Heinrich Schmidt

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Heinrich Schmidt. Antagelig i slutten av 1920-årene.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Hus for Klaus O. Vik, Sykkylven.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Bolighus i Eidsdal. Huset er et eksempel på Schmidts evne til variasjon innenfor et avgrenset form- og materialutrykk. 2006.
Foto: Frode Inge Helland
Bolighus på Harøy. 2010.
Foto: Frode Inge Helland
Posthuset i Hoyer (Høyer), oppført av Schmidt , er typisk for den byggetradisjonen som han bragte med seg til Sunnmøre. Slutten av 1800-tallet.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Schmidts egen bolig på Blindheim i Sykkylven. Syd. 2011.
Foto: Frode Inge Helland
Blindheim, Sykkylven, Møre og Romsdal.
Kart: Kart i skolen
Fabrikkområdet, Blindheim, Sykkylven, Møre og Romsdal. 2010.
Kart: Kart i skolen
Fabrikken på Blindheim i Sykkylven. Etter 1908. Dampskipet er antagelig D/S Nordfjord.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Fabrikken på Blindheim i Sykkylven sett fra den tilfrossne fjorden. Her er de endelige fabrikkbygningene og lager på plass. I bakgrunnen bak hovedhuset sees kalkovnen.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Annonse for virksomheten.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Fabrikkanlegget rundt 1954.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Det nedlagte fabrikkanlegget på Blindheim i Sykkylven slik det omtrent fremstår idag med hovedhuset og det gamle lageret ved dampskipskaien. Hovedhuset er i dag bolig for familien Schmidt.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Schmidt, fasadetegning av det såkalte "Nilsenhuset".
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Plan hovedetasje fra et ukjent Schmidt-hus. Mål 1:50.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt
Plan hovedetasje fra et ukjent Schmidt-hus. Mål 1:100.
Foto: Utlånt av Henrik Schmidt

Heinrich Wilhelm Schmidt (født 1867, død 1947) var en Tysk-dansk-norsk arkitekt og byggmester. Han kom til Norge i 1904, og satte preg på bygningsmiljøet i store deler av Sunnmøre, med særpregete murhus, nå kalt Schmidt-hus.

Tegnforklaring for oversiktskart for Schmidt-hus.
Tegning: Anders Bjørlykke

Historie

Utdanning

Heinrich Schmidt var født i byen Tønder(Tondern) i Tønder Amt(Kreis Tondern) i Schleswig Holstein, den gang i Nord-Tyskland. Da han var 5 år, flyttet familien til den vesle nabolandsbyen Høyer(Hoyer) i samme amt.
Etter skolegang, startet han i 1883 som lærling hos faren som var murermester i Høyer. Han dro deretter, med løyve fra faren, til byen Ekernförde for videre-utdanning ved byggfagskolen (Baugewerkschule) der. Det kan se ut til at utdanningen var tenkt å vare 1 semester (iflg. eget notat fra slutten av 1885). Studiene må ha fortsett, der eller andre steder, da han senere titulerte seg som ingeniør.

Oppstart

På hjemstedet Høyer, startet han både bygnings-entreprenørvirksomhet og sementvarefabrikk.
Høyer ligger i dag rett nord for den dansk-tyske grense, men grensen har flyttet seg flere ganger. Det har vært til dels alvorlige etniske konflikter i området. På grunn av hans hjemsteds vekslende nasjonalitet hadde han både tysk og dansk som talemål.
Schmidt holdt seg stort sett til dansk etter han kom til Norge.
Det som førte ham til Norge var antagelig det samme som gjaldt for så mange andre som ble tiltrukket av mulighetene som åpnet seg etter bybrannen i Ålesund i 1904.
Han slo seg ned i "Jaktevika" på gården Blindheim i Sykkylven, ikke langt fra Ålesund. Valget skal ha stått mellom Ørsta og Sykkylven. Schmidt kan ha blitt påvirket av historien om navnet på denne viken, som skal komme av at hollandske jakter fortøyde her for å laste "Vikedalsfuru" av god kvalitet i tidligere tider. Men avgjørende var også at det var god tilgang på sand, kalk og vann i området.

