Kitty Kielland

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Christine Lange Kielland, kjent som Kitty Kielland, født i Stavanger 8. oktober 1843 – død 1. oktober 1914 i Kristiania, var en norsk billedkunstner og en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening. Hun er særlig kjent for sine landskapsbilder innen realismen og nyromatikken.

Kitty Kielland.
Tegning: Olav Rusti
Kitty Kielland: Fra Jæren. 1878

Bakgrunn

Hun var datter av Christiane (Lange) og Jens Zetilitz Kielland. Familien Lange Kielland tilhørte Stavangers eldste handelshus og dens absolutte elite. I en by med 6 600 innbyggere eide Kielland & Søn 10 våningshus – kontorer eller boliger for slektens mange medlemmer – 12 sjøhus, et skipsverft, brygge og 4 seilskip. Kitty Kielland vokste opp i overflod, med europeisk dannelse og blikket vendt mot kunst, vitenskap og nye tanker, men også i småbyens trange rammer, religiøsitet og krav til sømmelig oppførsel. Kitty var nummer to i en søskenflokk på syv. Blant hennes yngre søsken var Alexander Kielland.


Unge år

Sin første skolegang får hun hjemme hvor hun blir undervist av slektsmedlemmer eller privatlærer. Hennes liv er knyttet til huset, familien og slekten og skolegang og opplæring tar sikte på dyktiggjøring i finere huslige sysler, administrere husholdning og hushjelp, og å te seg i selskapslivet. Målet var, som for andre kvinner av god familie - å sette dem i stand til å bli gode hustruer. Oppvekst og ungdomstiden er preget av sykdommer og plager i et kne som i tyveårene gjør at hun blir avhengig av rullestol. Hun begynner å male bilder som tidsfordriv, antagelig påskyndet av sin far bankdirektør og konsul Jens Zetlitz Kielland, som hadde kunstneriske interesser. Da hun kan fri seg fra rullestolen, blir hun i stand til å male bilder stående foran farens staffeli i hans atelier. Etter hvert blir en bekjent av familien, den danske Fanny Zeuthen, tilkalt som tegnelærer. Hun utvikler i 13-årsalderen en forkjærlighet for den 13 år eldre Lars Hertervigs store bilder. Hun studerer og kopierer dem flittig i farens atelier. Hun får en kort tid undervisning hos maleren Morten Müller i Kristiania. I 1870-årene byr arbeidsmarkedet på få muligheter for kvinner, i alle fall for kvinner en kvinne av hennes stand. Hennes far godtar at hun tar kunstutdanning, men motsetter seg imidlertid at kunsten skal bli hennes levevei. Når hun ikke får bli kunstner, gir hun opp malingen og kaster seg i stedet inn i opprettelsens av et nytt barnehjem i Stavanger. Hans Gude kommer til Stavanger for å treffe sin bror Ove. Hans bror har i 1870 giftet seg med Kittys kusine Johanne Sømme. Hans Gude er professor i maling Karlsruhe og i ferd med å bygge opp sitt eget malermiljø der. Han tilbyr Kitty opplæring og veiledning i et trygt miljø. Faren gir sin tillatelse og Kitty Kielland tar imot tilbudet.

Utdanning og modning

Kitty Kielland:Torvmyr. 1882
Kitty Kielland:Blått interiør. 1883
Kitty Kielland:Kystlandskap. 1885

Karlsruhe

Høsten 1873 reiser Kitty Kielland, tretti år gammel, til Karlsruhe i Tyskland for å male under Hans Gude.
Under Gude tilsyn gjorde hun rask fremgang. Hans realistiske stil hadde en avgjørende og langvarig påvirkning på henne.

I Karlsruhe møter hun et levende og aktivt kunstmiljø hvor man diskuterer kunstens oppgaver, dens innerste vesen og de internasjonale strømninger. Her har både Müller og Hertervig vært elever. Gude har utviklet seg fra det romantiske Düsseldorf-landskapet til det kunstnerisk høyverdige, sannferdige og ekte landskapet. Dette passer helt med Kitty Kiellands egen innstilling. Gude legger vekt på en klar oppfattelse av motivet, analyse og gjensidig kritikk mellom hans elever.
Hun treffer her mange andre, norske malere som Christian Krohg, Fritz Thaulow og Eilif Petersen. Kvinner aksepteres vanligvis ikke som vanlige studenter ved akademiet, men ble undervist av lærere utenom akademitidene i deres private atelierer. De norske Eckersberg-elevene innlemmer Kitty Kielland i sin krets og lar henne være sammen med dem.

