Håkonshallen

Håkonshallen
Foto: Nina Aldin Thune

Håkonshallen i Bergen
Foto: Nina Aldin Thune

Håkonshallen er en middelaldersk steinhall i Bergen. Den ble først oppført som kongelig residens og festhall under Håkon Håkonssons styre av Norge (1217-1263). Første gang man vet hallen ble brukt var under Håkons sønn Magnus (senere kjent som Magnus Lagabøte] sitt bryllup den 11. september 1261. Bygningen ligger på Bergenhus festning.

Innhold

1 Dagens bygning
- 1.1 Festsalen
- 1.2 Gavlveggen
2 Bygningens historie
3 Bilder
4 Litteratur
5 Eksterne lenker

Dagens bygning

Den gotiske portalen
Foto: Nina Aldin Thune

Festhallen
Foto: Nina Aldin Thune

Håkonshallen ca 1930

Interiør i Håkonshallen ca 1930

Teppe vevet av Synnøve Anker Aurdal
Foto: Frode Inge Helland

Håkonshallen, sidegavlen
Foto: Nina Aldin Thune

Interiør
Foto: Frode Inge Helland

Håkonshallens grunnflate måler 37 ganger 16,4 meter, og bygningen har tre etasjer. Steinene i veggene er lokal bruddstein, mens det er brukt kleberstein i hjørnene og i portal- og vindusinnfatningene. Gotiske steinhaller i England har sannsynligvis vært forbilder. Hvem som utførte byggearbeidene er ukjent, men ett sted er det hogd inn et merke i veggen, og dette merket er også funnet i veggen i Nidarosdomen. Det kan tyde på at én og samme byggmester har vært involvert begge steder.

Den nederste etasjen er en kjelleretasje, der bergrabbene som hallen er bygd over, stikker opp i to av de tre rommene. I denne etasjen er det bare smale vindusglugger, noe som gjorde rommene lite egnede som oppholds- og arbeidsrom. Antakelig ble disse rommene opprinnelig benyttet som lager. I mellometasjen er det imidlertid store vinduer, så rommene der må ha vært oppholds- og arbeidsrom.

Festsalen

Den øverste etasjen, som er festsalen, holdes oppe av kraftige steinhvelvinger. Til å begynne med ble festsalen holdt oppe av bjelker og langsgående drager, men steinhvelvingene ble satt opp etter en brann i 1266. På grunn av de nye steinhvelvingene ble takhøyden i mellometasjen redusert såpass at gulvet måtte senkes, noe som fremdeles er godt synlig.

Festsalen er 33 meter lang, 13 meter bred og hele 17 meter opp til mønet. I vestmuren er det sju spissbuede, tokoblede vinduer, og i endegavlene er det store grindverksvinduer. Dette sørger for godt med lys. Vinduene samt blindbuearkadene på nordveggen, som markerer kongens høysete, er rekonstruerte. Fordi hallen hadde valmtak i sin periode som magasinbygning, var det nemlig ikke bevart murverk høyere opp enn til underkanten av langveggene. Rekonstruksjonen av vinduene i vestmuren er sikker. Selv om takkonstruksjonen er ny, er den av middelaldertype - den er en kopi av takstolen i Værnes kirke.

Gavlveggen

I den søndre gavlveggen ble det satt inn en gotisk inngangsportal på 1400-tallet. Denne er i dag kongeinngang, og den kan ha blitt laget i forbindelse med kongebesøk i siste halvdel av 1400-tallet. At den ble laget, tyder på at hallen ble satt i stand etter at vitalinerne overfalt Bergen og satte kongsgården i brann i 1429. Den opprinnelige hovedinngangen var trolig en annen portal i den søndre gavlveggen. Utenfor hallen må det ha vært et trappesystem av treverk som ledet opp til denne portalen, og i vår tid er det satt opp et moderne trappehus. Publikumsinngangen er derimot gjennom en sidebygning.

