Ikonostasis
.jpg)
En Ikonostasis (av gr. ikon bilde og stasis å stå, tilstand), no. ikonostase, er en billedvegg med tredører som skiller kor fra skip i den ortodokse kirke. Denne veggen er det mest særpregede og kanskje viktigste liturgiske delen av en ortodoks kirke.
Funksjon
Veggen deler kirkerommet i to. Bak ikonostasen er alterrommet (Koret i vestlig tradisjon) der presten og diakonen gjør tjeneste ved alteret, og fremfor ikonostasen er kirkeskipet der de troende oppholder seg. Denne inndelingen betyr også inndelingen mellom det himmelske og den jordiske verden (jf. ikonteologien), og røttene til den går tilbake til Tempelet i Jerusalem. Der skilte «forhenget» mellom det aller helligste og det helligste.
Utvikling
Selve ikonostasen vokste frem i mange etapper, men nådde sin nåværende form i den ortodokse kirke på 1300-tallet. På Balkan var ikonostasen liten og tok ikke særlig plass, mens den i den russisk-ortodokse kirke ble stor og raget høyt i kirkerommet
Utforming
Selve ikonostasen er vanligvis utformet etter et nøye mønster. Det er som regel minst tre rader. I nederste rad er det tre dører, i midten den såkalte kongedøren. Den har gjerne bilder av evangelistene og evt. nattverden, og er døren som gir adgang til alteret.
Mellom dørene er det som regel lokale motiver som får plass. Sidedørene gir adgang til diakonikon og prothesis.
I den mellomste raden er normalt den viktigste delen av ikonostasen å finne. Rett over kongedøren er Deesisen (gr. forbeder) med bildet av Kristus Pantokrator (gr. allhersker).
Ved siden av ham finner vi nærmest gudfødersken Maria og Johannes Døperen. Videre utover på begge sider er det erkeengler, apostler og helgener (med martyrer, undergjørere og kirkelærere).
I øverste rad finner vi ting som angår kirken (festdagene), den gamle pakt (Adam til Moses, profetene) og korsfestelsen. Øverst troner Den hellige treenighet.
