Hedrum kirke
Koordinater: 59°7′23,401″N 10°3′36,425″Ø
| Hedrum kirke | ||
 | ||
| Foto: Mahlum | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | første halvdel av 1100-tallet | |
| Endringer: | vesentlig restaurert 1920-30 | |
| Viet til: | St. Mikael | |
| Kirkegård: | Det er kirkegård ved kirken | |
| Arkitektur | ||
| Teknikk: | Mur | |
| Materiale: | Stein | |
| Tårn: | Tårn av tre | |
| Kirkerommet | ||
| Alter: | Altertavle gitt i 1664 av Peder Tøgersen og Hilvig Mickelsdatter | |
| Plasser: | 260 | |
 | ||
Hedrum kirke er en steinkirke fra første del av 1100-tallet i Hedrum i Larvik kommune, Vestfold fylke. Byggverket er i stein og har 260 plasser. Kirkerommet er vesentlig restaurert, men kirken har beholdt former og detaljer som peker helt tilbake til den første kristningstid i landet.
Historie
I Borgarting kristen rett som er skrevet rundt 1080 er Hedrum kirken nevnt. Den var en av seks fylkeskirker i området rundt Oslofjorden. Før det var opprettet bispedømmer ble fylkeskirkene utpekt av kongen. Det kan ha stått en kirke i Hedrum i 1060, og den var antakelig er trekirke. Steinkirken ble reist omkring 1100. I 2010 feiret kirken sitt 950-års jubileum.
Tidlig på 1100-tallet, etter at trekirken var revet, ble koret og skipet i den nåværende kirken reist. Kort tid etter fikk koret bygget til en apside mot øst. Murene i skipet er opp til 1,90 m tykke.
Inventar
Altertavle gitt av Peder Tøgersen og Hilvig Mickelsdatter i 1664. Overetasjen er gjengitt her. De to kvinneskikkelsene på hver side av bildet, er til venstre Måteholdet (Temperantia) og til høyre Visdommen (Prudentia). Videre finner vi Peter med nøkkel og Johannes med kalken. Bildet i midten er et oppstandelsesbilde.
Døpefontens sokkel er fra 1600-tallet. Prekestolen er i renessanse, datert 1589. I kirken finnes det også en treskulptur fra senmiddelalderen, den viser Madonna sittende på himmeltronen. Korsfestelsesgruppen, som består av Kristus på korset, Maria og Johannes, er datert til 1300- tallet. I gulvet i midtgangen og i koret ligger gravplater i støpejern.
Galleriene ble tilført på 1800-tallet og er malt i 1930.
Gravminner
Hedrum kirke har en god del gravminner som dekker store deler av golvet i kirken. Hedrum kirke ligger i et helhetlig kulturlandskap med bevarte gravhauger fra førkristen tid og med prestegård vest for kirken.
Litteratur
Ekroll, Øystein, Stige, Morten og Havran, Jiri; Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein. Oslo 2000 s. 92-95. ISBN 82-91399-09-3
Eksterne lenker
- Hedrum menighet
- Larvik kirkelige fellesråd
- Hedrum kirke Kirkesøk
- Om Hedrum kirke og gravfelt på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
- Heftet Vestfolds vakre middelalderkirker
- Hedrum kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Ringsaker kirke | Stange kirke | Tingelstad gamle kirke | Lunner kirke | Søsterkirkene på Gran | Vestre Slidre kirke | Rygge kirke | Enebakk kirke | Gamle Aker kirke | Tanum kirke | Hedrum kirke | Bø gamle kirke | Nes kirke i Sauherad | Kviteseid gamle kirke | Fjære kirke | Oddernes kirke | Stavanger domkirke | Sørbø kirke | Talgje kirke | Utstein kloster | Avaldsnes kirke | Kvinnherad kirke | Eidfjord gamle kirke | Voss kirke | Moster gamle kirke | Bergen domkirke | Mariakirken i Bergen | Hove kirke | Aurlandsvangen kirke | Dale kirke | Kinn kirke | Giske kirke | Tingvoll kirke | Skaun kirke | Byneset kirke | Nidaros domkirke | Lade kirke | Værnes kirke | Alstadhaug kirke | Stiklestad kirke | Mære kirke | Hustad kirke i Inderøy | Alstahaug kirke | Gildeskål gamle kirke | Trondenes kirke |
