Karl Erik Harr
Kunstneren har godkjent bruk av foto av hans kunst
| Karl Erik Harr | |
|---|---|
 Foto: Tom Inge Andersen | |
| Fødselsdato: | 8.mai 1940 |
| Fødselsted: | Kvæfjord |
| Nasjonalitet: | Norsk |
| Felt: | Maler, tegner, grafiker |
Karl Erik Harr født 8. mai 1940 i Kvæfjord og oppvokst i Harstad, er en norsk maler, tegner, grafiker, illustratør og kunstskribent.
Innhold
Personalia
Han er sønn av Karl Harr og Randi Heitmann, og broren Jan og søsteren Eva er også billedkunstnere. Harr er en av våre mest markante og aktive billedkunstnere. Til tross for at hans kunst til dels har møtt sterk kritikk/motstand har han alltid vært populær. Han har siden 1975 hatt bostedsadresse i Oslo, men bor deler av året på Kjerringøy i Nordland. Der har han bolig og atelier i Vikan (siden 1978), like ved det historiske handelsstedet på Kjerringøy. Siden 1994 har han også hatt malerhytte i Harstad.
Denne kunstneren liker seg best når han kan utfolde seg på flere plan, avstanden fra pensel til penn er kort, teksten er innvevd i skissen og omvendt. Han er kjent for å ha en stor arbeidsvilje og liker å ha mange jern i ilden, men er samtidig en ydmyk kunstner. Som avkobling tyr han gjerne til gitaren; og galleri, bøker og kulturhistorie (fra nordnorge) er også viktige interessefelt. I tillegg har han gjort seg bemerket med TV-programmer og som skribent i aviser.
Oppvekst
Om barndomshjemmet sier han selv: “Hjemmet var som en slags smeltedigel. Petter Dass stod i bokhyllen, Kittelsen var et begrep. Min far spilte fiolin, det var mye stemning og en leken atmosfære, dessuten et vakkert sted. Vi fikk være i fred”. Litteratur, billedkunst og musikk var naturlige deler av oppveksten, og barna fikk utvikle/utfolde de skapende interessene i fred.
Han begynte for alvor å tegne i 9-årsalderen da han pga tuberkulose fikk et langt sykeleie. Faren ga ham en bok om Kittelsen da han var 10 år gammel, Harr sier selv at dette er det viktigste faren noen gang har gjort for ham. Han var aktiv som billedskaper allerede tidlig i tenårene, og 17 år gammel hadde han sin første utsmykning på Harstad folkeskole. Som 18-åring dekorerte han kantinen i en ullvarefabrikk.
Utdanning
Karl Erik Harr begynte ved Oslo lærerskole i 1959, men fant snart ut at dette ikke var noe for ham og sluttet etter et halvt år. Likedan begynte han ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i 1960. Oppholdet ble relativt kortvarig, da han fikk lite utbytte av undervisningen her.
I 1962-63 studerte han ved Statens Kunstakademi under Aage Storstein og Reidar Auli. Det ble lagt stor vekt på aktmaling, men Harr følte ikke at han fikk tilstrekkelig utbytte av undervisningen, da den kolliderte med hans måte å arbeide på. Storstein modellerte på fransk måte, d.v.s. ved hjelp av kalde og varme farger, og Auli hadde en korreksjon som hellet til det modernistiske både fargemessig og motivistisk. Det fantes ikke kvalifisert veiledning i det Harr ønsket å studere, nemlig landskapsmaleriet. I denne tiden fikk han en god venn i studiekameraten Ørnulf Opdahl, de hadde felles interesser, selv om Opdahl senere orienterte seg mer i retning av det nonfigurative.
Siste året, i 1964, søkte Harr om nytt opptak ved Kunstakademiet og ble student i skulpturklassen ledet av Per Palle Storm. Storm mente man måtte “tilegne seg det grunnleggende, kjenne byggestenene, beherske formgivingen og vite hvor man skulle”. Dette året ble et et inspirerende år for Karl Erik Harr, fylt av tegning, maling og modellering etter levende modell, og med kyndig veiledning av Palle Storm. Harr sier selv at nettopp tegning etter modell er inngangsporten til å tilegne seg naturen gjennom øyet, at det har uvurderlig betydning.
