Konstantinbuen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Konstantinbuen, syd.
Foto: Frode Inge Helland

Konstantinbuen er en romersk triumfbue, oppført i år 315 i Roma øst for Forum Romanum, mellom Via di San Gregorio og Piazza del Colosseo hvor den spenner over Via Trumphalis, hvor keiserne ankom i byen i triumf.


Den er bygget for å feire keiser Konstantin's seier over hans medkeiser Maxentius tre år tidligere den 20 oktober 312 i kampen ved Pons Milvius (Milvius' bro), like utenfor Roma. Konstantinbuen er den siste som ble oppførtav de romerske triumfbuene. Konstantinbuen følger samme skjema som Septimius Severusbuen.

Dimensjoner

BxHxD
  • Bredde:
  • Høyde:
  • Dybde:
Totalmål
  • 25,7 m
  • 21,0 m
  • 7,4 m
Sentralbue
  • 6,5 m
  • 11,5 m
  • 7,4 m
Lateralbue
  • 3,4 m
  • 7,4 m
  • 7,4 m

Oppbygging

De nedre delene av monumentet er bygget av marmorblokker mens attika er av oppmurt tegl, kledd med marmor. I den ene pillaren som vender mot Palatinerhøyden er det bygget inn en trapp med en dør litt oppe på veggen. Den har frittstående søyler på samme måte som i Septimius Severusbuen.

Dekor og spolier

Konstantinbuen. Oversikt over spolier.

Konstantinbuen er spesiell i det henseende at den i stor grad har benyttet deler (spolier], dekor, medaljonger, reieffer og statuene stammer fra tidligere monument. Den er utsmykket med statuer av dakiske fanger som ble hentet fra Trajans forum og relieffer fra Markus Aurelius. Fra Konstantins egen regjeringstid er der relieffriser som viser scener fra slaget mot Maxentius, beleiringen av Verona, og fredsscener hvor han taler til romerne og deler ut brød (largesse) til folket. deler ut brød til de fattige.
Inne i buen finnes reileffer av Trajans seier over Dakerne, antagelig utført av samme kunstner som skapte Trajansøylen.

Konstantinbuen er i så henseende en antologi over tidligere herskeres monumentalkunst:

  • Fra Hadrians regjeringstid (76-138): Åtte medaljonger (tondi), plassert over lateralbuene.
  • Fra Trajans regjeringstid (98-117): Åtte statuer av dakiske fanger, hentet fra Trajans torg. Den store frisen som ble delt i fire og plasset på gavlene på attika og på pillarene i sentrabuen.
  • Fra Mark Aurel regjeringstid (161-180): Åtte store felt med reieffer som flankerer inskripsjonene på langsidene på attika.
  • Fra Konstantin den Store regjeringstid (306-337): All annen dekor og utsmykking.

I middelalderen ble konstantinbuen innkorporert i Romas forsvarsverker. Restaureringsarbeider ble først foretatt på 1700-tallt og de siste utgravningene i 1990-årene,like før millenniumjubileet.

Inskripsjon

Konststantinbuen, inskripsjon sentralfelt på attika, nordside. Identisk sydide.
Foto: Frode Inge Helland
IMP • CAES • FL • CONSTANTINO • MAXIMO •
P • F • AVGUSTO • S • P • Q • R •
QVOD • INSTINCTV • DIVINITATIS • MENTIS •
MAGNITVDINE • CVM • EXERCITV • SVO •
TAM • DE • TYRANNO • QVAM • DE • OMNI • EIVS •
FACTIONE • VNO • TEMPORE • IVSTIS •
REM-PVBLICAM • VLTVS • EST • ARMIS •
ARCVM • TRIVMPHIS • INSIGNEM • DICAVIT

Som oversatt lyder omtrent:

Til Keiser Caesar Flavius Constantinus, den største,
mest gudfryktigste, og velsignete Augustus:
Fordi han oppildnet av det guddommelige, og ved personlig
storhet, har befridd staten fra tyrannen og hans
tilhengere på samme tid,
med sin rettskafne våpenmakt,
har Senatet og Romas folk tilegnet denne
bue, smykket med triumfer.

Se også

Litteratur

  • H.P. L'Orange; «Konstantin og kristendommen, Hvad Konstantinbuen forteller» i Samtiden 47, 1936 side: 395-412, gjennopptrykt i H.P. L'Orange; Essays, Oslo 1996 side 91-105
  • H.P. L'Orange; «Konstantin den stores triumfbue i Roma» i Sentrum og periferi Oslo 1973 side: 92-123 ISBN 82-09-01066-2

Billedgalleri

Commons

Commons har multimedia
for Konstantinbuen.