Johannes Vermeer

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Vermeer: Pike med perleøredobb. 1665.
Vermeer: Musikktimen. 1662-1665.
Vermeer: Piken med den røde hatten. 1665-1667.

Jan eller Johannes Vermeer van Delft, var en nederlandsk genremaler, født i oktober 1632, død desember 1675, som levde og virket i Delft. Mange mener han skapte noen av de mest utsøkte verk i den vestlige kunsten.

Han har ikke etterlatt seg mange bilder, kun 35 eller 36 bilder er tilskrevet ham. De fleste av disse viser personer i rom. Hans bilder er høyt verdsatt for sin poetiske kvalitet, følsomhet i penselføring, lysvirkning og koloritt.









Barndom

Vermeer: Geografen. 1668-1669.

Man vet lite om Vermeer’s tidlige liv og yrkeskarriere. Han var nummer to av Digna Baltens and Reynier Jansz' to barn. Faren var silkevever som også hadde et gjestgiveri og drev kunsthandel. Man antar at Vermeer tok over virksomheten da faren døde i 1655.

Tidlige år

Man vet ingenting om hvor Vermeer fikk opplæring og utdannelse som maler. Men man går ut fra at faren gjennom sin aktive forbindelse med de lokale kunstnere og samlere øvet tidlig innflytelse på unge Vermeer. Antagelig begynte han sin opplæring rundt midten av 1640-årene. Han kan ha gått i lære hos en maler i Delft ved navn Leonaert Bramer. Bramer var i hvert fall forlover da Vermeer giftet seg i 1653.

Opplæring

Vermeer: Kniplersken. 1669-1670.

Eller hans lærer kan ha vært Carel Fabritius i Delft. Dette bygger på nedtegnelser etter Carel Fabritius (1622 - 1654) nevner Vermeer som sin etterfølger som ledende kunstner i Delft har det vært spekulert over om Fabritius var hans lærer. Men det er i alle fall et faktum at Fabritius var behjelpelig å utvikle Vermeers interesse for eksperimenter med dybde i perspektiv.I 1653 ble Vermeer innmeldt i det lokale malergildet.

Familieliv

I 1653 ektet han en velstående katolsk pike fra Gouda og fikk 11 barn. Samme år som ham inngikk ekteskap ble han mester i malergildet hvor han var styremedlem fra 1662 til 1663 og igjen fra 1669 til 1670.

Utvikling

Tidlige år

Hans første kjente signerte verk, Koblersken (1656; Gemaldegalerie Alte Meister, Staatliche Kunstsammlungen, Dresden) bærer tematisk likhet med et bilde av Dirck van Baburen som han selv eide. Et annet mulig forbilde kan være Hendrick Terbrugghen. Hans tidlige arbeider, hovedsakelig historiske bilder, viser påvirkning fra caravagistene i Utrecht. br />

Hans tidlige arbeider, hovedsakelig historiske bilder, viser påvirkning fra caravagistene i Utrecht. I de senere arbeidene skapte han omhyggelig perspektivisk konstruerte interiører med bare en eller to personer, helst kvinner. I disse intime genremaleriene er hovedpersonen alltid beskjeftiget med ett eller annet, dagligdagse gjøremål, enten det nå er å feste et kjede rundt halsen, lese et brev eller helle ut melk. Som oftest kommer lyset i Vermeers bilder inn gjennom et vidu i sideveggen. Han er en sann mester i å gjengi måten gjenstandene belyses på og i gjengivelsen av materialer og teksturer.

I det tidlige maleriet Kjøkkenpiken oppnår Vermeer en følsomhet i overflatene og modellering av formene gjennom bruk av impasto og en fast og bestemt penselføring. Senere gikk han over til å bruke tynnere kombinasjoner av laserende lag for å oppnå mer finstemte og transparente overflater so for eksempel i Kvinne med vannmugge (ca. 1664/5; Metropolitan Museum of Art, New York City).

I løpet av 1650-årene begynte Vermeer og Pieter de Hooch å legge mer vekt på mer å plassere skikkelsene i bildene i omsorgsfullt komponerte interiører. Andre, samtidige malere som malte slike scener, var mer opptatt av figurene og deres gjøremål enn av omgivelsene deres.

Vermeer: Gitarspillersken. 1672.
Vermeer: Utsikt over Delft. 1660-1661.

Senere år

I de senere arbeidene skapte han omhyggelig perspektivisk konstruerte interiører med bare en eller to personer, helst kvinner. I disse intime genremaleriene er hovedpersonen alltid beskjeftiget med ett eller annet, dagligdagse gjøremål, enten det nå er å feste et kjede rundt halsen, lese et brev eller helle ut melk. Som oftest kommer lyset i Vermeers bilder inn gjennom et vidu i sideveggen. Han er en sann mester i å gjengi måten gjenstandene belyses på og i gjengivelsen av materialer og teksturer. Det forekommer moralske referanser i Vermeer’s bilder, selv om de ofte er overskygget av bildenes levende realisme og alminnelige mangel på fortellende innhold. I det senere bildet Kjærlighetsbrevet (ca. 1670; Rijksmuseum, Amsterdam), hvor skikkelsene er mer dukkeaktige enn tidligere og omgivelsene mer komplekse, har han med et maleri på bakveggen som forestiller et skip på sjøen. Fordi dette var et symbol som i samtiden ble forbundet med kjærlighetens farer, er det nok med hensikt tatt med for å gi øket mening til skikkelsene på bildet.

Camera obscura

Vermeer: Liten gate. 1658.

Enkelte har hevdet at Vermeers særlige interesse for lys og farger skulle ha bevirket at han begynte å eksperimentere med camera obscura (Utsikt over Delft ca 1660; Mauritshuis, Haag),). Påstandene lar seg imidlertidig ikke uten videre godtgjøre.

Produksjon

Han ser ut til å ha malt svært lite og til å ha solgt bare en mindre del av sin begrensede produksjon for mesteparten av bildene var fremdeles i familiens eie da han døde.

Rijksmuseum har tre huslige portretter av Vermeer og en gatescene: Det verdensberømte Liten gate.

Litteratur

  • Harris, Ann Sutherland; 17th Cebtury Art and Architecture, London 2005,2008 ISBN 1-85669-554-9

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Johannes Vermeer.