Studiereiser
Harr reiste til Italia med Kunstakademiet i 1961, og til Paris i 1965. Han hadde også flere reiser til Frankrike i 1980 og 1990-årene, og årlige opphold ved Mourlots litografiverksted fra 1980-88. Likedan reiste han flere ganger til Chios, der han bl.a. har skrevet flere bøker. To ganger har han har malt havstudier på Tenerife. Han har også vært til Svalbard og Nepal, og til Malaysia hvor han skrev en bok.
Utstillinger
Harr debuterte i Harstad i 1963, mens hans Oslo-debut var i 1968 med separatutstilling på Statens kunstutstilling. I 70-årene hadde han utstillinger i de fleste norske byer mellom Kristiansand og Alta, og han har uten tvil markert seg som en svært produktiv kunstner og aktiv utstiller. Han har holdt en mengde separatutstillinger og deltatt i mange kollektivutstillinger, og har også hatt utstillinger i utlandet.
Gjennom 1960, -70- og -80-årene arrangerte han sammen med bl.a. Odd Nerdrum, Arne Paus og Bjørn Fjell en rekke utstillinger under vignetten “Romantikk og realisme”.
Karl Erik Harr drev en periode et stort galleri i Harstad, som han eide selv.
Dekorasjoner/utsmykninger
Harr har laget utsmykninger bl. a. på Harstad folkeskole, Røst skole, Norges Handelshøyskole i Bergen, Nor-ull Harstad, Evenes flyplass, Den nasjonale scene i Bergen, Trondenes historiske senter i Harstad, Andenes Rådhus, Bergen Rådhus, Grand Hotel i Tromsø, Grand Hotel i Oslo, Hotel Norge i Bergen, Grand Hotel i Harstad, Nordlandsbanken i Bodø og Rikshospitalet.
Likedan har han laget innendørs dekorasjoner til hurtigruteskipene Richard With, Nordkapp, Vesterålen og Narvik.
Han har også laget altertavler til Værøy og Rolfsøy kirker, Vardø menighetshus, Lakselvbukt kapell og Gausvik kapell. Utsmykninger av Harr kan en også finne i Lakselv kirke, Træna kapell og Petter Dass-kapellet.
Maleriet "Sørvestkuling, Rokkvika" fra 1978 er innkjøpt av Riksgalleriet, likedan "Naust nordpå" også fra 1978.
Kunstneren og maleren
I 1960-årene oppstod en retning innen kunsten som bl.a. er blitt kalt romantisk realisme. Karl Erik Harr er regnet som en av de fremste nyromantiske kunstnerne i Norge. Han har figurative, effektfulle bilder fra nordnorsk natur og folkeliv, særlig fra Nordland (Kjerringøy, Hamarøy, Helgeland og Lofoten). Maleriet står sentralt i hans virke som kunstner.
Harr er en aktiv utemaler, Kjerringøy om sommeren og Asker om vinteren. Hans fremste motiv for kunsten er å gjenskape naturen, “være et øye for andre, med et indre syn for alt som er rundt”. Havet har alltid stått i fokus, likedan har båter vært et mye brukt motiv. Stikkord er været, årstidene, lyset; “Asker er et vell av lys om vinteren”. Han har hele tiden malt naturalistisk og sier selv at samtidskunsten gjør lite inntrykk på ham. En kan si at han har vært og er opptatt av det tidløse; mens kritikerne spør etter fornyelse, er Harr mer opptatt av fordypelse. Han har bakgrunn og miljø som gjør ham i stand til å skildre naturen på dens egne premisser, naturen er en del av de fleste menneskelige aktiviteter i dette landskapet. Han er mer realist i uttrykket, selv om enkelte billedelementer har romantisk tilsnitt. Formutrykket er av nyere dato. Karl Erik Harr er primært landskapsmaler med vekt på stemninger og den særegne utstrålingen i motivene som han kjenner godt. "Enkelt sagt; en fusjon av billedlig form og konkret naturforening". Landskapet blir tilført visualiteten i kunstnerens blikk og får dermed en ny dimensjon: "Bildet blir allmengjort, utsnittet blir individuelt forankret", noe som er typisk for Harr sine malerier.