Virksomhet

Fabrikasjon av sementvarer

Han bygget her opp en sementvarefabrikk (1904-1905) der det var god tilgang på støpe- og pussesand. Sanden transporterte han fra sandtaket ovenfor bygdeveien til fabrikkområdet med vann fra "Grøvsegrova" og Vikeelva. Ved hjelp av et system av sold og fangdam fikk han først skilt ut grusfraksjonen og deretter fanget han opp støpesanden, ferdig vasket og fri for humus og finstoff i "sandkummen". Denne kvalitetssanden ble i første rekke benyttet i produksjonen på fabrikken, men også i noen grad "eksportert" til Ålesund og kanskje andre byggeplasser med båt og "lastebryer". Vannet i "Grøvsegrova" ble i noen grad også benyttet som drivkraft for betongblandemaskiner o.l. før det ble tilgang til elektrisk kraft.

Bygging av kai for skipsanløp

Grusen ble staks brukt til å utvide fabrikkområdet ved oppfylling av den grunne fjæren i viken ut mot marebakken. Her bygget han en kai og senere sitt eget våningshus (1908-1909) som hang sammen med de enkle produksjonslokalene som stod som en "hestesko"i viken. Til å begynne med importerte han sement til produksjonen direkte fra Tyskland. Den kom med relativt store dampskip.
Det finnes flere fotografi av disse båtene som ligger ved kaien og losser sin last som den første tiden kom i tønner, senere i papirsekker. En gang mellom 1910 og 1912 ble det bygget et lagerhus -"Sementhuset"- for sementen helt nede ved kaien.

Sementprodukter

Hovedproduksjonene var sementmurstein, nopsa og blokkstein, og dessutenen patentert, flat betongtakstein. Taksteinen og dekormursteinene ble pålagt et "glassursjikt" av sementmørtel, ofte tilsatt den karakteristiske rødfargen som kunne minne om teglstein. Andre betongprodukt var rør, blomsterurner, små søyler til rekkver og portstolper, fliser var med i utvalget. Senere ble det også produsert et rimelig stort volum av "garnstein", garnsøkke, markedsført av handesfirmaet "Hatlø & Våge".

Byggevirksomhet

Schmidt drev etter hvert også stor byggevirksomhet og hadde typisk 20 - 25 mann i arbeid. Han bygget mest småhus, men også monumentale bygg som Møre Ungdomsskole i Borgund, O. A. Devolds Fabrikker i Langevåg og flere store bygninger i Skarbøvik, Ålesund. Han bygget også en rekke kaier og sjøboder.

Kalksteinsovn

Kalkruddet på Lyshol ble startet opp i 1912. Samme året bygget han, med hjelp av tyske murere, en stor kalksteinsovn for produksjon av brent (ulesket) kalk. Ovnen ble i 1994 restaurert for 100 000 kr og er en av de ganske få gjenværende kalksteinsovnene i Norge.

Schmidthusene

Bygningene han oppførte hadde i stor utstrekning fasadedekor i form av hjørnekvadre og mursteinsborder i fasadene. Husene ble hvert et svært karakteriske innslag i den sunnmørske byggeskikken, og ble i en viss utstrekning forbilde for andre. Schmidt-husene er tillagt stor kulturell verdi og bevaringsverdi.

De viser en bestemt byggestil skapt av en og samme arkitekt og bygget av en og samme byggmester. Knapt noen annen har i den grad satt visuelt preg preg på store deler av Sunnmøre som nettopp Heinrich Wilhelm Scmhidt.