Allerede første vinteren slår hun inn på det temaet som hun i hovedsak kommer til å holde fast ved resten av livet: Landskapsmaleriet. Kvinnelige malere holdt seg helst til «kvinnelige» tema som blomster, barn og andre kvinner. For Kitty Kielland dreier det seg først og fremst om naturen, sjøen, strendene, himmelen, markene, myrene og fjellet.

Hun maler, i tråd med Gudes innstilling, ute i naturen og bearbeider bildene i atelieret. Våren 1874 reiser hun hjem til familien og henter krefter og fornyet inspirasjon fra det hjemlige Jær-landskapet med sauer, lyngheier og myrull. Hun reiser tilbake til Karlsruhe igjen. Denne gangen med malervenner som skal til München. På veien møter hun den jevngamle Harriet Backer som også skal dit. De kom til å knytte sterke bånd som skulle vare livet ut.
Tilbake i Karlsruhe lar hun skissene fra Norge ligge, tar fatt på intense studier i atelieret og terper på detaljer foran gipsbyster og vaser.

München

1875 reiser Kitty Kielland til Müchen, trass advarsler fra Hans Gude. Han mener undervisningen der er dårligere – mindre grundig, mindre vekt på tegning og grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Hun har ingen fast lærer. Og hun arbeider med landskapsmaleri, mens så å si alle andre dyrker historiemaleriet. Mange av hennes bekjenter er reist til Berlin eller Paris, men noe av dem er her, som Olav Rusti, Hans Heyerdahl og Eilif Petersen. Hun slutter seg til den norske kunstnerkolonien her. Theodor Kittelsen, Gerhard Munthe, Christian Skredvig og Erik Werenskiold kommer etterhvert. Rundt Eilif Petersen er det en rekke kvinner som vil bli malere: Andrea Gran, Elisabeth Sinding, Sofie Thommesen, Ida Wedel, Harriet Backer og andre. De fleste av dem lever fra hånd til munn og Kitty Kielland prøver å mobilisere støtte fra sin familie, men med lite hell. Hun lever enkelt og nøkternt og prøver etter evne å støtte litt med egne midler. Hun studerer en tid hos den fransk-inspirerte realist Hermann Baisch (1846-1894). Hennes viktigste lærer på denne tiden, er imidlertid den unge norske maleren Eilif Peterssen.
Mens hennes venner i økende grad får stilt ut og solgt sine bilder, går det flere år før Kitty Kielland oppnår tilsvarende. Bildene havner stort sett på loftet hjemme i Stavanger. De nye strømningene fra utlandet vekker motstand og avisdebatt hjemme. Hennes venner opplever å bli avvist i kunstforeninger.


Jæren

Kitty Kielland:Fra Jæren. 1878

I 1876 besøker hun Jæren, for første gang, Hun er den første kunstner som maler dette flate landskapet. I hennes bilde Fra Jæren (1877), malt i München etter skisser som hun har med seg, fremstår hun nå med en høyere grad av selvtillit. Landskapet er i utgangspunktet realistisk, men med en samlende atmosfærisk effekt og utmerker henne ut som en av Gudes mest fremragende studenter. Hennes regelmessige sommeropphold på slutten av 1870-årene, ikke langt fra hjembyen, får en avgjørende innflytelse på hennes motivvalg. Det ensformige landskapet med sine lyngheier, høye himmel, mørke torvmyrer og skiftende lys blir hennes favorittmotiv. Hun ser skjønnheten i en dyster og værhard natur som hittil har vært neglisjert i norsk kunst.
Det er typisk for henne at hun velger det uanselige, men særegne Jæren som motiv. Dette er en helt annen landskapstype enn den dramatiske eller idylliske som romantikkens kunstnere søkte. Det er lyset i det åpne flate landskapet som fascinerer. I hennes bilder er det det troverdige, nøkterne og selvopplevde i skildringen av nokså uanselige, tilfeldig valgte naturmotiver. Hun signerte gjerne sine friluftsstudier i olje. Hun betraktet dem som ferdige kunstverk på linje med sine atelierarbeider, noe som ville vært utenkelig for romantikkens kunstnere.