Retningen Karl Erik Harr har valgt for sin karriere som kunstner har ført til at han har vært i sentrum for lange debatter i vårt kulturliv. Harr holder stø kurs som kunstner: Å skape levende og nære naturbilder og portretter, ekte og levende. Han er opptatt av å fange skiftende rytme og årstid i naturen, og er tro mot sine røtter, naturen nordpå. Harr har hatt forbilder som Nikolai Astrup og Thomas Fearnley.
Både Petter Dass og Kittelsen har preget Karl Erik Harr sin kunst, gitt ham et ståsted. Kåre Espolin Johnsen er også viktig i denne sammenheng, han kan karakteriseres som en visuell eventyrdikter av stort format. Litterært har Knut Hamsun inspirert ham mer enn noen annen, og Harr er trolig den kunstneren som har illustert flest av hans verker. Christian Krogh har også hatt stor betydning for ham både som billedkunstner og som skribent.
I en så stor produksjon som maleren Karl Erik Harr har hatt, er det ikke uproblematisk å trekke frem enkeltmalerier, men en kan nevne spesielt malerier med sjø- og fjellmotiv:
- Fiskehjell, Stamsund 1979,
- Hymne til Saltenfjorden 1979,
- Stiv kuling 1984,
- Naust nordpå 1978 (innkjøpt av Nasjonalgalleriet),
- Sørvestkuling, Rokkvika 1978 (eies av Riksgalleriet),
- Frostmorgen, Helgeland 1985,
- Støvla, Moskenes 1998,
- Vestfjorden 1999,
- August i støa 1999,
- Tvers av Henningsvær 1998.
Tegneren-grafikeren-illustratøren
Harr har markert seg sterkt som grafiker og tegner. I 1971 kom det første grafiske bladet ut, og en rekke av hans grafiske arbeider er publisert i egne bøker.
Han har illustrert en rekke bøker, bl.a. verk av Knut Hamsun (Pan, Markens grøde, Benoni og Rosa, Viktoria, Bjørger og Det vilde kor), Petter Dass (Samlede verker og Nordlands trompet), Asbjørnsen og Moe (Skarvene fra Utrøst), Anders Hovden (Fagert er landet), Erik Bye (Veien har ingen ende og Blow, silver wind) og Claes Gill (Samlede dikt),
Likedan bøker av Vera Henriksen, Kåre Holt, Hans Chr. Alsvik, Lars Roar Langslet, Moltke Moe, Henrik Rytter, Edvard Ruud, Arthur Brox, Arild Haaland, Kari B. Svendsen, Hans Lind, Arvid Hansen, Trygve Hoff, Sverre Chr. Apenes og Halvdan Sivertsen.
Skribenten
Harr har skrevet en rekke bøker med svart/hvitt illustrasjoner, og i årene 1973-78 ga han ut bøkene “....ytterst i verden”, “Nord i fjæra - impresjoner” og “Nattlys - bilder fra en nordnorsk kuffert”.
Mellom 1983 og 1999 kom det ut 7 nye titler: “Porten ved havet - stier i nord”, “Sirilund - vandringer på Kjerringøy gamle handelssted”, “Guds nordenvind - vandringer med Petter Dass”, “Der trollbåra bryt - nordnorske folkeeventyr”, “Der skreg en fugl - en reise i nordnorsk kunsthistorie", “Den vakreste reisen - loggbok fra en hurtigrute", “Fablenes farkost - loggbok fra en jekt" og “Tusen år på kjøl - Nordlandsbåten".
Fra 1986-90 ga han ut 4 bøker både med egne malerier og tekster: “Porten ved havet”, “Malerier fra nord” (I og II), “Malerier” og Nord i leia”.
Han har laget illustrasjoner til en rekke TV-programmer; i programmene “Med pensel langs leia” og “Året i Asker” skrev han også teksten.
Karl Erik Harr arbeidet som kunstkritiker i Dagbladet i 3 år, fra 1970.
