Karolingisk kunst

Fra Kunsthistorie
(Omdirigert fra Karolingisk)
Hopp til: navigasjon, søk

Karolingisk kunst er en europeisk kunstretning. Med sentrum i keiserbyen Aachen vokste det ca. 770–950 frem en renessanse i kunst, litteratur og vitenskap. Billedkunst og arkitektur var i stor grad preget av senromerske forbilder. Eksempel på karolingisk arkitektur er blant annet katedralen i Aachen 792–805.

Karolingisk kunst vokste frem i Karl den Stores og hans sønners keiserdømme fra slutten 700-tallet til omkring 900.

Kunst ble av keiseren og hans rådgivere ansett som en enhetsskapende og formidlende faktor og den var sentrert omkring hoffskolen i Achen. Den karolingiske renessanse viser tilbake til senantikkens forbilder, der keisermakten var identisk med monument som tidsmessig kunne knyttes til de ideale forbilder som Konstantin den store.

Innen kirkebyggingen tok en opp igjen den basikale grunnplanen, men innførte også transept inspirert av den gamle Peterskirken i Roma. Sentralkirken i hoffkapellet i Achen innviet i år 800 har forbilde keiser Justinians kirke San Vitale i Ravenna med oktogonal grunnplan og Theodulfs oratorium ved Germigny-des-Prés nær Orléans fra 806. I portbygningen til klostret i Lorsch fra ca. 800 er det nedre stokkverket utformet som en romersk triumfbue. De karolingiske kirkene er ofte utstyrt med er vestverk og mange tårn. Disse trekkene preger klosterkirken i Centula i Saint-Riquier fra 790-årene som senere er revet, Sankt Bonifacius i Fulda 802-19 og Sankt Vitus i Corvey/Corbie 873-85, og dette føres videre i den romanske perioden.