I 1877 bryter hun og hennes venner opp fra München. Selv reiser hun tilbake til det åpne landskapet, skiftende årstider og vær på Jæren for å male.

Sommeren 1878 er hun igjen på Jæren. Mange av hennes mest kjente studier blir til på denne tiden. Fra nå av blir maleriet hennes kjennetegnet av en realistisk oppfatning av landskapet og av en usentimental tilnærming til motivet. Denne sommeren kommer malerkollegene Nicolai Ulfsten, Fritz Thaulow og Otto Sinding til Ogna på Jæren på jakt etter nye motiver, motiver mer i pakt med den nye, realistiske strømning i kunsten. Men når de igjen reiser, forblir Kitty Kielland på Ogna og fortsetter sitt iherdige arbeid med sine motiver fra Jæren.

Paris

Kitty Kielland:Parisinteriør. 1881
Kitty Kielland:Vaskeplass i Bretagner. 1882

I 1879 flytter Kitty Kielland til Paris. Den 12. april blir hun antatt på Salonen med de to bildene, Fra Ogna og Torvmyr på Jæren, som hun har sendt inn. Hennes bilder fra Jæren får henge side om side med bilder av tidens fremste malere – en etterlengtet anerkjennelse. De neste 10 år tilbringer hun vintrene i Paris og sender inn til Salonen nesten hver eneste vår. Hun opplever både å bli antatt og refusert. I Paris får hun rikelig med nye, kunstneriske inntrykk.

Hun samme året antatt som elev av landskapsmaleren Leon Pelouse i Cerna-la-Ville. Hun reiser sammen med Harriet Backer også til Bretagne. Her maler hun bilder med båter på stranden i landsbyen Rochefort-en-Terre .

I Paris vårene 1881 flytter hun og Harriet Backer atelierleilighet med, slik de gjorde i München. Våren 1882 reiser hun til København for å gjennomgå en øreoperasjon. Der møter hun den danske dikteren og ateisten Jens P. Kacobsen. Hun blir meget opptatt av ham og skriver til ham fra Stavanger. Hun ser ham aldri igjen. Han dør to år senere av tuberkulose.

Sommeren 1884 reiser hun sammen med Harriet Backer til Jæren. Kitty vil gjerne vise henne landskapet, men langvarig dårlig vær med mye vind gjør det vanskelig å male ute. Harriet maler interiørbilder. Når været bedrer seg maler også hun bilder utendørs, men det blir Jæren på en annen måte.

1885 blir Puvis de Chavannes' store dekorasjon Le Bois sacré vist på Salonen. Maleriet får stor betydning for nyromantikken, slik den utvikler seg i Norge på slutten av 1880-tallet. Kitty Kielland var en av de første som omtolket kveldsstemningen i Puvis' bilde til norsk natur gjennom sitt maleri ‘’Sommernatt’’ (1886). Dypest sett er bildet ikke et landskapsmaleri, men et stemningsmaleri av den norske sommernatten.

Tilbake i Paris kan ikke Kitty Kielland slippe bildet Hun maler ‘’Sommernatt’’ engang til. Denne gang etter hukommelsen og etter fotografier tatt i Oslo, som er ettersendt henne. Bildet har beholdt stemningen, men er mer mystisk, mørkere og mer mollstemt enn det første. Hun viser bildet til Pelouse som svarer at det ligner hun er på avveier med bildet sitt. Svaret gjør ikke inntrykk på henne og Pelouse gjør et nytt forsøk. Han sier at det ligner Monet og Manet. Heller ikke dette har den forønskede virkning. Hun sender bildet inn til Salonen. Bildet blir der refusert.
Pelouse sitter i landskapsjuryen i Salonen.

Hun tar avslaget alvorlig, selv om hennes kunstnervenner støtter henne. Hun inviterer Henri Fantin-Latour til atelieret. Han han roser bildet og oppmuntrer henne, selv om han selv realist og venn av impresjonistene.

