 'The kiss' og spesielt i 'Danaë' ET av de vanligste temaene for Klimts bilder var den dominante kvinnen, en femme fatale. Kunsthistorikere har merket seg en eklektisk rekke påvirkninger som har vært med på å definere Klimts stil, deriblant Egyptisk, Minoisk, klassisk Gresk og Bysantisk inspirasjon. Klimt hentet også inspirasjon fra Albrecht Dürers utskjæringer, Europeiske malerier fra senmiddelalderen og de japanske Rimpa maleriene. De senere verkene hans karakteriseres av at han kaster vekk sin tidligere naturalistiske stil til fordel for symbolbruk og symbolske elementer til å få frem psykologiske ideer og å fremheve kunstens "frihet" i forhold til tradisjonell kultur.

Ettermæle

Gustav Klimt hadde stor innvirkning på maleriene til Egon Schiele, som han samarbeidet med for å få bygd Kunsthalle, og for å få lokale kunstnere til å forbli i hjemlandet. Raùl Ruiz lagde en biografisk film, Klimt, med John Malkhovich i hovedrollen. Filmen hadde verdenspremiere på den internasjonale film festivalen i Rotterdam den 28. Januar 2006.

International Public Radio fortalte den 17. Januar 2006 at "det Østerrikske nasjonalgalleriet blir bedt om å returnere fem bilder malt av Gustav Klimt til en kvinne boende i Los Angeles. Hun var arvingen til en jødisk familie som ble frastjålet bildene av nazistene. Bildene er regnet ut til å være verdt 150 mill. dollar. Klimts arbeid har påpvirket mange senere kunstnere, blant annet den slovakiske kunstneren Rudolf Fila. - I animeserien Elfen Lied inneholder både begynnelse og slutt referanser til Klimts malerier; Kysset,Stoclet Frisen og Danaë. Couturedesigner John Galliano hentet sin inspirasjon til Christian Dior spring/summer 2008 haute couture kolleksjon i Klimts arbeid.

Kjente verk i utvalg

  • Klimt Universitetret i Wien, takmalerier,
  • Palais Stoclet mosaikk i Brüssel,
  • Fabe3 1883.
  • Idyll 1884.
  • Teateret i Taormina 1886-1888.
  • Auditorium i det gamle Borgteater, Wien 1888.
  • Portrett av Joseph Pembauer, pianist- and pianolærer 1890.
  • Gamle Hellas II (Piken fra Tanagra) 1890 - 1891.
  • Portrett av en Lady (Fru Heymann?) 1894.
  • Musikk I 1895.
  • Kjærlighet 1895
  • Skulptur 1896.
  • Tragedie 1897.
  • Musikk II 189.
  • Pallas Athene 1898.
  • Strømmende vann 1898.
  • Portrett av Sonja Knips 1898.
  • Fiskeblod 1898.
  • Schubert ved Pianoet 1899.
  • Etter regn (Hage med kyllinger i St. Agatha 1899.
  • Nymfer (Sølvfisk) 1899.
  • Havfruer 1899.
  • Universitetet i Wien, takmalerier 1899–1907.
  • Portrett av Serena Lederer 1899.
  • Medisin (Hygieia) 1900–1907.
  • Musikk (litografi) 1901.
  • Judith I 1901.
  • Buchenwald] (Birkenwald) 1901.
  • Gullfisk (Til mine kritikere) 1901–1902.
  • Portrett of Gertha Felsovanyi 1902.
  • Portrett av Emilie Flöge 1902.
  • Bøkeskog 1902.
  • Beech Forest I 1902.
  • Beethoven-frise 1902.
  • Bøkeskog 1903.
  • Håp 1903.
  • Pæretre 1903.
  • Livet er en kamp 1903.
  • Universitetet i Wien takmaleriere 1903–1907.
  • Sjøuhyrer I 1904–1907.
  • Sjøuhyrer II 1904–1907.
  • Kvinnens tre aldre 1905.
  • Portrett av Margaret Stonborough-Wittgenstein 1905.
  • Kjøkkenhage (Blomsterhage) 1905–1906.
  • Kjøkkenhage med solsikker 1905-1906.
  • Frisen 1905-1909.
  • Portrett av Fritsa Reidler 1906.
  • Solsikke1906-1907.
  • Håp II 1907-1908.
  • Danaë 1907.
  • Portrett av Adele Bloch-Bauer I 1907.
  • Valmue-mark 1907.
  • Schloss Kammer ved Attersee I 1908.
  • Kysset 1907 - 1908.
  • Dame med hatt og fjærboa 1909.
  • Livets tre 1909.
  • Gustav Klimt: Judith II (Salomé) 1909.
  • Hatt med sort fjær (Lady with Feather Hat) 1910.
  • Schloss Kammer ved Attersee III 1910.
  • Parken 1910.
  • Liv og død 1911.
  • Kjøkkenhage med krusifiks 1911-1912.
  • Epletre 1912.
  • Skogvokterens hus, Weissenbach ved Attersee 1912.
  • Portrett av Mada Primavesi 1912.
  • Portrett av Adele Bloch-Bauer II 1912.
  • Jomfruene (Die Jungfrau) 1913.
  • Kirken i Cassone 1913.
  • Sittende halvakt, hvilende 1913.
  • Sittende halvakt med øynene lukket 1913.
  • Portrett av Eugenia Primavesi 1913-1914.
  • Elskere, tegnet fra høyre side 1914.
  • Portrett av Elisabeth Bachofen-Echt 1914.
  • Liggende halv-akt, tegnet fra høyre side 1914-1915.
  • Portrett av Friederike Maria Beer 1916.
  • Hus i Unterach ved Attersee 1916.
  • Liv og død 1916.
  • Hagesti med kyllinger 1916.
  • Venninner 1916-1917.
  • Sittende kvinne med skilte lår, tegning 1916-1917.
  • Danseren 1916 – 1918.
  • Leda (ødelagt) 1917.
  • Portrett av en Lady, forfra 1917-1918.
  • Bruden (ufullført) 1917-1918.
  • Adam og Eva (ufullført) 1917-1918.
  • Portrett av Johanna Staude (ufullført) 1917-1918.

Litteratur

  • Gustav Klimt: Klimt. #ISBN10: 383651625X, #ISBN13: 9783836516259, 2009
  • Gustav Klimt: 25 Masterworks
  • Jane Kallir: Gustav Klimt: 25 Masterworks, 1995.
  • Gottfried Fliedl: Klimt (Big Art), 2006

Eksterne lenker