Henri de Toulouse-Lautrec

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Henri de Toulouse-Lautrec
Photolautrec.jpg
Fødselsnavn: Henri Marie Raymond de Toulouse-Lautrec-Monfa
Fødselsdato: 24.11.1864
Bortgang: 09.09.1901
Nasjonalitet: Fransk
Henri de Toulouse-Lautrec: Aristide Bruant, Mirliton.
Henri de Toulouse-Lautrec ca. 2 år gammel. 1867.
Foto: Ukjent

Henri Marie Raymond de Toulouse-Lautrec-Monfa (1864.11.24 – 1901.09.09) , eller mer kjent som Henri de Toulouse-Lautrec var en fransk maler, grafiker, tegner og illustratør. Han er kjent for sine elegante og provokative bilder fra det moderne og tildels dekadente liv i tiden. Som grafiker revolusjonerte han plakatkunsten og litografiet.

Barndom

Bakgrunn

Henri de Toulouse-Lautrec ble født inn i en syd-fransk aristokratfamilie den 24. november i Hôtel de Bosc i Albi. Han var det førstefødte barn av Comte Alphonse de Toulouse-Lautrec-Monfa and Adèle Tapié de Celeyran. En yngre bror ble født 1867, men døde det påfølgende år.
Hans mor og far var fetter og kusine, noe som ikke var uvanlig i adelig familier. Som barn var Lautrec ofte syk og veldig svak. Henri led av en arvelig sykdom som på den tid var ukjent og som gjorde at bein i skjelettet ikke kunne heles.

Etter brorens død skilte foreldrene lag og en barnepike tok seg av Henri.

På skole i Paris

I 1872, Åtte år gammel forlater han hjemmet for å bo hos sin mor i Paris. Her begynner han på skolen, Lycée Fontanes. Han var mye innendørs og begynte å tegne sine første skisser og karrikaturer som skolebøkene var dekket med. Familien forsto tidlig å verdsette Henris talent for tegning. En venn av faren, en døvstum maler som var spesialist på dyr, René Princeteau, besøkte ham av og til for å gi ham formell undervisning.
Henri fikk aldri noe nært forhold til sin far som var kjent for å være en notorisk eksentriker med en høyst avvikende oppførsel.

Helseproblemer og ulykker

I 1875 drar Henri tilbake til Albi fordi hans mor innser at han har problemer med helsen. Han får privatundervisning og tar regelmessige kurbad ved Amélie-les-Bains. Hans mor rådførte seg med mange leger i håp om å finne en kur for å bedre sønnens vekst og utvikling.

Som trettenåring, i 1878, faller han og brekker sin venstre lårbein. Med beinet i gips blir han bundet til sengen i lang tid. Mens han oppholder seg i Barèges, Amélie-les-Bains og Nice kommer han seg litt etter litt. Han tilbringer han tiden med lesing, tegning og maling.

I løpet av de siste ti årene har Henri knapt vokst. I 1879, mens han går tur med sin mor, brekker han også sitt høyre lårbein. Bena hans slutter å vokse. Han kan da ikke lenger delta i aristokratiske aktiviteter som jakt etc.
Man har i ettertid stilt en rekke diagnoser, men årsaken til Henris tilstand er fremdeles ikke fastslått. Alle medisinske behandlinger, inkludert elektrosjokk, viste seg ineffektive og feilslåtte. Begge bena sluttet å vokse mens resten av kroppen vokste normalt. Bena, som led av engelsk syke, skulle bære en i sammenligning, enorm overkropp.
Henri blir aldri høyere enn 1,52 cm, sterkt bevegelseshemmet og ble for alltid utestengt fra det liv han var født til å leve.

Utdanning

Henri de Toulouse Lautrec: Kunstnerens mor comtesse Adéle de Toulouse-Lautrec i salongen på Malromé. 1886.
Henri de Toulouse Lautrec: Kunstneren på Moulin Rouge. 1892
Henri de Toulouse Lautrec: Dans på Moulin Rouge. 1892

I juli 1881 stryker han til baccalauréat i Paris, men blir opptatt i Toulouse i oktober. Etter å først å ha mislyktes med opptaksprøvene på høyskolen, lyktes han i sitt andre forsøk og får fullført sine studier. Han blir værende i Nice fra januar til mars. Oppmuntret av sin onkel Charles produserer han en mengde malerier, tegninger og skisser.

