Kjempenes

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°17′3,49″N 4°37′33,95″Ø

Kjempenes.
kart: Kart i skolen
Kjempenes.
kart: Kart i skolen
Situasjonsskisse 1970-tall.
Foto: Kystmuseet i Sogn og Fjordane
Kjempenes.
kart: Kart i skolen
Kjempenes 1970-tall.
Foto: Jan Henrik Munksgaard
Kjempenes 1970-tall.
Foto: Jan Henrik Munksgaard
Kjempenes 1970-tall.
Foto: Jan Henrik Munksgaard

Kjempenes var et gammelt handelssted og gjestgiveri i Askvoll, Sogn og fjordane på Musøya, en av Bulandets 10 øyer, ytterst mot havet.

Kjempenes lå strategisk til i forhold til fisket og særlig vårsildfisket. Både lokalbefolkningen og folk fra ytre strøk av Dalsforden deltok. Det kunne da samles seg flere hundre mennesker på stedet i noen uker, og som skapte ekstra behov for handel og overnatting.

Handelsstedet tok i mot den fisken som bøndene ikke selv skulle bruke. Selv solgte handelsstedet korn, salt tauverk, og andre nødvendigheter. Det var mulighet for å få kjøpt øl og brennevin.

Bygninger

På slutten av 1970-tallet var det bare sjøhus og en sjøbu med krambu av de gamle bygningene som sto igjen. Fra andre verdenskrigen til 1970-tallet forandret bygningsmiljøet seg sterkt. I 1970-årene sto bare drengestova slik den engang var. Våningshuset og et sjøhus var bevart, men i sterkt endret form. I dag er rester av grunnmurer etter eldre bygninger et markant trekk ved stedet.

  • A. Våningshus.
  • B. Driftsbygning
  • C. Drengestove.
  • D. Løe og flor.
  • E. Naust.
  • F. Naust.
  • G. Sjøbu.
  • H. Ishus.
  • I. Skolehus.
  • J. Sjøbu.






Historikk

Fra 1740 fikk Jan Andersen Luth kremmerprivilegier i Bulandet. Dette førte til en mangeårig strid med gjestgiveren i Korssund som fra gammelt av hadde gjestgiveren på Korssundrett hatt retil å forsyne bøndene i Bulandet med varer mens fiskeriene pågikk.

i 1766 overtok svigersønnen til Jan Andersen Luth stedet. Deretter ble stedet overtatt av hans sønn igjen, Jan Ellertsen i 1786. Han bodde i Bergen og hadde en handelsbetjent, eller gesell, til å drive stedet. Rundt århundreskiftet 1800 hadde han seks tjenestefolk ansatt til å hjelpe seg med handelen.

Fra 1811 ble stedet eid av Morten Gørbitz til 1824 da Madame Erpecom overtok. Deretter kjøpte Petter Rosendahl stedet i 1834 og drev det som lanhandler og bondehandel til 1852.

Det blir da ikke lenger drevet handel på stedet.

Litteratur

  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Sogn og fjordane. Kystmuseet i Sogn og Fjordane. Historisk museum. Bergen 1980.
  • Handelssteder på Vestlandskysten. Gåsungen nr. 3, Ålesunds Seilforening 1996.