Harriet Backer

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Harriet backer)
Hopp til: navigasjon, søk
Harriet Backer: Selvportrett. 1910.
Harriet Backer: Solitude. 1878 - 1880.

Harriet Backer (født i 21. januar 1845 i Holmestrand, død 25. mars 1932) var en norsk maler. Hun er regnet som en av sin tids betydeligste, norske malere og var en av de få kvinnelige kunstnere som oppnådde å få oppleve stor anerkjennelse for sin kunst mens hun ennå levde.

Harriet Backer regnes både som naturalist og en tidlig impresjonist innen realismetradisjonen.
Motivkretsen var i hovedsak interiørmotiver med mennesker og landskapsbilder hvor lyset spiller en sentral, atmosfæreskapende rolle.
De stillferdige og handlingsløse interiørbilder, hvor lyset faller bløtt inn fra den ene siden og belyser figurer og rom, bringer tankene hen på den nederlandske barokkmaleren Johannes Vermeer.

Det var kontakten med franske det plen-air-maleriet og impresjonismen som avklarte hennes fargebruk. Bildene hennes er rike på detaljer med en avstemt og fyldig koloritt.

Harriet Backers produksjon er liten, bare rundt. 180 bilder. Hun kom sent i gang og arbeidet grundig og langsomt. Men allerede fra midten av 1880-årene var hun anerkjent som en av de fremste i sin generasjon, et syn som ettertidens vurdering har befestet. Hennes bilder har i de senere år vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet.

Harriet Backer var en eldre søster av komponisten og pianisten Agathe Backer-Grøndahl.

Tidlige år

Harriet Backer: Blått interiør. 1883.
Harriet Backer: Ved lampelys. 1890.
Harriet Backer: Aften. 1890.
Harriet Backer: Landskap fra Bærum. 1890.
Harriet Backer: Barnedåp i Tanum kirke. 1892.
Harriet Backer: Inngangskoner. 1892.
Harriet Backer: Landskap fra Folldalen 1894.
Harriet Backer: Interiør fra Uvdal kirke. 1909.
Harriet Backer: Stilleben med alkemugge. 1912.
Harriet Backer: Stilleben med frukfat og blå vase. 1914.
Harriet Backer: Sovekammer fra Eianbu i Folldal. 1920.
Harriet Backer: Kjøkkenet på Einabu i Folldal. 1920.
Harriet Backer: Evighetsbildet. 1918 - 1931.


Hennes far, Nils Backer, var kjøpmann, skipsreder og dansk konsul. Familien Backer var blant byens mektigste handelsfamilier.

  • 1851, seks år gammel, begynte hun på fru Anne Bentine Calmeyers pikeskole. Undervisningen var rettet mot et allmenndannende

kunnskapsnivå med religion, litteratur, lese- og skriveøvelser.

  • 1857, tolv år gammel flyttet hun med familien fra Holmestrand til Christiania.
  • 1857 - 1860. Wilhemine Autentrieth pikeskole, hvor det nesten utelukkende gikk døtre av embetsmenn og byens fornemste borgere. Her lærte hun fremfor alt språk.

Utdannelse

Harriet fikk utdannelse sammen med sin søster Margrethe, på Bergsliens malerskole i Christiania. Hun gikk også ved Johan Fredrik Eckersbergs malerkurs, hos Christen Brun. Senere var hun elev av Eilif Petersen og Léon Bonnat.

  • 1860 – 1862. Johan Fredrik Eckersbergs malerskole.
  • 1863. Hartvig Nissens guvernanteskole.
  • 1866 - 1867. Studieopphold i Berlin hvor hun bla. kopierte kunstverk i Kaiser Friedrich Museum og fikk undervisning av Alphons Holländer (1845 - 1923).
  • 1867. Studier under maleren Christen Brun (1828 – 1905).
  • 1870. Reise til Leipzig.
  • 1871. Reise til Firenze. Noen måneders studier under maleren Anna Suzanne Frietz (1827 – 1901). Senere gikk ferden til Roma, Napoli og Capri. Hjemme igjen begynte hun, 27 år gammel, på Bergsliens malerskole som Bergslien hadde overtatt etter Eckersbergs død i 1970.
  • 1872. Tilbake på Bergsliens malerskole etter et opphold som lærer ved Nissens pikeskole.
  • 1873. Tilbake på Bergsliens malerskole etter et opphold i København og Köln.
  • 1874 – 1878. Studier i München.
  • 1878-1880. Elev av Lèon Bonnat og Jean Lèon Gerôme .
  • 1878 – 1888. Opphold i Paris hvor hun delte atelierleilighet med Kitty Kielland i rue de l`Universitè 19 i Paris og var bla. tilknyttet Madame Trélats malerskole.

