Hellevik

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°32′47,66″N 5°10′40,20″Ø

Hellevik.
Kart: Kart i skolen
Hellevik.
Foto: Kart i skolen
Hellevik.
Kart: Kart i skolen
Hellevik, situasjonskart, 1972.
Foto: Kystmuseet i Sogn og Fjordane

Hellevik er et gammelt handels- og priviligiested. Det ligger i Stangesund like nord for Stavang mellom Høydalsfjord og Brufjord. Det er plassert nær sjøen som de fleste gjestgiveriene på Vestlandet.

Sorenskriver Hans Arentz skriver i sin topografiske avhandling om «Søndfjord» Fra 1785 at skysskiftestedet og gjestgiveriet ved gården Hellevik «er et nogenlunde godt Gjæstgiveri, hvis forbigående Fart beroer deels paa Folkets Havreiser indenfra Førdefjorden, deels paa Folkets Bye og Kirkereiser indenfra de der nordenFor indløbende smaa Fjorde, og de der Fra oppgående Dalstrøge». Det var med andre ord lokalbefolkningens reiser til og Fra fiskeriet, og til og Fra sognekirken på Svanøy som var gjestgiveriets viktigste besøksgrunnlag.

Historikk

  • 1700-tall. Fra begynnelsen av 1700-tallet, eller kanskje fra enda lenger tilbake, eksisterte Hellevik som gjestgiversted.
  • 1732 Christopher Vibe eier stedet og driver det til den «gemeene almues» tilfredshet.
  • 1700-tallet, rundt midten av. Ludvig Martens kjøper Hellevik av Christopher Vibe. Stedet forblir i hans slakt 1891.
  • 1830 Det blir ved siden av gjestgiveriet også drevet kremmervirksomhet.
  • 1891 Jon Snilstveit fra Kvinnherad i Sunnhordland overtar stedet. Både handelen og losjidriften tar slutt slutt med Snilstveits overtakelse.

Hans to sønner har helt til begynnelsen av 1970-årene bodd på gården.

Bygninger

Våningshuset er nå borte og hadde fasade som vendte ut mot Fjorden. Det er en stor toetasjes bygning som er utvidet i flere etapper. Den eldste delen var trolig nærmere to hundre år, og hadde et futerom og et skriverrom. Like ved der våningshuset lå, ligger borgstua og et stabbur. Borgstua som også inneholdt skjenkestue, var opprinnelig på to etasjer, men er nå bare i en etasje. Ellers består tunet av et eldhus, grisehus. naust, kvernhus, fjøs og 1øe, nothus og sjøbod. Dessuten kan man ennå se grunnmurene til en liten tømret sjøbod og et grindbygd sjøhus. Like ved skjenkestua har det tidligere stått en tingstue. Et moldhus og en gardflor er også borte.

  • A. Våningshus
  • B. Skjenkeslove
  • C. Kvernhus
  • D. Eldhus
  • E. Grisehus
  • F. Naust
  • G. Driftsbygning
  • H. Nothus
  • I. Sjøbu
  • J. Stabbur

Litteratur

  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del 3 Sogn og Fjordane. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1980.
  • Diverse forfattere: Kulturhistorisk veibok Hordaland. Redaktør Nils Georg Brekke. Hordaland fylkeskommune. Bergen 1993. ISBN 82-7326-026-7
  • Handelssteder på Vestlandskysten. Gåsungen nr. 3, Ålesunds Seilforening 1996.