Kunsthistorie:Hvordan skrive en side

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Hvordan skrive en side)
Hopp til: navigasjon, søk

For at artikler skal ha et noenlunde ens utseende, ber vi alle brukere om å følge noen regler for hvordan en side skal se ut.

Grunnleggende formatering

For å få til: Skriv: Det vil se slik ut:
Uthevelse '''Fet tekst''' Fet tekst
Kursiv ''Kursiv tekst'' Kursiv tekst
Lenke Her er en [[lenke til din artikkel]]. Her er en lenke til din artikkel.
Overskrift == Overskriften din == vil se ut som de andre overskriftene i dette dokumentet

Det finnes også et triks som er meget praktisk i debatter. Avslutter du et innlegg på diskusjonssider med "~~~~", blir dette erstattet med ditt brukernavn og dato.

Standardoppsett

Den første setningen i en artikkel bør inneholde artikkelnavnet i fet tekst, og oppsummere artikkelen, f.eks slik:

'''Stortinget''' er parlamentet i Norge.
Stortinget er parlamentet i Norge.

Husk: Bruk hele setninger!

Personer

Artikler om personer bør innledes slik:

'''Peter Wessel Zapffe''' (født 1899, død 1990) var en norsk filosof.
Peter Wessel Zapffe (født 1899, død 1990) var en norsk filosof.

'''Erna Solberg''' (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker.
Erna Solberg (født 24. februar 1961 i Bergen) er en norsk politiker.

Bruk av krysslenking

I Wikipedia skal ord som kan trenge en nærmere forklaring eller som leder til en allerede eksisterende artikkel, lenkes opp der dette er naturlig. Det betyr selvsagt ikke at alle ord skal lenkes opp, bare de mest relevante og poengterte.

'''Kunsthistoriewikien''' er en [[fagwiki]].
Kunsthistoriewikien er en fagwiki.

Noen ganger må man bruke et annet ord i den synlige teksten enn i lenken.

'''Norsk''' er et nord-[[Germanske språk|germansk]] språk.
Norsk er et nord-germansk språk.

Byer og steder med flere navn

Mange steder har flere navn. Vi bruker det norske navnet. Resten av navnene kan listes opp i parentes etterpå, navn som er eller har vært i bruk på norsk i fet skrift og utenlandske i parentes.

'''Trondheim''' (eller '''Trondhjem''') er Norges tredje største kommune.
Trondheim (eller Trondhjem) er Norges tredje største kommune.

Ved oversettelse av engelske artikler skal man være ekstra oppmerksomme på dette, da engelskmennene gjerne bruker andre navn enn vi gjør på norsk, f.eks. «Brunswick» om byen Braunschweig.

Monumenter bruker det navnet som er vanligst i litteraturen.

Generelt

Vi bruker norske anførselstegn, nemlig «doble vinkler», ikke "amerikanske anførselstegn".

Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn

Følgende rettledning er basert på bøkene

  • Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
  • Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Spartacus, 2000.

Et par utvidelser er tatt med spesielt for Wikipedia.

Understreking

Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er ingen grunn til å bruke det i HTML heller, for det er er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i alle nettlesere.

Fet skrift

Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I Wikipedia brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:

  • Egersund er en by …
  • Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
  • Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …

Kursiv

Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.

  • Titler på bøker, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
    • Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
    • «Tears in heaven» av Eric Clapton.
    • Alf Prøysens «Julekveldsvisa».
    • Sangen «Here Comes The Sun» fra albumet Abbey Road.
    • Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!.
  • Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
    • En stemt p er en b.
  • Ord når man refererer til ordet, ikke betydningen av det:
    • En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
  • Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
    • Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
  • Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
  • Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
    • En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
  • Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Wikipedia
    • Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …

Anførselstegn

Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til

  • Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
    • «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
    • –Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
  • Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
    • «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
  • Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
    • De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig)
    • De såkalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig)
    • De såkalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt)
  • Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
  • Navn på kunstverk:
    • Munchs «Skrik»
    • «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
  • Navn på faste publikasjoner (aviser m.v.)
  • Navn på fartøy:
    • «Titanic»
    • S/S «Norway»

Norsk kontra engelsk

Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi, som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.

  • På amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og på britisk engelsk brukes enkle øvre anførselstegn (‘ ’) mens på norsk brukes (« »).
  • På engelsk settes avistitler i kursiv, men på norsk brukes anførselstegn.
  • På engelsk settes navn på fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i “S/S Norway”, mens på norsk brukes S/S «Norway».
  • På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), mens på norsk og britisk engelsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter).

Hvordan lage anførselstegn og sitatstrek

  • Vanlige anførselstegn (« ») settes inn i tekst ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnene der. Ellers kan en skrive inn HTML-koden « og ». I Windows kan man sette inn tegnene ved å bruke Alt-0171 og Alt-0187. På Macintosh-maskiner får man frem tegnene ved å bruke tastekombinasjonene skift + tilvalg + V og skift + tilvalg + B. I Linux kan man trykke Alt Gr + z, og Alt Gr + x.
  • Anførselstegn som brukes ved sitat i sitat (‘ ’) bruk HTML-koden ‘ og ’. Ikke bruk rette apostrofer (' '). Det kan være at disse ser helt like ut i din nettleser, men ved høyere oppløsning, som for eksempel i utskrift, er tegnene tydelig annerledes.
  • Sitatstrek (–) settes inn ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden –.

Tall og tallrelaterte tegn

  • På norsk skal det være mellomrom mellom et tall og prosenttegnet. Korrekt: «10 %». Feil: «10%».
  • Tallene 0-12 (null og tolv inkludert) skrives vanligvis med bokstaver.
  • Tall som har mer enn fire siffer separeres med mellomrom i grupper på tre og tre siffer. Korrekt: «25 000». Feil: «25000». Firesifrede tall kan skrives «2500» og «2 500», der førstnevnte er å foretrekke av den grunn at et fullt mellomrom er bredere enn det som egentlig skal brukes i tall. Ifølge Språkrådets retningslinjer [1] skal punktum ikke brukes.
  • Der det er mellomrom mellom tallgrupper eller mellom tall og prosenttegn bør man i stedet for vanlig mellomrom bruke  ; da blir det ikke delt opp hvis det kommer på slutten av en linje.

Mer om formatering

For en mer detaljert beskrivelse av formateringsfunksjonene, se hvordan man redigerer en side.

Hentet fra «https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Kunsthistorie:Hvordan_skrive_en_side&oldid=25165»