Kinsarvik kirke
Koordinater: 60°22′35″N 6°43′19″Ø
| Kinsarvik kirke | ||
 | ||
| Kinsarvik (2007) Foto:Frode Inge Helland | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1150-1160 | |
| Endringer: | Restaurert 1641-68, 1880, 1969 | |
| Kirkegård: | kirken har kirkegård | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk | |
| Teknikk: | Mur | |
| Materiale: | Stein | |
| Portal: | skipet: vest, nord og sør, koret sør | |
| Kor: | rett avsluttet kor | |
| Skip: | enskipet | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | i tre 1609 | |
| Døpefont: | fra middelalderen i kleberstein | |
| Alter: | altertavle fra 1690 | |
| Plasser: | 400 | |
 | ||
Kinsarvik kirke er en normannisk romansk steinkirke uten tårn oppført rundt 1200 i Ullensvang kommune i Hardanger som ligger i Hordaland fylke. Den var i sin tid en av fire hovedkirker i Hordaland. Den første kirken i Kinsarvik har vert en trekirke trolig oppført på 1000-tallet
Bygningen
Kirken er nevnt i skriftlige kilder i 1298.
Under arkeologisk arbeid i kirken omkring 1961 fant en en tidligere trekirke som sto innenfor murene i skipet på dagens kirke. Den første kirken i Kinsarvik kan ha vært en stolpekirke. Denne kirken var bygd med jordgravne trestolper i hjørnene, med steinmurer mellom.
Antakelig er det nåværende skipet oppført først, så koret der langmurene dekker sidevinduene i den opprinnelige østmuren i skipet. Skipet er rektangulært, og koret er nærmest kvadratisk og litt lengre enn skipet. Både koret og skipet har bratt saltak.
Kirken gjennomgikk en omfattende restaurering i 1880 ledet av arkitekt Christian Christie. Da ble mye av det nyrere inventaret tatt vekk og en prøvde å tilbakeføre kirken til middelalderen. I årene 1887-1890 da en rekke skader ble reparert. I 1969 ble kirken på nytt restaurert av arkitekt Håkon Christie.
Skipet er 17 m. x 11,70 m, koret: 8,10 m x 7 m og veggene i skipet er 8,30 m høye. Våpenhuset er 2,80 m x 4,10 m. Et avpanelt sakristi øst i koret er 2,80 m x 1,85 m. Kirken har 400 plasser.
Skipet har portaler i vest, nord og sør. Koret har portal i sør.
Interiør
Kirken har opprinnelig vært kalkpusset både ut- og innvendig. Den har kalkmaleri antakelig fra 1200-tallet. Deler av dette var synlig i 1880. En del av kalkpussen ble fjernet i 1915, og noe i 1936. I forbindelse med restaureringen i 1960 ble enda mer avdekket. Maleriet på sørveggen viser en bisp, malt fra golv til tak. Nordveggen viser erkeengelen Mikael med «sjelevekten» sin. Under står stygge smådjvevler og prøver å vippe vekta over på sin side med en båtshake. På korbuevangene er der diagonale ruter og rundt vinduene bårder. I selve korbuen er der dekorativ dekor. Det er også funnet innvielseskors i kirken.
Innventar
Døpefonten er fra middelalderen og av kleberstein. Den har en firkantet fot med kort, tjukt skaft og en rund skål. Under døpefonten er det et hull som vannet etter dåpen rant gjennom.
Prekestolen er i tre fra renessansen og årstallet 1609 er malt på den.
Altertavlen er fra omkring 1690. Den har barokk snekkerarbeid. Den har flere billedfelt, i midten underst fremstilles nattverden med Moses til venstre og Aron til høyre. I midtfeltet over dette er er korsfestingen med Maria til venstre og Maria Magdalena knelende ved korset. Johannes står til høyre for korset. Sidefeltene viser til venstre Paulus med sverd og Peter med nøklene.
Antemensalet er på Bergen museum Den er laget av 4 furubord 1,96m x 1,03m. Antemensalet viser frelseren på korset og korsfestingen. Over korset står det: «Iesus Nazarenus Rex Iuderu» (Jesus av Nasaret, Jødekongen).
Rundt kanten står det:
NEC- DS- NEC- HONO- PRESES- QVM- CARNIS- YNACO- SET- DS- EST- HONO- PRESES- QVAN- SING- NAT- YMAGO (Verken av Gud eller menneske er dette bildet, som du ser. Men det er et bilde både av Gud og menneske)
Maleren har vært dårlig i latin og gjort flere feil
En kopi finnes i Kinsarvik kirke og den er malt av Siri Herland.
Litteratur
- Ekroll, Øystein, Med kleber og kalk, Norsk steinbygging i mellomalderen 1050-1550, Oslo 1997, ISBN 82-521-4754-2
- Fortidsminneforeningens årbok 1962
Eksterne lenker
Bilder
Øst. Koret.
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Vederlagsstein på portalbuen.
Foto: Frode Inge Helland
Inngangsportalen.
Foto: Frode Inge Helland