Men nå bestemmer han seg for å bli kunstner. Under opphold i Nice ble Princeteau så imponerte over hans fremgang i maleri og tegning. Med støtte fra Princeteau og onkel Charles klarer han å overtale sin mor til å akseptere valget Om våren 1882 reiser han til Paris for å påbegynne kunststudier. Han bor i Rue du Fauborg Saint-Honoré 233. I årene 1879-1882 får han undervisning i maling av René Princeteau (1843-1914). I Princeteaus atelier treffer han maleren Jean-Louis Forain. Etter anbefaling fra Henri Rachou, Princeteau og hans onkel Charles får han plass i atelieret hos den kjente utstillingskunstneren Léon Bonnat, Avenue de Clichy 30.

Hos Bonnat og Cormon

Henris mor har store ambisjoner for sin sønn, og ønsker at han skal bli en feiret og respektert maler. Hun benytter seg av familiens prestisje for å få ham inn hos Bonnat. I årene 1882-1885, studerer han i Paris sammen med Émile Bernard under Leon Bonnat.

Bonnat er en streng tegnelærer, men har liten respekt for sine studenter. Da Bonnat blir tilsatt som lærer ved Academie de Paris i 1883 stenger han atlieret. Henri, som mange av hans medstudenter fortsetter studiene hos Ferdon Cormon i Rue Constance 10. Dette gjelder også for hans studiekamerater Rachou, Albert Grenier, Charles Laval, François Gauzi, and Louis Anquetin. Hos Cormon blir Henri også kjent med Emile Bernard og Vincent Van Gogh.

Gjennom Bernard møter han «fader» Tanguy som viser ham verker av Cezanne. Henris mor kjøper i mai Malromé slott, ikke langt fra Bordeaux, hvor Henri tilbragte mange av sine somre.

Møte med kjente kunstnere og natteliv på Montmatre

Henri de Toulouse Lautrec i sitt atelier. 1890.
Foto: Ukjent
Henri de Toulouse-Lautrec som maler portrett av den døvstumme Berta i Père skoghage i Montmartre ca 1889.
Foto: Ukjent

I 1884 flytter Henri til framleie i Rue Fontaine i Montmatre hvor han møter Edgar Degas, som inntil 1891 har atelier i nabohuset. Senere, samme år, bor og maler Henri i huset til sin venn Rachou i Rue Canneron 22 og senere hos Gauzi i Rue Tourlaque 7 og deltar i sin første kollektivutstilling i Pau.

Henri besøker Montmatres kabareter, Elysée-Montmartre, Moulin de la Galette men har forkjærlighet for Artistide Bruants Mirliton hvor han stiller ut sine arbeider. He bor hos Anquetin i Etrepagny (Normandie) og hos Greniers in Villiers-sur-Morin. I 1886 tilbringer Henri sommeren i Villiers-sur-Morin, Malromé, Arcachon og Respide. I Cormans atelier møter han og utvikler vennskap med Vincent van Gogh|van Gogh.

Kunstner og bohem

Om høsten flytter Henri fra Cormons atelier og leier et atelier i Rue Tourlaque 7 på hjørnet ved Rue Caulaincourt. Det beholder han til 1887. Det er nå han møter Suzanne Valadon som sitter modell for ham og er hans elskerinne helt til hun foretar et mislykket selvmordsforsøk i 1888.

Brüssel

Henri de Toulouse-Lautrec: Rispudderet. 1887.
Henri de Toulouse-Lautrec: Alene. 1896.

Fra 1887 til 1891 bor han hos doktor Henri Bourges i Rue Fontaine 19. Han deltar i kollektivutstilinger i Toulouse under navnet «Treclau», anagram for Lautrec. Han blir invitert av Van Rysselberghe til en utstilling i Brüssel. Han stiller han ut sammen med van Gogh og Anquetin i Paris. Det er nå han utvikler interessen for japanske fargetrykk.
Den belgiske kritikeren Octave Maus inviterer ham til å stille ut 11 arbeider i Vingt (Tyveårene) i Brüssel. Theo van Gogh kjøper Poudre de Riz (rispudder) for 150 fr på vegne av Goupil Gallery. Henri tilbringer høsten i Villiers-sur-Morin.

