Katakombe
En katakombe er en underjordisk gang med gravkamre i veggene. Ordet kommer fra gresk kata kumbas, ved dalsøkket, og var et beskrivende navn på St. Sebastians katakomber i Roma.
Katakomber forbindes særlig med kristne gravsteder i Roma, men det finnes både katakomber andre steder, og ikke-kristne katakomber. I Roma har man f.eks. også omkring ti jødiske katakomber fra antikken. Det blir ofte framstilt som om de var skjulesteder for kristne under forfølgelser; dette er ikke korrekt. De var offisielle gravplasser, som var kjent av romerske myndigheter. Årsaken til at de ble gravd ut er at kristne og jøder ikke aksepterte den romerske skikken med å kremere de avdøde, og i stedet for kirkegårder i vanlig forstand gravde man ut ganger i den myke tuffsteinen.
Etter at kristendommen ble tillatt i det 4. århundre gikk katakombene ut av bruk. Man begynte i stedet å åpne kirkegårder. Etterhvert ble de gamle katakombene glemt; det er bare St. Sebastians katakomber som alltid har vært tilgjengelige, noe som skyldes at inngangen ligger i kirken St. Sebastian utenfor murene. I det 9. århundre angrep sarasenere Roma, og de fleste relikvier ble flyttet; dette bidro til at det ikke lenger var noen grunn til å besøke katakombene.
Forskere kjente til katakombene fra skriftlige kilder, og fra det 16. århundre begynte man å lete. Det var på denne tiden at man begynte å ta i bruk ordet katakombe som betegnelse på alle gravsteder av denne typen.
Omkring 60 katakomber er kjent i Roma, av hvilke 50 er kristne. Sistnevnte kategori har i henhold til Laterantraktaten siden 1929 vært underlagt Vatikanstaten, nærmere bestemt Den pavelige kommisjon for hellig arkeologi. Flere av dem er åpne for publikum.
