John Singer Sargent

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

John Singer Sargent (12 Januar, 1856 – 14 April, 1925) var en Amerikansk maler, og en av de fremste portrettmalerene i sin tid. I løpet av sin karriere malte han omtrent 900 oljemaleri og over 2000 akvareller, i tillegg til en enorm mengde kulltegninger og skisser.


Arbeid

Tidlig i 1880-tallet stilte Sargent ofte ut sine portrettmalerier, og disse var hovedsaklig helfigurer av kvinner, slik som Madame Edouard Pailleron og Madame Ramón Subercaseaux. Sargent mottok hovedsaklig god kritikk for sine bilder.

Sargent regnes for å ha hatt en utmerket evne til å portrettere personligheten til de han malte. Sargent regnes av sine tilhengere for å kunne matches kun med Velázquez, en av de som påvirket Sargent mest. Det er tydelig spesielt i Sargent's maleri av Edward Darley Bolt's Døtre, 1882, med et interiør som likner Velázquez's Las Meninas. Lik som i flere av hans tidligere portretter, forsøker Sargent forskjelliger tilnærmelser for hver utfordring, her benytter han både uvanlig komposisjon og lys med en slående effekt. En av hans mest utstilte og mest elskede verk av 1880 var "The Lady With the Rose" fra 1882, et portrett av Charlotte Burckhardt, som var en nær venn av han og mulig romantisk partner.

Hans mest kontroversielle verk, Portrait of Madame X (Madame Pierre Gautreau), ferdig i 1884, er nå regnet som et av hans beste verker, var kunstnerens personlige favoritt. (Han uttalte i 1915, "Jeg antar det er det beste jeg har gjort"). Bildet, da det ble avduket i Paris i 1884, vekket såpass mange negative reaksjoner at det sannsynligvis er årsaken til at Sargent flyttet til London. Atter en gang hadde Sargents selvtillit ledet ham til å forsøke nok et risikabelt eksperiment i portrettur, men denne gangen feilet det. Maleriet ble ikke kommisjonert av henne og det var Sargent selv som søkte henne opp. Dette var ganske unormalt, ettersom det vanligvis var klientene som søkte ham opp.

Sargent skrev til en felles bekjent om hans ønske om å male henne, og ba om hjelp til å arrangere dette. Det tok godt over et år for ham å fullføre maleriet. Det ferdige maleriet vekte furore da det ble ansett som veldig dristig og utfordrende. Han forsøkte å begrense skadeomfanget ved å forandre stroppen men skaden var allerede gjort og det ble etterhvert mye mindre Franske kommisjoner. Sargent innrømte til en venn, Edmund Gosse, i 1885 at han vurderte å gi opp maleri til fordel for musikk eller annet arbeid.

Judith Gautier bemerket, da hun skrev om de besøkendes reaksjoner: " Er det en kvinne? et fabeldyr, figuren til en steilende enhjørning lik som på et heraldisk våpenskjold, eller muligens verket til en orientalsk dekorativ kunstner som ikke er kvinneformen tillat, og som, i ønske å minnes kvinnen, har tegnet det deilige arabiske? Nei, det er ingen av disse tingene, men heller det nøyaktige bildet av en moderne kvinne nøye tegnet ned av en maler som er en mester i sin kunst". Frem til Madam X skandalen i 1884, malte han eksotiske skjønnheter som Rosina Ferrara av Capri, og den Spanske modellen, Carmela Bertagna, men de tidligere bildene var ikke tiltenkt presentert for et bredt publikum. Sargent beholdt maleriet stilt ut på sitt atelier i London fram til han solgte det til Metropolitan Museum of Art i 1916, få måneder etter hennes død.