Paris

Han deltar fra nå av reglemessig i Salon des Indepentendants, Circle Artistique og littéraire Volnay (Volnay kunst- og literatursellskap) og frem til 1894. Han maler en serie utendørsportretter i Pére-skogshagen i Montmatre og tilbringer sommeren i Arachon. Han vinner en regatta ombord på seilbåten Damrémon. Moulin Rouge åpner på Boulevard de Clichy 90, Her han blir stamgjest med eget bord og stiller ut bilder der.

Skandale

Henri, Signac og Guibert reiser til Brüssel til åpningen av Vingt. Den blir en skandale da Henri tar van Gogh i forsvar og utfordrer H. de Groux til duell. Duellen finner aldri sted. Lenge før han begår selvmord, den 6. april, besøker van Gogh Henri i Paris. I Goupil-Gallery overtar klassekameraten Joyant for van Gogh på Montmatre-høyden. Henri tilbringer sommeren i Tassaut, et feriested ved kysten. Han tar avstikkere til Biarritz og San Sebastian. Han møter Jane Avril og maler Moulin Rouge (Dressage des nouvelles par Valentin le Désossée - Valentin le Désossée kler de nye pikene), som Joseph Oller kjøper til etablissementet.

Berømt over natten

Henri de Toulouse-Lautrec: Plakat for Moulin Rouge som viser La Goulue.

Henri i 1891 flytter til huset ved siden av Rue de la Fontaine 21 ved Bourges. Oppholder seg i Arcachon og Malromé i august. Om høsten kommer fetteren og hans venn Gabriel Tapié fra Céleyran til Paris for å studere medisin. Lautrec utfører sine første raderinger. Han lager A la Mie, og den kjente Moulin-Rouge-plakaten som over natten gjør ham berømt blant Parisereliten.

Grafikk og litografier

Henri de Toulouse Lautrec: Oscar Wilde. 1895.
Henri de Toulouse Lautrec: Engelskmannen på Moulin Rouge .
Henri de Toulouse Lautrec: Eksamen på det medisinske fakultet . 1901

Februar 1892 reiser han til Brüssel for å holde utstilling og reiser til London i mai. Så oppholder han seg i Taussat. H 1892.an har et prosjekt for et trykk av Yvette Guilbert, men hun avslår. Han tegner trykkene for Divan Japonaise og for Bruant.

I 1893 organiserer Joyant Henris første, store, private utstilling – 30 arbeider i Gallerie de Bussod-Valadion. I april besøker han Bruant i Saint-Jean-les-deux-Jumeaux. Han bor og arbeider i samme hus i Rue Tourlaque. Hans mor flytter inn i Rue de Douai like ved. Gjennom Bernard, Romain Coolus og Félix Fénéon introduseres Lautrec i den litterære verden, særlig den som hører til teateret. Han møter opp på alle premierene. For en tid bor han i et bordell som er et ombygget 1700-tall palass i Rue Amboise hvor han skaper 16 verk. Han deltar i maler-grafikernes utstilling og bidrar med 11 litografier og flytter inn i midlertidig inn i morens leilighet mens Bourges gifter seg. Han lager en ny plakat for Jane Avrils forestilling i Jardin de Paris.

Reiser

I Januar 1894 flytter Lautrec inn i en leilighet i første etasje i Rue Caulaincourt 27 og bor der i ett og et halvt år. Han reiser til Brüssel med Anquetin for utstllingen La Libre Esthétique (den frie estetikk), deretter til Haarlem og Amsterdam hvor de studerer Rembrandt og Hals. Stiller ut i Toulouse. i juni og oktober reiser Lautrec til London hvor han stiller ut plakater for Royal Aquarium. I løpet av sommeren foretar Henri en lang reise til Spania, og som fører ham til Burgos, Madrid og Tolèdoe. Han oppholder seg videre hos sin mor i Malromé. Han lager et album av litografier for n Yvette Guilbert. Tilbringer mye av sin tid sammen med Natanson's turnefølge og hans Revue Blanche (Den hvite revyen); møter Nabis-malerne Bonnard, Vuillard og Vallotton. Bor for en tid i et bordell.

