Jacob Neumann

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Jacob Neumann var en norsk prest og biskop. Han var født i Drammen 13. juli 1772, døde i Bergen 25. januar 1848. Han var gift med en tysk kvinne, Justine Brun.

Liv og virke

Embetsvirke

Neumann fullførte sin embetseksamen i teologi ved Universitetet i København i 1796. Han var huslærer hos rike familier, både før og etter han bestod eksamen. Ved siden av lærergjerningen hadde han mulighet til å drive studier på egen hånd. I 1799 tok han den teologiske doktorgraden på en kirkehistorisk avhandling om erkebiskopen i Lund, forfattet på latin. Samme året fikk han stilling som residerende kapellan i Asker i Akershus. I Asker virket han som prest i 22 år, fra 1805 som sogneprest. I 1814 var han med i det overordentlige Storting, og han var med i deputasjonen som reiste til Stockholm for å overbringe grunnloven og hilse den nye norske kongen. Sommeren 1822 tok han til som biskop i Bergen bispedøme, et embete han hadde til han døde.

Opplysningsmannen

Neumann hørte til opplysningsprestene og var en aktiv embetsmann. I Asker utdannet han lærere, drev propaganda for vaksinasjon, skrev om landbruksvitenskaplige emner og innførte forbedringer i jordbruket. I sin posisjon som biskop fikk han mulighet til å innvirke på ei rekke kunnskapsområder. Samman med Wilhelm F. K. Christie grunnla han Bergens Museum i 1825. På sine mange visitasreiser samlet han inn gjenstander og innhentet opplysninger av kultur- og naturhistorisk verdi. Særlig var han interessert i arkeologi, skrev om oldfunn og teoretiserte omkring disse.

Neumann tok i 1840 initiativet til stiftelsen av Bergens barneasyl. Barneasylet skulle oppdra barn under skolepliktig alder. Etter å ha solgt et skrift i forbindelse med innvielsen av den nye katedralskolebygningen, fikk biskopen i 1841 reist 800 spesidaler til drift. I november samme året kunne kommunen starte opp asyldriften i den gamle latinskolebygningen.

Sommeren 1841 fikk han besøk av den selvlærte sunnmøringen Ivar Aasen, som viste biskopen si målføregransking Den sunnmørske Dialekt. Neumann ble imponert og satt språkforskeren i kontakt med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Vitenskapsselskapet støttet Aasen med midler, slik at han kunne granske ulike norske dialekter. Neumann ble dermed en av fødselshjelperene til det nynorske skriftspråket.

Kristensyn

I sin teologi var han typisk for opplysningstiden. Han var lite fornøyd med Erik Pontoppidan sin forklaring til Luthers katekisme. I 1811 gav han ut en omarbeidet versjon av Luthers Lille Katekisme. Eksempelvis skrev han i sin forklaring til artikkel to i trosbekjennelsen at Kristus «gikk over i Aandernes Verden», i staden for det vedtatte «nedfoer til Helvede». Men statsstyringen i København nektet å godkjenne verket. Han var motstander både av haugianerbevegelsen og han var negativ til N. F. S. Grundtvig sitt kristensyn. Selv om han med årene ble mindre avvisende til disse og lignende bevegelser, var han all si tid en motstander av vekkelser og nyortodoks kristendomsforståelse.

Litteratur

  • Lindstøl; Tallak; Stortinget og Statsraadet 1814-1914. 1914.
  • Molland, Einar; Norges Kirkehistorie i det 19. århundre. I. 1979.