Haltdalen stavkirke

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Haltdalen stavkirke
Usd hist kunst 2328206.haltdalen.jpg
Trøndelag folkemuseum, Sverresborg Foto:UiO
Generelt
Byggeår:  ca.1170
Arkitektur
Teknikk:  stavkirke
Materiale:  tre
Portal:  fra Ålen kirke i vestveggen, sør i koret og sør i skipet
Kor:  rett avsluttet kor
Skip:  enskipet
Kirkerommet
Alter:  alter i øst, men uten altertavle
Diverse:  malte dekorasjoner fra 1600-tallet, bevarte innvielseskors
Commons-logo.png
Haltdalen stavkirke bilder på Commons

Haltdalen stavkirke eller Holtålen stavkirke er en stavkirke fra omkring 1170, nå på på Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum, i Trondheim. Kirken som er utstilt på museet er en konstruksjon av to kirker, fra Haltdalen og Ålen. I og med sammenbyggingen blir den noen ganger referert til som Holtålen stavkirke. Den vestre veggen og portalen er fra Ålen stavkirke.


Bygningen

Haltdalen stavkirke, tegnet av Håkon Christie

Kirken har to bygningsledd, et rektangulært skip i vest og et mindre og lavere rektangulært kor i øst. Både skipet og koret har et bratt saltak. Skipet er omtrent 4,8 meter bredt og 5,8 meter langt. koret måler 2, 9 meter på tvers og 3, 4 meter på langs.

Bygningen har veggsviller på steinfundament, fire hjørnestaver som bærer stavlegjene i skipet, og mellom svillene og legjene står de vertikale veggplankene. Koret har bare hjørnestaver i øst, men ellers samme konstruksjon.

Taket er båret av sperrer, saksesperrer og hanebjelker med nedfelte langsgående åser.

Kirken har nå tre portaler, mot vest og sør i skipet og mot sør i koret.

Interiør

Kirkerommet er nakent og mangler prekestol og døpefont. Lengst i øst er der et alter uten altertavle.

Skipet og koret er delt med en korskillevegg. der er rester av dekor fra 1600-tallet.

Historie

Kirken kan være omtalt i et diplom fra 1345. Den er omtalt i Olav Engelbrektssons jordebok i 1533. Kirken er forandret flere ganger, sist i 1704, da det ble flyttet noen hundre meter og bygd om med stor utvidelse vestover. Det ble da bygget et nytt skip i laft, skipet i stavkirken ble kor og koret i den gamle stavkirken ble sakresti.

I 1880-årene ble kirken kjøpt av fortidsminneforeningen, revet og flyttet, restaurert og gjenreist på Kalvskinnet. Da stavkirken var uten vestvegg, ble den supplert med portal og dørblad fra stavkirka i Ålen, som ble revet samtidig.

I 1937 ble den flyttet til Sverresborg. Under andre verdenskrig i 1940 ble den tatt ned og så gjenreis på slutten av 1940-tallet.

Der finnes spor i hjørnestavene etter en svalgang som kan ha omgitt kirken, men om svalgangen var opprinnelig og om kirken kan ha hatt takrytter og ytre dekor er uvisst.

Stavkirketypen

Dette er den eneste stavkirken av den øst-skandinaviske enkeltnavstypen som er bevart Den enkleste stavkirketypen har et rektangulært skip og et smalere kor, tilnærmet kvadratisk. Typen var mest vanlig på begynnelsen av 1100-tallet. Noen av disse enkle kirkene ble senere ombygget til langkirker ved å utvide koret til samme bredde som skipet.

Haltdalen stavkirke har typologisk gamle trekk: veggene har vekselvis planker med not og fjær på begge sider, mens de fleste andre stavkirkene har planker med not på den enesiden og fjær på den andre.

Hjørnestavene har store kuleformede baser og og kan tyde på at kirken har høy alder. Disse er uten likheter med andre stavkirke, kan ligne på tilsvarende baser som finnes i Nidarosdomens steinsamling.

Bilder

Litteratur

  • Ahrens, C; Die frühen Holzkirchen Europas, Stuttgart 2001
  • Anker, Leif; Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
  • Anker, P.; Stavkirkene, deres egenart og historie, Oslo 1997
  • Christie, H. «Stavkirkene-Arkitektur», Norges kunsthistorie, b. I-VII, Oslo 1981
  • Dietrichson, L. De norske stavkirker, Kristiania 1892
  • Hauglid, R. Norske stavkirker. Bygningshistorisk bakgrunn og utvikling. Oslo 1976
  • Hohler, E.B. Norwegian Stave Church Sculpture. vol. I-II, Oslo 1999

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Haltdalen stavkirke.

Kirkearkitektur
Kirkebygningen: Apside | Transept | Kor | Kirkeskip Midtskip | Kryss | Narthex | Oktogon | Omgang | Travé | Sideskip | Krypt | Galleri | Arkade | Triforium | Klerestorium | Kapittelhus | Sakristi | Skrudhus | Våpenhus
Monumenttyper: Kirke | Kloster | Kapell | Katedral | Dåpskapell | Basilika | Hallkirke | Langkirke | Korskirke | Sentralkirke | Arbeidskirke
Bygningsdetaljer: Strebebue | Kapitél | Søyle | Bue | Arkivolt | Hvelv | Portal | Korsgang | Atrium | Kuppel | Rotunde | Tårn | Støpul | Takrytter | Takstol | Lanterne | Vestverk
Dekorasjon: Glassmaleri | Rosevindu | Vannkaster | Tympanon | Skulptur | Ikon | Kors | Krusifiks | Innvielseskors |Freskomaleri | Kalkmaleri
Inventar: Alter | Altertavle | Alterskap | Alterfrontal | Predella | Døpefont | Prekestol | Tabernakel | Korstol | Misericordia | Ikonostasis | Ciborium | Baldakin | Epitaf | | Triptyk | Votiv | Relikvieskrin | Sakrarium | Sedilia | Pulpitur | Lektorium | Schola cantorum
Perioder: Tidlig kristen | Bysantinsk | Romansk | Gotikk | Renessanse | Barokk | Rokokko | Klassisisme | Historisme | Funksjonalisme | Modernisme | Postmodernisme
Ikonografi: Engel | Evangelistsymboler | Maria | Kristus | Festsyklus | Helgen | Det gamle testamentet | Det nye testamentet [ Jesajas tre | Stigen til paradis |
Hovedartikler: Steinkirker, middelalder | Stavkirker | Kristendom | Den katolske kirke | Klostre | Den ortodokse kirke | Protestantisme | Terminologi | Verneverdier | Kristen ikonografi |
Kart: Kart over eldre kirker|