KODE
KODE Kunstmuseer og komponisthjem, tidligere Bergen kunstmuseum, disponerer fire bygninger, Lysverket, Rasmus Meyers Samlinger, Stenersens samling og Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen sentrum. I april 2013 endret museet navn til KODE med nummer 1,2,3,4 på selve bygningene. Dette ble gjort for å samle museet under en felles plattform. Her finnes kunst fra 1400-tallet frem til vår tid. Museet er et av de største i Norden. KODE Kunstmuseene i Bergen omfatter også Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Harald Sæverud Museum Siljustøl og Ole Bull Museum Lysøen.
Innhold
KODE
Fra 17. april 2013 har en valgt navnet KODE som kortform. Kode vil ha «Kunstmuseene i Bergen» som undertittel. Da er sammenslåingen med Vestlandske kunstindustrimuseum med som KODE 1, Navnet Stenersens samlinger blir KODE 2, Rasmus Meyers samlinger blir KODE 3, mens Lysverket blir KODE 4. Logo med nummer er plassert på utsiden av hvert bygg, slik at en visuelt markerer at det dreier seg om det samme, bare på fire forskjellige bygninger. NeoLab har utformet den nye, grafiske profilen.
|
I stedet for fire isolerte museer, blir det nå synlig at vi er ett stort museum som holder til i fire bygg. Dette er en satsing fra vår side, og vil kommunisere mye bedre med publikum. De gamle skillelinjene mellom museumsbyggene er ikke relevante lenger, så vi river veggene i symbolsk forstand. | 
|
| Erlend Høyersten |
|
|
Kode gir ulike assosiasjoner. Det betyr overføring av informasjon gjennom et annet medium. Når du ser på kunst, ligger det mange koder der. Det handler om å kjenne til et språk. Kode er en erkjennelse av at det handler om ulike former for kunnskap. Men først og fremst er det tenkt som et egennavn. |
|
| Erlend Høyersten |
Fra 1. september 2017 var navnet KODE Kunstmuseer og komponisthjem. Grunnen til dette var at det gamle navnet ikke var tydelig nok på at Troldhaugen, Lysøen og Siljustøl er en del av KODE.
KODE 4, Lysverket
Lysverket er tegnet av arkitektene Fredrik Arnesen (1879-1963) og Arthur Darre Kaarbø (1881-1948). Arkitektene har tegnet en rekke bygninger i Bergen og står i skillet mellom klassisisme og funksjonalisme. Det som kjennetegner dem er en fin sans for kvalitet og materialer noe en kan se i denne bygningen bygget i tidsrommet 1935-38. Her finner vi den eldste kunsten, en samling av norsk kunst med bl.a. en stor samling av I. C. Dahl. Her finnes også realisme, nyromantikk og norsk og utenlandsk kunst fra 1900-tallet frem til vår tid.
KODE 3, Rasmus Meyers samlinger
Arkitekt for Rasmus Meyers samlinger er Ole Landmark (1885-1970) og bygningen var ferdig i 1924. Den har et tradisjonelt monumentalt preg, nesten som et lite palasss. Bygningen inneholder hovedverk fra norsk kunsthistorie fra 1700-tallet frem til 1915. Spesielt er Blumenthalrommet fra 1700-tallet med malte allegorier i taket og på veggene. Bygningen inneholder også en rekke arbeider av Edvard Munch. Samlingene ble donert til Bergen kommune av Rasmus Meyers arvinger i 1916.
KODE 2, Stenersens samling
Bygningen til Stenersens samling ble reist i 1978 for å romme samlingen av moderne internasjonal kunst som ble gitt til Bergen by av Rolf Stenersen i 1971. Den er tegnet av arkitekt Sverre Lied. (f.1918). På denne tomten lå den gamle jernbanestasjonen som var i bruk fra 1883-1913. Stenersens samling inneholder arbeider bl.a. av Paul Klee og Pablo Picasso. I 2003 bestemte en å bruke bygningen til temporære utstillinger og flyttet en del av bildene til Lysverket.
KODE 1, Vestlandske kunstindustrimuseum
Vestlandske kunstindustrimuseum ble grunnlagt 1887, etter initiativ fra Johan Bøgh. Bøgh var direktør ved museet fram til 1931. Museet flyttet i 1896 inn i «Den permanente utstillingsbygning». Permanenten er en monumental bygning i nyrenessanse, tegnet av arkitekt Henry Bertram Bucher (1864-1944). Bygningen holdt på å gå med i Bergensbrannen i 1916, men ble reddet.
Historie
KODE Kunstmuseer og komponisthjem tidligere Kunstmuseene i Bergen er en sammenslåing fra 2007 av Bergen kunstmuseum dvs. Lysverket, Rasmus Meyers samlinger og Stenersens samling, Vestlandske kunstindustrimuseum, Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Siljustøl Museum og Museet Lysøen.
Etter modell av navnet Edvard Grieg Museum Troldhaugen, ble navnet på de andre dikterhjemmene endret til Harald Sæverud Museum Siljustøl og Ole Bull Museum Lysøen.
Eksterne lenker