Tilbake i Norge

Kitty Kielland:Etter solnedgang. 1885-86
Kitty Kielland:Sommernatt. 1886
Kitty Kielland:Tunet på Kvalbein. Antagelig rundt 1904

Sommeren på Fleskum

I den norske realismen fremtrer fargene mer lyse og friske enn i romantikkens neddempede og mørke palett. Nytt er også de markerte og brede strøk i forgrunnens. Dette er utsnitt av naturen, og som hos K. Kielland er den tradisjonelle tredeling av landskapet i forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn neddempet.

Mange av de norske kunstnerne er i 1886 reist hjem til Norge. Etter hvert føler Kitty Kielland og Harriet Backer seg kunstnerisk sett nokså alene i Paris. Kitty skriver et brev Erik Werenskiold og foreslår at de, sammen med andre malere, kan tilbringe sommeren sammen. Dette blir foranledningen til den berømte sommeren på Skredsvigs gård, Fleskum i Bærum i 1886 – et kunstnerkollektiv som innleder nyromantikken i norsk kunst.

Her samles også Eilif Petersen, Gerhard Munthe, Erik Werenskiold og deres hustruer – sammen med Harriet Backer og Kitty Kielland. Hver morgen går de ut til hver sitt motiv, samles til et måltid midt på dagen og til faglig-sosialt samvær i de sene kveldstimer. Denne sommeren er Kitty så produktiv at hun nesten tar pusten fra de andre. Hun arbeider parallelt med flere bilder samtidig. Før hadde hun utforsket landskapet, nå utforsker hun stemningen i landskapet.

Hennes ‘’Sommernatt’’ vekker våren 1887 oppmerksomhet på Høstutstillingen og deretter på salonen.

Et tankekors er for henne at disse stemningsladete sommernattsmotivene er å finne på Østlandet og på Sørlandet, og at hun ikke tror at hun kan finne dem på Jæren, som er hennes egentlige prosjekt.

Sommeren 1887 og 1888 deler hun sommeren mellom Østlandet og Jæren. I 1889 leier hun seg inn nær Time stasjon på Jæren. Hun er tilbake i Norge.
Denne gangen for godt.

Kultur- og samfunnsdebatt

Det var særlig på 1880-tallet at Kitty deltok i kunst-, kvinne- og moraldebatten.

Bakgrunnen for hennes dype engasjement for kvinnesak og sosiale tiltak er å finne i hennes oppvekst i Stavanger. Hun opplevde at hun ble nektet den skolegang og utdannele som hennes brødre fikk, fordi de var gutter. Senere, som godt voksen kvinne, kjempe en hard kamp mot sin far for å få lov til å ta sine egne valg. Hun ønsket ikke å bo på nåde hos sine søsken og deres familier som gammel ugift tante.

Mot slutten av 1800-tallet sprekker det tidligere nokså homogene kunstmiljøet i Norge opp i flere grupper som i spørsmålet om kunstens oppgave står mot hverandre.
Fritz Thaulow mener at kunsten ikke har noen annen oppgave enn seg selv – kunst for kunstens egen skyld. Mot ham står en gruppe med Christian Krohg i spissen. Den er radikal og vil bruke kunsten i den politiske kampen.
Fleskum-malerne velger en tredje vei med Munthe og Werenskiold som foregangsmenn. De går inn for en nasjonal, stedbundet kunst i arbeidet for nasjonen Norge.
Kitty Kielland tar et mellomstandpunkt. Hun veksler mellom norsk natur om sommeren og storbyliv og atelierarbeid om vinteren.

Christian Krohgs store bilde ‘’Albertine i politilegens venteværelse’’ er et innlegg i debatten og sedelighet og fri kjærlighet. En ikke undertegnet liten artikkel på forsiden av Dagbladet som bærer tittelen ‘’Kunstkritikk’’ griper inn i den pågående debatten. Det viser seg etter hvert at det er Kitty Kielland som er forfatteren. Bakgrunnen er at Aubert har kritisert Krohgs ‘’Albertine i politilegens venteværelse’’ og gir i sterke ordelag uttrykk for at det er moralsk og samfunnsmessig undergravende. Han mener at når Krohgs ikke tar avstand fra dette, så står hele den nye kunstens ry på spill. Kitty Kielland reagerer meget sterk på at det som vitterlig er et meget godt bilde, skal fordømmes på grunn av malerens standpunkter. Artikkelen er etter hennes mening et sammensurium av moralpreken og kunstkritikk.