Liv og virke

  • 1872. Harriet Backer tilsatt som lærer ved Nissens pikeskole for å hjelpe på familiens økonomi.
  • 1880. Debuterer på den kunstnerjuryerte ”Salon” i Paris med maleriet ”Solitude”.
  • 1877 – 1880. Schäffers legat på årlig kr 400.
  • 1888. Reiser til Paris i oktober for aldri å vende tilbake til München.
  • 1882 – 1888. Årlige studieopphold i Norge.
  • 1884 – 1885. Studieopphold i Norge.
  • 1886. Sentral skikkelse i kretsen av ”Fleskummalerne” som møttes på Fleskum gård i Bærum dette året. De tilhørte realistgenerasjonen og søkte det stemningsbærende innen et naturtro uttrykk.
  • 1888-1893. Flytter tilbake til Norge av økonomiske årsaker, delvis bosatt i Sandvika. Herfra malte hun interiører med kunstig belysning.
  • 1888 – 1889. Studiereiser på Østlandet.
  • 1889. Sølvmedalje på Verdensutstillingen.
  • 1892-1910.Driver malerskole, først i ¨ Pultosten¨ (i Stortingsplass 7) ca.
  • 1892- 1910. Malerskole i ¨Alfheim¨ i Pilestedet. Flyttet til atelierleilighet Stortingsplass 7
  • 1893 Flytter til en atelierleilighet Hansteens gt.2 hvor hun blir boende til sin død 1932.
  • 1907. Første separatutstilling i Christiania Kunstforening.
  • 1908. Kongens fortjenstmedalje.
  • 1910 – 1920. Studiesomre i Bergen, gjest hos Rasmus Meyer, traff Hulda Graborg hos Olav Rusti, Nina Grieg på Troldhaugen, gjest hos Anna og Jens Zetiliz Kielland og deres datter Else Christie Kielland og møtte Gerhard Munthe mens han arbeidet på dekorasjonene i Håkonshallen.
  • 1916. Studiesommer hos Oluf Wold Thorne på sommerstedet Sandøy ved Brevik.
  • 1917 – 1920. Studieturer til kjente på Løten prestegård, Einabu i Folldal, Olimb gård på Hadeland, til Skogstad gård i Valdres med Eilif Petersen.
  • 1921. Får Statens kunstnerlønn.
  • 1924 – 1925. . Sommeropphold på Vendelborg ved Vollebukten i Asker.
  • 1926 - 1931. Sommeropphold på Nordgårds pensjonat i Asker.
  • 1932, 25. mars. Dør i sitt hjem. Gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

Utvikling

  • 1871 – 1874. Senromantisk stil og motivkrets i pakt med Düsseldorf-preget stil tilegnet gjennom Eckersberg og bergsliens undervisning.
  • 1874 – München, undervisning hos Christian Ross, realisme, Lambert Linder]] (1841 - 1889) og Elif Petersen, teknikk pastos og dekkende.
  • 1875 Stilleben og portretter.
  • 1877. Fremstår med bildet ”Lærd” som fullt utdannet figurmaler basert på studiet av nederlandsk og tysk kunst.
  • 1878. Reiser til Schliersee hvor hun oppholder seg sammen med Kitty Kielland og Eilif Petersen. Tar for alvor opp interiørmaleriet (”Solitude”). Reiser til Paris hvor hun videreutvikler kontinuiteten i motivvalg og arbeidsmåte fra Schliersee.
  • 1881 – 1882. Motiver fra Bretagne.
  • 1883 - 1890. Norske bondeinteriører.
  • 1881 – 1882. Tilbringer sommeren og vinteren i Rochefort-en-terre i Bretagne hvor hun for første gang gir seg i kast med det realistiske samtidsinteriør med belysningen som bestemmende for koloritt og atmosfære.
  • 1884. Studietur til Jæren om sommeren hvor hun maler sine første landskapsbilder.
  • 1886. Kunstnerkolonien på Fleskum om sommeren hvor det franskinfluerte friluftsmaleriet for første gang får sitt gjennombrudd i Norge – det definitive brudd med Düsseldorf-kunsten. ”Interiør med figurer” malt i Paris.
  • 1890. Lys- og fargeskjønnhet i handlingsløse, enkle interiørutsnitt med figurer fremstilt i realisme med impresjonistiske trekk. Et av hennes hovedverk, ”Ved lampelys” blir til. Skillet mellom skisser og ferdige malerier viskes ut. Penseføring og fargebruk blir friere og mer direkte.
  • 1910 -rundt. Harriet Backer får fornyet interesse for stillebenet og tar det for alvor opp i sin motivkrets. De blir til i hennes kombinerte atelier og stue.

