Art nouveau

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Jugendstil)
Hopp til: navigasjon, søk
Svaneapoteket i Ålesund
Kopp i jugend. Ålesund museum.
Foto: Frode Inge Helland

Art nouveau er et fransk/belgisk navn på en stilart som oppstod på slutten av det nittende århundre (1890-1914). Navnet betyr «den nye kunsten». Denne stilarten kan man finne både i Europa og USA. I Tyskland og Østerrike] bruker en betegnelsen jugendstil. I Spania kalles stilen for modernismo, og den preger for eksempel Barcelona. Den norske jugendstilen har mye til felles med den tysk-østerrikske.

Betegnelsen Art nouveau har sitt navn etter den forretning for dekorativ kunst som kunsthandleren S. Bing åpnet i Paris 1895. Den tyske stilretning tok først form etter at stilen var utviklet i det øvrige Europa og er i større grad knyttet til de frie kunster. Den bærer navnet etter München-tidsskriftet Die Jugend, startet 1896. I de frie kunster har betegnelsen jugend vært anvendt, særlig i Tyskland, i en noe videre betydning som svarer til postimpresjonismen.

Stiltrekk

Art nouveau hadde sin storhetstid i Europa mellom 1895 og 1905 med Paris-utstillingen i 1900 som høydepunktet. Eksempler før 1895 er sporadiske, selv om man i England har en proto-art nouveau fra 1880-årene. Etter 1905 utviklet stilen seg internasjonalt, ofte i en mer utvannet form, og av kunstnerisk dårligere kvalitet. Retningen vokste frem som et resultat av forsøkene på å gjenføde kunsthåndverket og skape en ny stil i reaksjon mot stilkopieringen.

Art nouveaus særpreg er en linjerytme som ingen annen periode tidligere har utviklet. Karakteristisk er lange, slanke linjer og florale fletninger som glir over møblenes overflate. Alle skarpe hjørner og rette linjer unngås til fordel for elegante buer og spenstig linjespill. Gjenstandenes kontur blir fast og lukket. Ved siden av rokokko og gotikk er art nouveau blant de meget få europeiske periodene som har frigjort seg fra den klassiske formverden. Utformingen er forskjellig for de enkelte land. Man kan skille mellom fire aspekter:

  • Det abstrakt-symbolske med utgangspunkt i den prerafaelittiske bevegelse i England og det symbolske maleri på kontinentet.
  • Det florale-stiliserte som har sitt tyngdepunkt i Frankrike og Belgia – og delvis i England.
  • Det struktur-symbolske aspektet som understreker funksjonen gjennom strukturalt linjespill.
  • Det geometrisk-konstruktive aspektet med hovedsete i Tyskland og Østerrike.

Utvikling

Art nouveau fjernet seg fra tidligere tiders stilarter som etterlignet nygotikk, nyrokokko, nyrenessanse og nybarokk. Den var en reaksjon mot industrialismens fabrikkproduserte stilkopier Den nye stilen dyrket det moderne og ungdommelige som passet den nye tida folk levde i. En strebet mot ærlighet i materialbruk, samt en enkel og rasjonell uttrykksform, delvis grunnet på interessen for og erkjennelsen av middelalderhåndverkets høye kvalitet. Japanismen var en viktig faktor som mer bidrog som direkte inspirasjon for enkelte av stilens formelementer. Mange av motivene kommer fra naturen. I Frankrike er syntetismens og symbolismens lukkede linjespill en medbestemmende faktor, mens den prerafaelittiske bevegelse i England med sitt symbolske og rytmiske linjespill er en av de viktigste forutsetninger.

Ledende skikkelser innen Art nouveau er Louis Sullivan 1856-1924 i Chicago og Victor Horta 1861-1947 i Brüssel.

I England fantes Arts and Craft-bevegelsen med William Morris 1834-96 i spissen og Skottland hadde Charles Rennie Mackintosh. Et av hans mest berømte verk er Glasgow School of Art. Arts and Craft-bevegelsen hadde bokdekorasjoner og møbler og fant frem til et formspråk som kan kalles tidlig engelsk art nouveau eller proto-art nouveau.

I Østerrike var Joseph Maria Olbrich, Joseph Hoffmann og Otto Wagner 1841-1918 ledende skikkelser. Wagner har tegnet en rekke bygninger i Wien. Karakteristisk for disse er dekoren inspirert av planter og planteformer.

Den katalanske modernista-bevegelsen preger byene i Katalonia, først og fremst Barcelona. Den fremste eksponenten for modernista-arktitekturen er Antoni Gaudí, som tegnet en rekke bygg i Barcelona. Den mest kjenter er kirken Sagrada Familia, som ennå ikke er ferdigbygd.

Norge

De fremste eksemplene på jugendstil i Norge finner vi i Ålesund. En representant for Ålesundjugenden er det tidligere Svaneapoteket i Ålesund som ble bygget etter bybrannen i 1904. Det skal ha blitt tatt ibruk i 1908. Apoteker Øwre var medlem av Ålesund kommunestyre, og av formannskapet og etter at apoteket var tatt i bruk også ordfører i årene 1909-1910. Han valgte arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg 1860-1944 til å tegne og oppføre det nye apoteket. Arkitekten var en av de ledende i arbeidet med å bygge Ålesund etter brannen. Hans øvrige arbeider er bl.a. Skien kirke 1887-94 og Fagerborg kirke, Kristiania 1900-03.

Bygningen ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Ikonografien i bygningen er inspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesportelen og et uglemotiv. Dette finner vi også i interiøret. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av Jugendstilsenteret.

Også Trondheim har mange jugendbygninger, men ikke like konsentrert som i Ålesund. Blant annet Hovedpostkontoret i Trondheim, tegnet av Karl Norum 1911.

I Oslo finnes blant annet Historisk Museum på Tullinløkka tegnet av Henrik Bull i 1904 og Regjeringsbygningen, nå Finansdepartementet, Henrik Bull 1898-1906.

De norske bygningene har:

  • Sluttede bygningskropper, ikke nødvendigvis symmetriske, gjerne med små karnapper
  • Valmtak eller mansardtak, noen hus har saltak med lite utstikk. Flate teglstein eller skifer
  • Krysspostvinduer med småruter i øverste fag, ofte buet midtfelt
  • Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiver
  • Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler
  • Fyllingsdører med rifflede eller glatte speil, ofte vindu i døren
  • Dekorative utskjæringer rundt vinduer og på dører
  • Malt i dype farger, men også lyse og hvitt. Lyse hus har ofte mørke vinduer

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Art nouveau.