Harry Fett

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Harry Fett

Harry Per Fett (født 8. september 1875 i Christiania, død 13. september 1962 i Oslo) var kunsthistoriker, riksantikvar og fabrikkeier.

Liv og arbeid

Harry Fett malt av Axel Revold

Etter examen artium i 1894 og anneneksamen i 1895, dro Fett ut på en studiereise i Europa som strakk seg over fire år. Tilbake i Norge i 1899 ble han sekretær for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, en stilling han hadde til 1908. I 1908 disputerte Fett for doktorgraden på avhandlingen Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætt.

Harry Fett var riksantikvar fra 1913-1946 og kan sies å være den som bygde opp dette embetet. Hans forgjenger, Herman Major Schirmer fikk bare sitte i embetet i fem måneder før han døde og det blir derfor ofte feilaktig hevdet at Fett var landets første riksantikvar. Harry Fett ble av arkitekt Håkon Christie blant annet karakterisert som en energisk, handlingsorientert, lekende virvelvind.

Fett grunnla tidsskriftet Kunst og kultur, sammen med Haakon Shetelig, i 1910. Han ga ut en mengde bøker og skrifter med et sterkt kulturfilosofisk preg, blant annet Norges malerkunst i middelalderen (1917) og Vort nationale enevelde (1925).

Høienhall fabrikker

I 1891 ble Høienhall fabrikker etablert av faren Eduard Fett, opprinnelig tysk og som tidligere hadde startet fabrikkvirksomhet i 1871 på Vallø utenfor Tønsberg. Høienhall fabrikker lå på området som i dag er mellom dagens Bryn Senter og Østensjøveien. Fabrikken var landets eldste takpappfabrikk, og hadde på det meste 200 ansatte. Harry Fett var en fremsynt fabrikkeier og var tidlig ut med sosiale tiltak og velferdstilbud for fabrikkens arbeidere. Fabrikken ble nedlagt i 1973.

Malerisamling

Fett samlet en betydelig malerisamling på eiendommen Christinedal, i tilknytning til fabrikken, og gjorde Christinedal til et kultursentrum, med samlinger av blant andre Christian Krohg, Erik Werenskiold og Gerhard Munthe.

Han tok initiativ til det mobile galleriet Kunst på Arbeidsplassen (1950) og mottok St. Hallvardsmedaljen i 1959.

Harry Fetts sønn, Per Fett, ble arkeolog og en markant kartlegger av vestnorske fornminner i sitt arbeid for Bergen Museum. Sønnesønnen Tryggve Fett er seniorrådgiver ved Bergen Museum

I 1965 ble Gamle Østensjøvei omdøpt til Harry Fetts vei.

Verk (utvalg)

  • Akershus slots gjenreisning. Et lidet post-festum skrift, 1899
  • Gamle norske hjem, hus og bohave, 1906
  • Billedhuggerkunsten i Norge under Sverreætten, dr.avh., 1908
  • Om fortids og nutids huse og villaer i by og bygd, bykunst og byregulering m.m., 1910
  • Norges kirker i nyere tid, 1909
  • Norges kirker i middelalderen, 1909
  • Norges kirker i det 16de og 17de aarhundrede, 1911
  • Døde røster fra Norges fortid, 1911
  • Guder og mennesker. Døde røster ny samling, 1912
  • Norges malerkunst i middelalderen, 1917
  • Vort nationale enevælde. Ethos og eros, 1925
  • Norsk kunsthistorie (red. sm.m. C. W. Schnitler), 2 bd., 1925–27
  • Mumier og sfinks. Reiseindtryk fra Egyptens stenalder, 1928
  • Vandringer gjennem revolutionens Paris, 1929
  • Fritz og hans verden, 1932
  • Tidsaldre. Talte ord, 1934
  • Hellig Olav, Norges evige konge, 1938
  • Ulefos. En norsk herregård (sm.m. T. B. Kielland og W. Swensen), 1940
  • Kunst på arbeidsplassen, 1946
  • På kulturens veier. Erindringer, 1946 (først trykt i FMF Årbok 1943)
  • Godviljens menn, 1948
  • På kulturvernets veier. Erindringer, 1949
  • Vår hovedstad tar form, 1954
  • Bildets folkehøyskole, 1955
  • Gjennom krisetider. Opplevelser og betraktninger, 1958
  • Essays, red. av C. F. Engelstad, 1993

Litteratur

  • Aavitsland, Kristin B.; Harry Fett, Historien er lengst, Oslo 2014, ISBN 978-82-530-3662-5

Eksterne lenker