Utmerkelser
- I 2007 ble Karl Erik Harr tildelt St. Olavs orden av 1. klasse.
- 1980 mottok han Petter Dass-medaljen
- 1991 slått til ridder av Kunstnerforeningens Purpurneseorden.
Karl Erik Harr og kunsten på 60-tallet
Folk flest liker Harr sin kunst, han synes å røre ved noe i dagens mennesker. Men blant makteliten i kunsten er det mer vanlig å se på ham som en kunstnerisk avsporing. Da han debuterte i 60-årene var det modernismen som var “stueren”, kunst knyttet til tradisjon ble sett på som bakstrebersk og dårlig.
Det var flere på denne tiden som Paul Grøtvedt (kunsthistoriker og billedkunstner) kaller nytradisjonalister: Karl Erik Harr, Odd Nerdrum, Jan Sæther, Per Christiansen, Terje Moe, Arne Paus m.fl. Disse kunstnerne var ulike m.h.t. uttrykksmåter og motivistisk orientering, men de hadde det til felles at de hentet inspirasjon fra en kunst som var urørt av modernismens eksperiment. “Poenget var ikke å repetere fortiden, men å finne en historisk identitet ut fra samtiden som ståsted”. Nytradisjonalistene profilerte seg med sterk motstand mot nonfigurativ kunst.
De er hyppig blitt kalt stilromantikere, selv om svært få, om noen, hadde romantikken som ideal. Ser vi f.eks. på Odd Nerdrum har han en stil med røtter til barokk og renessanse, mens motivene hans er fra samtiden. Karl Erik Harr har en mer naturalistisk stil, motivene hans ligger derimot i en mer romantisk retning. Nytradisjonalistene legger vekt på førmodernistisk tradisjon, enten det dreier seg om renessanse, barokk, romantikk eller naturalisme. Innslaget av stilromantikk er helt marginalt.
På 60-tallet var opplæring i klassisk billedbygning, formgiving og fargemodulasjon lite tilgjengelig, mye pga maktelitens nonfigurative hegemoni. Studiene ved Kunst- og håndverksskolen eller Kunstakademiet var ganske magre på klassisk veiledning på denne tiden. Nytradisjonalistene mente at virkemidler, kommunikative virkelighetsreferanser og verkets ide er tre deler som må finnes og virke sammen for å skape en helhetlig kunstnerisk mening. Dette ble oppfattet som en avsporing fra “den rette lære” i samtiden. Nå ble det motivistiske innhold fjernet, og formen blir selve innholdet. En gikk over fra å diskutere om et maleri var godt eller ikke, til å diskutere om hvorvidt maleriet var kunst...De som til enhver tid definerer kunsten blir da de egentlige skaperne, idet de legger premissene for hva som er samtidens rette uttrykk: Altså de kunstsakkyndige innen institusjoner og medier.
Nytradisjonalistene satte den moderne kunstens forutsetninger til side og skapte ut fra andre og mer opprinnelige prinsipper. De var interessert i samspillet mellom form og motivistisk innhold. Dette har vært selve kjernen i det kunstneriske uttrykk i hele kunsthistorien i det 20. århundret. De møtte massiv motstand, var nærmest forhatt, selv når de skapte ut fra sin egen samtid. F. eks. Odd Nerdrum var like aktuell motivistisk, om ikke mer, enn mange nonfigurative kunstnere. Kunstneren Weidemann ble akseptert, han hadde en nonfigurativt formspråk, men titlene på verkene viste at de ikke var samtidsfokusert: F.eks. “Tåke i Getsemane”, “”Veien til Jerusalem”. Dette viser at samtidsbevisstheten gikk bare på form, ikke på innhold, som var uinteressant.
Karl Erik Harr jakter verken på det nye eller det tidsriktige, han har stedstilhørighet i malerisk form, men samtidig opptatt av det tidløse. I en tid der kunst skal speile forandringer og brudd, har ikke tidløsheten gode vilkår. For Harr har forandringen i seg selv ikke vært et mål, men en virkning. Forandringen kommer som en frukt av målbevisst arbeid og kunstnerisk fordypelse; for Harr i form av malerisk fylde og motivistisk presisjon.