Utstillinger

  • 1883. "Blått interiør" utstilt på Statens høstutstilling.
  • 1887. "Chez moi" utstilt på Salon de Paris og på Statens høstutstilling.
  • 1890. "Ved lampelys" utstilt på Statens høstutstilling.
  • 1902. "Thorvald Boecks bibliotek¨ utstilt på Statens høstutstilling.
  • 1903. "Altergang i Stange" kirke blei vist på Høstutstillingen .
  • 1910. Uvdalbildene utstilt på Statens høstutstilling.

Innkjøp

  • Nasjonalgalleriet.
  • Bergen kunstmuseum.
  • Rasmus Meyers Samlinger.
  • Bærum kommune eier flere verk.

Verk i utvalg

”Solitude”

1878. Malt i Schliersee og fullført i Paris med figur etter råd fra Bonnet. Bildet bla antatt i Salon de Paris og fikk svært rosende omtale i den parisiske pressen. Aftenposten skrev bla. ” . . . . hvis ikke det valgte Emne hadde hørt til dem, der takket være en altfor hyppig Benyttelse, ere begynte at blive en smule banale, og ved hvilke Fristelsen til en viss sødladen Sentimentalitet dessuden alltid ligger betenkelig nær.”
Figuren er malt inn i et rom hvor lyset falt omtrent som i stuen i Schliersee. Scenen er lagt til en fjern fortid og et historisk motiv som dette ble malt, ikke i atelieret, men direkte foran motivet etter realismens prinsipper.

Blått interiør”

1883. Bildet er et hovedverk i hennes produksjon og av mange betraktet som hennes egentlige gjennombruddsbilde. Selv betraktet hun det som ”halvferdig”. Interiøret er hentet fra hennes eget miljø, stuen hos grosserer Diderick Herlofsen, og modellen er venninnen og malerinnen Åsta Nørregaard. I dette, ellers handlingsløse motiv, er det samspillet mellom det virerende lyset, inventaret, rommet og figuren som utgjør dynamikken i bildet.
Med dette bildet deltok Harriet backer for første gang på Statens høstutstilling i Oslo. Lysspillets fargesjatteringer viser en tilnærming til impresjonismen.

Ved lampelys

1890. Bildet, som også regnes som et av hennes hovedverk, er en studie i lysvirkninger og lysets stemningsbærende kraft. Det er en fremstilling i naturalistisk ånd med dens krav om å redegjøre for motivet, men med dreining i nyromantisk retning.

Barnedåp i Tanum kirke

1892. Bildet er på samme tid et interiør- og friluftsbilde med et iøynefallende perspektiv som bærende element i komposisjonen. Selve hovedmotivet, dåpsfølget, er på vei mot kirkeinngangen og er sterkt belyst i kontrast til det ellers dunkle interiøret hvor det er personene i kirkestolene som danner motvekt og med blikkretning som leder betrakterens blikk mot hovedmotivet. De to hovedpunktene i komposisjonen bindes sammen av det rike fargespill i kirkerommet mellom dem. Harriet Backer betrakte dette bildet som sitt ubestridte hovedverk.
Bilodet ble vist på Statens høstutstilling i 1892 og sendt til Verdensutstillingen i Chicago i 1893 hvor det ble solgt. I 1959 kjøpte nasjonalgalleriet bildet fra Washington University i St. Louis, USA.