Han reiser til Brüssel i 1895 for utstillingen La Libre Esthéthique (Fri estetikk) og reiser deretter til London i mai sammen med Joyant. Der møter han Oscar Wilde og Whistler. I tiden fremover fra juni til 1898 bor han i Rue Fontaine. Sailer I august til Lisboa via Bordeaux på Chili med Maurice Guibert. De vender tilbake via Madrid og Tolèdo hvor de studerer Vélasquez, Goya og El Greco. Han deltar I en større lithografiutstilling på École des Beaux-Arts i Paris; lager scenografi for La Goulue's markedsplass i Trône Fair, holdt på det som nå Place de la Nation. Han besøker Irish og American Bar, møter sangerinnen May Belfort og lager plakat for May Milton og reklameportretter av Cha-U-Kao.

I 1896 avholder han sin andre større privatutstilling i Joyant's gallery, Rue Forest 9, som trekker til seg store antall besøkende. Lautrec nekter å selge et av sine arbeider til den gamle kongen av Serbia, som han betrakter som en vulgær grisebonde. Han stopper opp i Bordeaux og Arcachon, reiser til Brüssel med Joyant i februar. I august, setter ha nut på en lang reise long journey til Spania og reiser til Burgos, Madrid and Tolèdo. Her fatter han interesse for japanske, erotiske fargetrykk i sin alminnelighet og, de av Utamaro i særdeleshet. I november besøker han slott I Loire. I Reims deltar han i en plakatutstilling. T. Bernard presenterer Lautre sykkekappløpenes verden og lager to trykk med temaet, og litografialbumet Les Elles.

Sviktende helse

Året etterpå, i februar, deltar han igjen i utstillingen Libre Esthetique i Brüssel. I mai flytter han sitt atelier til Avenue Frochot, ikke langt fra Place Pigalle. Der blir han til 1898. Han etterlater seg 87 arbeider som de nye leieboerne bruker til å lappe huller i tapetet. Resten blir solgt for småpenger. Han reiser til London med Joyant i februar. Han seiler på hollandske kanaler med Dethomas. Han maler knapt, men drikker heftig. I løpet av sommeren får han et delirium tremens-anfall i Villeneuve-sur-Yonne.

Hans mor leier i 1898 en leilighet i Rude de Douai 9. Lautrec stiller i mai ut 78 arbeid i Goupils Gallery i London. Han lager det andre litografi-album tilegnet Yvette Guilbert for London-redaktøren Sands. Henri er sjelden edru. Hans arbeid og arbeidsevne reduseres. Sommeren tilbringer han i Arromanches og Villeneuve-sur-Yonne. . Han lider av forfølgelses-delirium og tror at politiet er etter ham og søker tilflukt i huset til en av sine venner.

I 1899 lager han illustrasjoner for Jules Renards Histoties Naturelles. Depresjonsanfall, besettelse og angst forkommer hyppigere og hyppigere. I tillegg til dette reiser hans elskede mor fra Paris i januar for å se til sin egen mor som ligger syk i Albi. Lautrec har et alkoholanfall på et bordell i Rue des Moulins og blir anbragt på et mentalsykehus, hva vi i dag ville kalle en avrusingsklinikk, i Avenue de Madrid i Neuilly i slutten av februar. Der blir han værende til 17. mai. Hans mentale tilstand avføder uvennlige kommentarer i pressen. I løpet av tiden på sykehuset tegner han scener fra sirkus etter hukommelsen med fargeblyanter.

Stigende berømmelse og manglende livslyst

Foto av Henri de Tuolouse-Lautrec i slutten av august 1901.
Foto: Ukjent

Hans berømmelse øker i takt med skandalene han forårsaker, og prisene på hans arbeider stiger. Rekonvalesenstiden tilbringer han i Albi, Le Crotoy, Le Havre og Bordeaux, hvor Paul Viaud tar seg av ham. De to reiser til Taussat in en seilbåt. Lautrec tilbringer høsten sammen med Viaud i Paris.