Innlegget er også et innlegg i debatten om kunstens oppgave. Hun mener ellers at kunst og politikk må holdes adskilt, men deler ellers indignasjonen over beslagleggelsen av Jægers ‘’Fra Kristianiabohemen’’ og stiller seg blant venner og kjente fullt og helt bak Jægers bok og støtter hans prosjekt, men uten å støtte hans livsførsel. Hun setter et skarpt skille mellom frilynthet og lettlivethet.

Hun holder Arne Garborgs ‘’Mannfolk’’ for det ypperste i litterære debattinnlegg. Om Jonas Lies ‘’Kommandørens døtre’’ uttaler hun at den for henne sier det meste i kvinnesaken.

I striden om Christian Krohgs roman om prostitusjonen, Albertine tar Kitty Kielland stilling til fordel for romanen. Dette fører til motsetningsforhold til Bjørnstjerne Bjørnson og delvis med sin egen bror Alexander Kielland.

Kitty Kielland var en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.

Hun ga i 1885 ut en novelle, ”Mors kjæledegge”. Der tok hun opp noen av de temaene som hun kjente godt fra egen oppvekst.

Kitty Kielland var en aktiv samfunnsdebattant, og skrev flere engasjerte avisinnlegg. På den tiden var dette svært uvanlig og ikke forventet av en kvinne. Hun var spesielt opptatt av kvinnens stilling, av forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og av kvinnens manglende handlefrihet i ekteskapet. I 1885 tok hun til motmæle mot teologene J.C. Heuch og Michael Johan Færden, som mente at kvinnefrigjøringen var til skade for samfunnet og at en slik frigjøring gikk mot kristendommen. Hun fikk sitt innlegg på trykk i Luthersk Ugeskrift.

I et brev til Thomasine og Jonas Lie, som da oppholdt seg i Paris, uttrykker Kitty at hun er selv forskrekket over å få innlegget på trykk – og hun skiver at hun anser seg selv som modig. Ikke minst uvanlig var det at Kitty Kielland som ugift kvinne offentlig uttrykte lengsel etter å stifte familie og å få barn.

Allerede i 1887 kritiserte hun "Tidsklemmen". Hun hevdet også at hvis det ikke gikk an for en kvinne å kombinere arbeid med familieliv var fremskrittet et bedrag.

Kiellands offentlige opptreden gjorde at hun ikke slapp unna latterliggjøring og hån.

Kristiania

I 1890-årene skjer det en forenkling og tilstramning i Kiellands maleri. Denne påvirkningen er først og fremst påvirket av den danske J.F. Willumsen og syntetismen. Blomsterbilder og motiver fra høyfjellet dominerer hennes seneste produksjon.

1. februar 1908 ble Kongens fortjenestemedalje stiftet av Kong Haakon VII. Etter statuttene blir den delt ut "til lønn for fortenster av kunst, vitskap og næringsliv, og for framifrå forhold i offentleg teneste". Fortjenestemedaljen i gull ble delt ut første gang i juli 1908 til tre kvinner og en mann. Malerinnene Kitty Kielland og Harriet Backer var to av disse kvinnene. Kitty ble dermed en av de to første kvinner som mottok denne høythengende utmerkelse.

Hun malte lite mot slutten av sitt liv, og døde i Kristiania i 1914 etter i flere år å ha lidd av alderssløvsinn.

Litteratur

  • Anne Wichstrøm (1997). Kvinneliv kunstnerliv. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-19362-2.
  • Marianne Terjesen. (1999). Kitty Kielland: et portrett. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-25747-7.
  • Knut Berg, red. (1981). Norges kunsthistorie. 5 Nasjonal vekst. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-12269-5.
  • Kirk Varnedoe (1987). Nordisk gullalderkunst. Oslo: J.M.Stenersen Forlag. ISBN 82-7201-154-9.
  • Gunn Marit Sæbø Meyer (2004).Kvinner i norsk malerkunst : Kitty L. Kielland. Oslo: Epoke. ISBN 82-91991-18-9. [For barn]
  • Psykopp- Nr. 3 2009 – Sunniva Roumimper: Skarp i kantene og bløt i midten.

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Kitty Kielland.