Herøy kystmuseum

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Herøy kystmuseum beliggende på Herøya i Flåværleden.
Foto: Kart i skolen
Herøy kystmuseum, trang, men god havn på sysiden.
Foto: Kart i skolen
Herøy kystmuseum, hovedbygning. Herøydagene.
Foto: Frode Inge Helland
Herøy kystmuseum, Naust og åfjordvengebåten Tjalken (kopi sjøsatt 25.06.2007).
Foto: Frode Inge Helland

Herøy Kystmuseum er en del av Sunnmøre museum som holder til i de gamle bygningene fra 1800-tallet på Herøy gård på Herøy, en liten øy og tidligere kirkested i hovedleden, "Flåværleia", ved RV 654 mellom Gurskøy og Leinøya.

Historisk

Herøy kystmuseum, stabbur. Herøydagene.
Foto: Frode Inge Helland

Stedet har siden førkristen tid vært møtested og tingsted med gildehall i middelalderen. Øya har hatt en sentral plass i regionen i over 1000 år.
Herøy gård var kremmerleie (handelssted) fra 1770 til 1916. Den var prestegård frem til 1761. Våningshuset ble oppført i 1752 som prestebolig for sognepresten Stevelin Reutzes. Gården hadde da vært uten våningshus i 50 år.
Fra 1100-tallet var det kirkested helt til 1916.
Sagn og lokale stedsnavn på øya kan tyde på kan ha vært kloster på øya.

Museet

Museet består i dag av det gamle handelsstedet med omkringliggande kulturlandskap, Handelsstedet består av våningshus, sjøbod med krambu, naust, stabbur, eldhus, vinkjeller og potetkjeller. Tidligere var løe med flere fjøs, borstove (der tjenestfolkene bodde) og bakeri også en del av tunmiljøet. Det arbeides med å rekonstruere disse.
Gjenstandssamlingen består av fiskeredskaper og en samling tradisjonelle bruksbåter, blant annet med kopi av den minste kvalsundbåten fra 600-tallet mog kopi av en sunnmørsjekt fra 1859. I utstillingn inngår fiskeredskapar, båter, gjenstnder fra ishavsfangst og en fotoutstilling av inventar fra den 700 år gamle steinkirken som ble revet 1859
På stedet er også et kirkeminne som skriver seg helt fra 1100-tallet og en gravplass.

Steinkirken

Herøy kystmuseum, grunmurene etter trekirken som ble revet i 1916.
Foto: Frode Inge Helland

Den var bygget i romansk stil, trolig på 1100-tallet og ble revet i 1859. Steinen ble gjenbrukt i grunnmuren til den nye kirken og til steingarden rundt.

Trekirken

Den nye kirken ble rist i tømmer og sto til 1916. Da ble den revet og flyttet til Bergsøy ved Fosnavåg. Grunnmuren står igjen på stedet.

Hovedhuset

Herøy kystmuseum, hovedbygningen, stuen i første etasje.
Foto: Frode Inge Helland
Herøy kystmuseum, hovedbygningen, stuen i andre etasje.
Foto: Frode Inge Helland

Det ble oppført i 1752 av laft fra et annet hus på Nordfjord. Det ble ombygget under oppføringen og senere ble det påbygget og ombygget flere ganger.

Hovedhuset inneholder:

  • Storstue
  • Dagligstuve
  • Kjøkken
  • 2 kammers og gang i 1.etasje.
  • Sal, 6 kammers og gang i 2.etasje.
  • Bislag med altan over hovedinngangen
  • Bislag ved bakdøren.

Billedgalleri

Sjøboden

Herøy kystmuseum, Åfjordsvengbåten Tjalken (kopi sjøsatt 25.06.2007).
Foto: Frode Inge Helland

Eldste delen av sjøboden er trolig bygget i 1770-årene av handelsmann Sivert Olsen. Senere er den utvidet både fremover og mot vest.
Den er i 3.etasjer med blant annet krambu, saltbu og varelager.

Borstove

Fra båtsamlingen på Herøy kystmuseum. Kvalsundbåten nærmest.
Foto: Frode Inge Helland

Den stod mellom naustet og hovedhuset og var samansett av to tømmerkjerner med en åpen svalgang mellom. Over var det loft.Stoven har blant annet vært brukt til tjenerbolig, rettslokale, sykestue og kontor. Delar av denne byggninga kan i følge tradisjonen være fra 1300-tallet.

Bakeri

Bakeriet lå i baktunet ved det nordvestlige hjørne av hovedhuset. Bygget var om lag 11m langt og 4,5m bredt. I den nordlige enden var det en bakarovn. I dag er bare grunnmuren tilbake.

Andre bygninger

  • Potetkjeller murt opp i gråstein med mørtel oppe i bakken bak tunet.
  • Naust
  • Vinkjeller
  • Eldhus
  • Stabbur

Båtsamlingen

Museet har 9 ulike åpne bruksbåter som har vært brukt i regionen. I tillegg kommer kopien av Kvalsundbåten fra 600-talet, og kopien av en sunnmørsjekt frå 1700-tallet.

  • Trerøring, snidbetning.
  • Trerøring, møringstype (Berge)
  • Trerøring, møringstype (Kyrkjebåten).
  • Trerøring, beingangar (Goksøyrbåten).
  • Færing, snidbetning (Strandafæring).
  • Færing, storfæring av møringstype.
  • Færing, Nordfjord (Flåværbåten).
  • Færing, Nordfjord (Leikongbåten).
  • Notbåt, sunnmørsk gavlbåt.

Kvalsundbåten

Kvalsundbåtene er fra før vikingtiden, rundt 600-tallet, og er funnet på Nerlandsøy. Eksemplaret på museet er en rekonstruksjon av den minste av kvalsundbåtene. En rekonstruksjon av den største ligger på Sunnmøre museum, Borgundgavlen i Ålesund.

Den minste av dem er en færing med målene bredde 1,5 m og lengde 9,56 m. Den har fem borganger som er klinket sammen med jernnagler. Det øverste bordet er av furu med største bredde 17 cm mens de andre av eik med minste mål 18 cm og største mål 25 cm. Spantene er av furu og festet til bogangene med trenagler.

Den store båten har ti årepar, er 3,2 m bred og 18 m lang og har dyptgående på 78 cm. Utforming og byggemåte tilsvarer den minste båten. Spant, ripbordesing og årer er av furu, mens kjøl, stevner og kledning er av eik. Bordbredden er opptil 30 cm og bordtykkelsen er 25 mm som smalner til 15 mm ved stavnene. Bordene er festet til spantene med dels trenagler og dels er de surret sammen. Dette gjør at båten føyer seg i sjøene. Roret er av furu og festet på høyre (styrbord) side.

Sunnmørsjekten

Rester av en gammel sunnmørsjekt, spant og bord, ble funnet på Håkonsholmen, et handelssted i Ulstein kommune.
Det ble bygget en rekonstruksjon på grunnlag av studie av båtrestene utført av professor dr. philos Arne Emil Christensen og båtbygger og båtforsker Saxe.Bjørkedal. Vinteren 199/2000 fikk Sunnmøre museum bygget en jekt i full målestokk som er stasjonert ved Herøy Kystmuseum.

Kirkebåten (trerøring)

Båten er en møringstype med råsegl (senere kanskje sjassegl (storsegl) og fokk, som ble opprinnelig brukt som fiske- og kirkebåt i Kornberg i Volda. Den ble siden solgt til Jøssok som notbåt. Den er trolig bygget i tidsrommet 1870 - 1890.

Billedgalleri

Eksterne lenker