I 1900 kommer Lautrec i heftige diskusjoner med familien som vil at han skal ha en formynder. Han taper livslysten og faller tilbake inn i alkoholismen. Han er medlem av en jury som skal bedømme plakater til Exhibition Universale i Paris. Han deltar på møtene sittende i rullestol. Fra mai til september oppholder han seg i Taussat. Deretter leier han leilighet og atelier til seg selv og Viaud i Bordaux i oktober som dn beholder frem til april 1901. Viaud har ansvaret for å holde øye med hans alkoholkonsum.

Slutten

Et nytt anfall i mars resulterer i hjerneblødning. Han blir lam i bena. Fra begynnelsen av april oppholder han seg tre måneder i Paris hvor han gjør opp sine eiendeler og signerer viktige arbeider. Den 15. Juli forlater han og Viaud Paris for godt. Han reiser tilbake til Arcacho, så til Taussat.

Da Henri i avslutter studiet hos Cormon, hengir han seg fullstendig til bohemlivet. Han tilbringer all sin tid med å drikke i lystig lag mens han uavlatelig tar skisser i kabareter, veddeløpsbaner og bordeller. Hans kortvokste fremtoning fremkaler latter og hån, noe som hindrer ham i å oppleve mye av det livet i Montmatre har å by på. Han drukner sine sorger i alkohol. Først er det øl og vin, så konjakk og whiskey, og etter hvert den beryktede absinth. Resten av hans liv kom til å dreie seg om kunsten og alkoholen.

Denne livsstilen slet hardt på hans helse.

I nærvær av sine foreldre, sin fetter Gabriel og Viaud, dør han den 9. september klokken 14:15, bare 36 år gammel.

Begravelsen forrettes i Saint-André-du-Bois. Levningen flyttes senere til Verdelais (i Gironde). Hans to siste malerier er L'Amiral Viaud (Admiral Viaud) og Un Examen à la faculté de médecine à Paris (En eksamen ved det medisinske fakultet iParis).

Produksjon

Henri de Toulouse-Lautrec: To venninner. 1894-1895
Henri de Toulouse-Lautrec: Jockyen. 1899.
Henri de Toulouse-Lautrec: Gledens dronning. 1892.
Henri de Toulouse-Lautrec: På restauranten La Mie. 1891.

Siden 1871 har Henri de Toulouse-Lautrec skapt omkring 2400 tegninger in ulike teknikker.

Noen av Henris tidligste arbeider er av hester, Princeteaus spesialitet, og noe han senere kom tilbake til i sine sirkusbilder. Henri de Toulouse-Lautrec var da godt kjent med impresjonismen, men hans første betydelige verk Le Circque Fernando (1888) står nærmere Claude Monet og plakatkunstneren Jules Cheret. Han er vanskelig å sette i en bestemt bås, men han ble en betydelig postimpresjonist-maler, art nouveau-illutratør og lito-grafiker. På midten av 1890-årene bidro han med ilustrasjoner for magasinet Le Rire.

Han skapte tusener av arbeider for å minnes sine venner og å gjøre deres opptredener kjent. Blant disse bildene, som nå er historiske, er bilder som Moulin Rouge og danserne Louise Weber (La Goulue), Jane Avril og den oppfarende sangeren og produsenten Aristide Bruant.

I likhet med Degas studerte Toulouse-Lautrec ulike sider av dagliglivet - galloppbaner, musikk- og dansesalonger, kabarélokaler m.m. Han foregrep Seurat og Nabisgruppen i sin overfladiske behandling av formen som får liv av slyngende konturer. Denne interessen for eksotiske silhuetter dominerer hans studier fra Moulin Rouge og fra Cabaret Aristide Bruant fra slutten av 1880-tallet og begynnelsen av 1890-tallet.
Typiske verk er Moulin Rouge - La Goulue (1891) och Jane Avril (1892) med sine grelle farger, teatrale belysning og kraftige konturer.
Toulouse-Lautrec var en sentral skikkelse i de kretsene som han skildret. Bildet Les deux amies (1894) er karakteristisk for den intimitet som preger hans verk.