Etter 1980-årene har modernismens hegemoni tatt slutt - selv om en del kritikere og forskere, og ikke minst kunstinstitusjoner - fortsatt bruker denne rammen for tolkning, kritikk og kunsthistorisk forskning. Karl Erik Harr er av dem som har vist vei for oppblomstringen av figurativ uttrykksmåte i 1980-årene, og han har satt en standard for malerisk fordypelse og tradisjonsbevissthet. Historisk orientering har vært et virkemiddel for å forstå/tolke egne landskapserfaringer. Hans landskapsbilder er like populære nå som for 40-50 år siden; likedan er det en kunsthistorisk kjensgjerning at landskapsmaleriet alltid har hatt en solid posisjon i norsk billedkunst.
Sitat fra kunsthistorikeren Gombrich: “En del mennesker tror stadig at kunst skal være nedbrytende og potensielt verdiomstyrtende. At samfunnet består av forbryterske institusjoner og verdier som skal undermineres og veltes er levninger fra marxistisk tankegang. Jeg har en venn som elsker å male fisk. La ham male sin fisk i fred!”
Bøker (utvalg)
- – og ytterst i verden. Impresjoner, 1973
- Nord i fjæra. Impresjoner, 1975
- Nattlys. Bilder fra en nordnorsk kuffert, 1978
- Porten ved havet. Stier i nord, 1983
- Sirilund. Vandringer på Kjerringøy gamle handelssted, 1986
- Guds Nordenvind. Vandringer med Petter Dass, 1988 (som lydbok 1992)
- Der trollbåra bryt. Nordnorske folkeeventyr, 1992 (på CD med musikk av O. Bremnes 1993)
- Den vakreste reisen. Loggbok fra en hurtigrute, 1993 (som lydbok 1995)
- Der skreg en fugl. En reise i nordnorsk kunsthistorie, 1994
- Fablenes farkost. Loggbok fra en jekt, 1997
- Tusen år på kjøl. Nordlandsbåten, 1999
Utsmykninger (utvalg)
- Markens Grøde-frisen, 1973, Grand Hotel, Tromsø
- Vandrer-triptykon, 1975, Evenes Lufthavn
- Benoni-frisen, 1975, Nordlandsbanken, Bodø
- Fiske og bergenshandel, 1978, Bergen rådhus
- Kristus i Tjeldsundet, altertavle i Gausvik kapell, 1979
- Ved Stamsund, monumentalmaleri, 1979, Norges Handelshøyskole, Bergen
- Jesus stiller stormen, altertavle i Vardø menighetshus, 1980
- Torghatten, 1980, Nordlandsbanken, Oslo
- 10 veggfelter med kjente kulturpersonligheter fra Bergens historie, 1990, Den Nationale Scene, Bergen
- Jesus stiller stormen, altertavle i Lakselv kirke, 1990
- Eventyrsuiten, 1991, Harstad bibliotek
- utsmykning i hurtigruteskipet MS Richard With (sm.m. Jan og Eva Harr), bl.a. Trollfjordslaget, 1993
- utsmykning i hurtigruteskipet MS Nordkapp med motiver fra bl.a. lofotfiske, jektefart, bergenshandel og nordnorske folkeeventyr, 1997
- 12 tavler med motiver fra Nordlands Trompet, samt altertavle, i Træna kapell, 1998
- Rødt hav, monumentalmaleri, 1998, Panasonic Imax kino, Oslo
- Trondenes middelalder, I Bergsvågen vikingtid og Ottars gård, monumentalmalerier, 1998, Trondenes Historiske Senter, Harstad
- trefløyet altertavle i Værøy kirke, 1999
- altertavle i Rolvsøy kirke, 2000
Kilder
- Grøtvedt, Paul: Karl Erik Harr, J. M. Stenersen forlag 2000
- Alver, Ivar B. M.: Karl Erik Harr - med penn og palett, J. M. Stenersens forlag 1981
- Harr, Karl Erik: Malerier fra nord, Forlaget Nord 1986.