Billedgalleri

Bygninger

Annet

Bygg og anlegg utført av Heinrich Schmidt 1904 - 1947

Oversiktsmatrise

Oversikten er så langt komplett. Detaljforbehold knyttet til den enkelte celle kommer ikke fram i denne oversikten. Hus som feilaktig kan antas å være Schmidt-hus er markert med grått.

Oversiktskart

Kartet er så langt komplett, utarbeidet av Anders Bjørlykke

Artikkel skrevet 2021

Lars Longva: Schmidt-husa på Sunnmøre

Liste

Listen er ikke fullstendig.

Se lenke til oversikstmatrise ovenfor i "Bygg og anlegg utført av Heinrich Schmidt 1904 - 1947".

Giske

  • Våningshus for bruk ved Giske skole.
  • Våningshus i Gøygarden, Godøy.
  • Våningshus i Markene, Blindheim Vigra
  • Kai i Blindheimsvikene, Vigra

Herøy

  • Gerhard Voldnes fabrikk og kontorbygg, Fosnavåg.

Sande

  • Bolig Rønnestad, Storholmen ved Kvamsøy.

Sula

  • Bolig Devold
  • Devold Fabrikker
  • Molværhuset, Langevåg
  • Lerheimskaien

Sykkylven

  • Møllenpris Bolig
  • Bolig m. tidligere bank
  • Bolig Nilsen, 1904
  • Bolig Blindheim, 1905
  • Bolig Schmidt, Blindheim, 1909
  • Kalksteinovn, Blindheim, 1905
  • Bolig Eidem

Ålesund

  • Bolig på Uksnøy, Harøy, Sandøy
  • Bolig på Røsok, Harøy, Sandøy
  • Stranda
  • Bolig Vike, Stranda
  • Næringsbygg, Bersetbuda
  • Bolig Hauge
  • Bolig Rekdal, Nygata 5 (nå kledd med plater asbestsement)
  • Bolig/næringsbygg Løvoll/Årskog, Kongens gate, 1904
  • Alders-/sykehjem Morks Minne
  • Møre Folkehøgskole
  • Næringsbygg (sjøbod) Jervell/Årsætherbudene Skarbøvika, 1914-18
  • Bolig (6 leiligheter) Fagerheim, Skarbøvikene, 1915
  • Næringsbygg (sjøbod) Osholmen, Skarbøvikene, 1915
  • Bolig Troneshuset, Skarbøvika
  • Næringsbygg Tangen Mek. Verk., Skarbøvikene, 1906
  • Bolig (Arbeiderbolig) Villa Tangen, Skarbøvikene, 1919
  • Bolig (leiligheter) Vonheim, Skarbøvikene
  • Uthus (senere hybler) Vonheim , Skarbøvikene, 1915
  • Bolig Myklebust, Skabøvikene - brant rundt 2000
  • Bolig Åsenhuset, Skarbøvikene, 1919
  • Næringsbygg Saltkompaniet, Slinningen
  • Næringbygg Statens kjøleanlegg, Steinvågen
  • Bolig Strand, Hessavågen

Velle

  • Bolig I. Velle
  • Bolig K. Velle

Volda

  • Bolig Breivik, Dalsbygd, 1932
  • Hovedhus. O. T. Cementfabrikk, Drablød i Dalsfjorden

Valldal

  • Bolig (våningshus) Ellingsgården

Stordal

  • Bakeri, bolig
  • Bolig, våningshus, Olagarden Vinje

Norddal

  • Flere hus. Ingen nærmere oppgaver.

Eidsdal

  • Hus, men ingen nærmere oppgaver

Kilder

  • Fordypningsoppgave i faget "Arkitektur og omgivelser" 2004/5, av Andrè Eiken, Beathe Mari Ertesvåg og Gro Sandøy, Fagerlia videregående skole, Ålesund .
  • Boken "Øyde garder og tause tun". Forfatter:Harald Grytten, Utg. Sparebanken Møre 1993. ISBN 82-993046-0-1
  • Etterlatte fotgrafier og opplysnnger fra Henrik Schmidt, Sykkylven.