Før hans ankomst i England begynte Sargent å sende malerier til utstilling på The Royal Academy. Inkludert blant disse var portretter av Dr. Possi i sitt hjem (1881), en fargesterkt komposisjon i rødt og hans første helfigur med mannlig modell, og det mer tradisjonelle Mrs. Henry White (1883). De følgende portrettkommisjonene gav Sargent motet til å fullføre flyttingen til London i 1886. Noe han hadde diskutert og vurdert siden 1882.

Til tross for at engelske kritikere ikke godtok ham med det første, mye pågrunn av hans franske måte å håndtere malingen, var det en kritiker som beskrev Sargents teknikk i portrettet av Mrs. Henry White som vanskelig og "nærmest metallisk" men med manglende smak for uttrykk og luft. Med Mrs. Whites hjelp tjente Sargent etterhvert anerkjennelse fra engelskmennene.

Sargent tilbrakte tiden på å male både ute i engelsk mark og inne på sitt atelier. I løpet av et besøk til Monet i Giverny i 1885 malte Sargent et av sine mest impressionistiske portretter, av Monet i arbeid utendørs nært sin nye bro i nærheten. Sargent regnes ikke som en impressionist, men han benyttet seg noen ganger av impressionistiske teknikker med veldig gode resulteter. Hans maleri Claude Monet Painting at the Edge of a Wood er hans egen versjon av imressionistisk stil.

På 1880-tallet begynte Sargent å male utendørs i en-plein-air stil etter hans besøk hos Monet. Sargent kjøpte også fire bilder av Monet til sin personlige samling i løpet av samme periode. Sargent malte også malerier av sin kunstnervenn Pauk Helleu og et utendørsmaleri av seg selv og sin kone. Et Fotografi i lignende stil antyder at Sargent kanskje benyttet seg av fotografi som hjelp til komposisjon. Helleu introduserte Sargent for den berømte skulptøren Auguste Rodin, som han også malte et portrett av, et portrett som sammenlignes med Thomas Eakins arbeider. Til tross for at Britiske kritikere klassifiserte Sargent som impressionist Regnet ikke de franske imressionistene ham som sin egen. Monet uttalte i senere tid at Sargent var for påvirket av Carolus-Duran og derfor ikke impressionist.

I 1887 fikk Sargent et gjennombrudd hos the Royal Academy med hans maleri "Carnation, Lily, Lily, Rose", et stort verk som avbilder to unge jenter som tenner lys i en engelsk hage. Bildet ble umiddelbart kjøpt opp av Tate Gallery.

I 1887-88 reiste han gjennom New York og Boston, og fikk mange viktige kommisjoner, og holdt sin første solo utstilling hvor han fikk stilt ut over tjue av hans bilder.

Da han returnerte til London kom han fort i arbeid igjen med gode arbeidsvaner. Han forhandlet seg selv til kommisjoner og besøkte klientene for å se hvor bildene skulle henge og ofte for å velge ut klientens klær til arbeidet. Han malte noen malerier hjemme hos klientene, men oftere i sitt atelie, hvor han hadde my bakgrunnsmateriale og møbler som han kunne benytte seg av for å komponere gode bilder med rett effekt. Vanligvis krevde det mellom åtte og ti arbeidsetapper, og han forsøkte å fange ansiktet i løpet av en etappe. Han var flink til å holde gode samtaler og pleide å spille piano for klientene. Han benyttet seg sjeldent av underskisser, og malte heller direkte.

Det hendte noen ganger at klienter reiste helt fra Amerika til London for at Sargent skulle male deres portretter, og siden Sargent gjorde alt grunnarbeidet selv, slik som å preparere lerrett, fernissering, fotografering, dokumentasjon etc. var hans pris på omtrent $5000 per bilde, som tilsvarer ca 650 000 kr i dagens valuta.

Rundt 1890 malte Sargent to malerier uten kommisjon, det ene av Ellen Terry, en skuespillerinne, som Lady Macbeth, og det andre av en populær spansk danser La Carmecita. Sargent ble også tatt inn som medlem i Royal Academy i løpet av 1890-tallet.