I det nordre hjørnet av østveggen på Håkonshallen er det mursår på utsida som antyder et tilbygg, sannsynligvis kongens soverom. Utenfor vestveggen finner vi også grunnmurene til en mindre hall som ble bygd på samme tid som Håkonshallen.

Bygningens historie

Detalj av Håkonshallen og Rosenkrantztårnet fra Scholeusstikket, ca 1580

Johan Joachim Reichborns tegning fra 1768

Bergenhus festning
Foto: Nina Aldin Thune

Hallen var reist i tre høyder av gråstein i kistemur med hjørnekvader og detaljer av kleberstein. Gildehallen i øverste etasje hadde vinduer i spissbueform som antakelig vendte ut mot en borggård som lå mellom Håkonshallen og en annen steinhall ved ringmuren mot Vågen.

Mellometasjen hadde beboelsesrom og kjelleren forrådsrom. Opprinnelig var trolig gjennom en dør i sørveggen. På 1500tallet ble det her bygget en portal. En brann i 1266 gjorde at tresvillene i det øverste stokkverket ble erstattet med et steinhvelv.

Omkring 1530 bygde Eske Bille et boltverk over hallensom var armert med kanoner. En brønn i nordenden av hallen kunne gi vannforsyning under beleiring.

Bygningen forfalt i løpet av middelalderen og fra 1683 ble bygningen brukt som kornmagasin. På begynnelsen av 1800-tallet ble hallen også brukt som kirke for «slavene » på festningen.

J. C. Dahl «gjenoppdaget» bygget som kongehall i 1839, og da var den ramponert og delvis forandret. Støttet av ﬁyder sagen tok han i 1841 initiativ til å få bygningen restaurert. En ønsket da å rekonstruere bygningen slik den hadde vært opprinnelig. Først i 1868 bevilget staten midler til et nytt tak. Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring fikk som sin første hovedoppgave å restaurere Håkonshallen. I 1873 ble restaureringsarbeidene satt i gang av arkitekt Christian Christie. Arkitektene Peter Blix og Adolph Fischer fullførte restaureringen i årene 1880 - 1895. Oppgaven var vanskelig da mye måtte fornyes og andre deler av bygningen måtte oppføres på nytt uten at en hadde faste holdepunkter.

Trappegavlen ble tilbakeført på bakgrunn av det eldste bilde av bygningen, Scholeusstikket fra ca 1580. Gavlene var da helt nye, men murene var gamle, og vinduenes plassering og form var den opprinnelige. Hallen ble innvendig dekorert med fresker, billedvev og møbler etter Gerhard Munthes tegninger (1910 - 1916). De eldre delene ble overarbeidet slik at en ikke kunne se forskjell på gammelt og nytt. Murene og vindusåpningene var gamle, men grindverket, de høye gavlene og takstolen, gulvet og alt inventar var nytt.

Eksplosjonen på Vågen i 1944 førte til omfattende skader på Håkonshallen.Taket kom i brann og raste inn i hallen, hvorpå alt inventaret brant opp. Da brannen var slukket, sto kun de utbrente murene igjen.

Etter nye arkeologiske undersøkelser av arkitekt Gerhard Fischer i 1945 ble foretatt. I 1953 ble foreningen Håkonshallens venner stiftet med formål å påse at restaureringen skulle gjøre bygningen til et representasjonslokale for Bergen.

Håkonshallen ble gjenoppbygget av arkitektene Johan Lindstrøm, Claus Lindstrøm, Jon Lindstrøm og Peter Helland-Hansen i årene 1955 - 1961 etter en arkitektkonkurranse i 1955.

En konkurranse om innredning og dekor ble vunnet av Synnøve Anker Aurdal, Ludvig Eikaas og Sigrun Berg.

Murverket er omtrent som etter restaureringen på slutten av 1800-tallet, men all murpuss har blitt fjernet både innvendig og utvendig. Håkonshallen ble gjenåpnet 14. september 1961.

Håkonshallen forvaltes i dag av Bymuseet i Bergen, som også bestyrer Rosenkrantztårnet. Håkonshallen brukes også en del til konsertvirksomhet, særlig korsang og kammermusikk.