”Inngangskoner”

1892. Bildet viser en kirkelig skikk som gikk ut av bruk i 1920-årene. Etter en barneføpdsel kunne ikke kvinner tre inn i kirkerommet uten å ha vært velsignet og renset av presten.
Bildet er forlatt på skissetadiet og den perspektiviske opptegningen skinner gjennom de tynne, neste akvarellaktig pålagte fargene. Bildet er friskt og luftig malt med brede penselstrøk.
Bildfet hang i hennes atelier og ble første gang vist på en retrospektiv utstilling i Kunstnerforbundet i 1914. Hun lot på denne tiden utstille enkelt uferdige malerier.
Hun gjorde det i dette tilfelle klart at bildet ikke var ferdigstilt.

”Interiør fra Uvdal stavkirke”

Dette er det eneste tilfelle hvor Harriet Backer arbeidet med to likeartede utgaver av samme motivet. Figurene i kirkerommet er plassert av kompositoriske hensyn og er ikke deltakere i en kirkelig handling. Harriet Backer uttalte ved en anledning at ” . . . Figurene kommer inn som riktige Fargeflekker netop der, hvor Lyset vil ha dem.” Under arbeidet med bildet satte hun av plass til figurene men hun arbeidet med lysforholdene og de kompliserte dekorasjonene i interiøret.

Teknikk

Harriet Backer benyttet seg av ”retusj”-ferniss under arbeidet fordi fargene endret seg når de tørket, ble ”innfalne”. Ved å fernissere lokale partier under arbeidet med bildet fikk hun full kontroll over fargene frem til det ferdig fernisserte resultatet. De fernisserte partiene kunne senere males over.
Utover i 1890-årene blir penselstrøkene friere og hun forlater bruken av transparente fargelag som legges oppå hverandre for på skape dybde i fargen. Fagen lagges nå på ugjennomsiktig med friere penselføringsom gir bildene mer luftigere, mer spontane og direkte uttrykk i retning av det impresjonistiske.

Tillitsverv og engasjementer

Harriet Backer var en aktiv og interessert deltaker i vårt kulturliv.

  • 1898–1918.Medlem av Nasjonalgalleriets direksjon og innkjøpskomité.
  • 1914. Medlem av juryen for Jubileumsutstillingen i Kristiania
  • 1918. Medlem i juryen for utsmykningen av Bergen Børs.

Utmerkelser

  • 1889. Æresmedlem resmedlem av Det Norske Studentersamfund.
  • 1908. Kongens fortjenstmedalje i gull.
  • 1925. Utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden
  • 1925. Valgt inn i Kungl. Akademien för de fria Konsterna i Stockholm.
  • 1921. Tildelt statens kunstnerlønn.

Betydning

Gjennom sin malerskole, som hun drev Fra ca. 1892 til 1910, hvor de fleste betydelige av neste generasjons kunstnere studerte for kortere eller lengre tid fikk hun stor betydning som bindeledd mellom realismen, den franske akademiske tradisjon som hun selv var en del av, og den nye malemåten de yngre malerne senere kom til å møte hos Matisse i Paris.

Som en brobygger mellom realismen fra slutten av 1800-tallet og viktige moderne retninger ved begynnelsen av 1900-tallet inntar hun en særstilling i vår kunsthistorie.

Kilder

  • Marit Lange: Harriet Backer. Oslo 1995. ISBN 82-05-19301-0

Litteratur

  • Marit Lange: katalogbok om Harriet Backer for Bergen Billedgalleri og Nasjonalgalleriet 1996-97
  • Bengt-Arne Person: Lysets Malere nordisk malerkunst fra klassisisme til modernisme. Grøndahl Dreyer 1999
  • Utstillingskatalog Seljefløytens toner: Fleskum-malerne: Harriet Backer, Kitty L. Kielland, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Christian Skredsvig, Erik Werenskiold (redigert av Nina Sørlie) fra 2002, finnes flere interessante artikler om blant annet sommeren på Fleskum.
  • Marit Werenskiolds artikkel i Asker og Bærums historielags skrift nr. 27, 1986. Opplysninger om tiden på Fleskum .
  • Cathrine Hovdahl Vik og Randi Nygaard Lium (red.: Harriet Backer. En lysets magiker - En ljusets magiker. 2008-04. ISBN: 9788251923149

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Harriet Backer.