Betydning

Han ble en betrakter av det liv han ikke selv kunne leve, og hans arbeider inneholder mange detaljer fra slutten av 1800-tallets bohemliv i Paris. Personligheter , dansere og sangerinner fra pariservarieteen udødeligjøres gjennon skildringer med en levende og inntrengende intensitet. Navn som var berømte en kort stund som Valentin le Desosse, Jane Avril og La Goulue som i dag ville vært glemt, er udødeliggjort gjennom hans bilder.

Henri de Toulouse-Lautrec arbeidet med mange teknikker og brukte dem om hverandre. Hans levende strek ligner ingen annens. Sin berømmelse som grafiker oppnådde han allerede med sine tidligste plakater og litografier (1891-1892). Ved å ta til seg trekk i den japanske kunsten (asymmetri og rene fargeflater), beveget han seg utover fransk kunst og utviklet plakatkunsten og litografiet.

Den øvrige produksjonen minket i takt med hans sviktende helse. Hans siste arbeid, Granskingskommisjonen (1901), ansees som et mislykket forsøk på å finne nye veier i maleriet. Men det avslører helst hans psykiske og fysiske utmattelse.

Om han ble litografiets mester, har han atskillig til felles med Daumier og var en sterk beundrer av Manet og i sædeleshet Degas.

Han verk inspirerte Seurat (1859-91), Rouault (1871-1958), van Gogh (1853-1890)og mange flere. Den korte karrieren er et betydelig uttrykk for den fin de siecle-intensiteten og eksotismen som feide over Europa og som vi eksempevis vi kan studere i Picassos tidlige verk. Idag kjenner vi at Henri de Toulouse-Lautrec som den arketypiske bohemkunstneren fra belle époque i Paris på slutten av 1800-tallet. Han ledet an inn i et nytt århundre og døde da jobben var gjort. Han fanget ånden og følelsen i tiden i plakatene og portrettene.

Om han gjennom sitt handikap og alkoholmisbruk var avskåret fra mange av livets gleder, tok han utvilsomt del i tidens joie de vivre

Litteratur

  • Phoebe Pool: Impressionism.Chartwell Books Ind Thames & Hudson. London 1967.
  • Toulouse-Lautrec. En fullstendig oversikt. Dreyer. Oslo 1979. ISBN 82-09-01918-4.
  • Philiphe Huisman, M. G. Dortu: Toulouse-Lautrec. Chartwell Books. Amerikas Forente Stater, Secaucus, New Jersey. 1982. ISBN 0-89009-515-9.
  • Götz Adriani: Toulouse-Lautrec. The Complete Graphic Works. Thames & Hudson, London 1988, ISBN 0-500-09188-9.
  • Ingo F. Walther Redaktør): Impressionist art. Bind I og II. Benedikt Taschen Verlag GmbH. Köln 1993.
  • Götz Adriani: Toulouse-Lautrec. Gemälde und Bildstudien. DuMont, Köln 2002, ISBN 3-8321-7163-0.
  • Matthias Arnold: Toulouse-Lautrec. 1864–1901. Das Theater des Lebens. Taschen, Köln 1987, ISBN 3-8228-0046-5 (6.opplag. ISBN 978-3-8228-0046-1).
  • Matthias Arnold: Henri de Toulouse-Lautrec. Mit Selbstzeugnissen und Bilddokumenten. 8. Opplag. Rowohlt, Reinbek, Hamburg 2002, ISBN 3-499-50306-9.
  • Gilles Néret: Henri de Toulouse-Lautrec. Taschen, Köln 2009, ISBN 978-3-8365-1087-5.

Filmer

Toulouse-Lautrec har blitt portrettert i flere filmer:

  • John Huston: Moulin Rouge 1952, spilt av Jose Ferrer.
  • Moulin Rouge!, 2001, spilt av John Leguizamo.
  • Woody Allen:Midnight in Paris, 2011, portretter av Vincent Menjou Cortes.
  • Roger Planchon: Lautrec, 1998. Filmbiografi.
  • Charles Aznavour: Lautrec, 1999. Musikal.
  • Walt Disney: Around the World in 80 Days. En meget kort tilsynekomst idet Passepartout går forbi et bordellvindu.


Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Henri de Toulouse-Lautrec.

Commons

Commons har multimedia
for Henri de Toulouse-Lautrec.