Kors

Et kors er en figur der to linjer krysser hverandre, vanligvis i rett vinkel.

Bakgrunn

Gjennom hele historien har korset vært brukt som et symbol i mange kulturer. Avbildninger fra steinalderen viser en form for kors. Det ble brukt av mange av oldtidens kulturfolk, og kanskje er Egypt mest kjent i så måte. Kors av mange slags typer er kjent fra så forskjellige steder som Midtøsten, antikkens Hellas, Romerriket, Asia og Amerika. Dets opprinnelse er omdiskutert. Kors er et ganske enkelt tegn, så det er ikke overraskende at folk mange steder har tegnet det. Korset har de fleste steder hatt en religiøs tilknytning og har mange steder blitt sagt å bringe hell. Dets betydning har blitt forklart på mange måter. Det har for eksempel blitt sett på som et symbol på årstidene eller himmelretningene, eller som fallos.

Det mest utbredte kristne symbolet er uten tvil korset. I Romerriket var korsfestelse en særlig nedverdigende form for henrettelse, og korset har for de kristne beholdt betydningen av Kristi lidelse og død. Under keiser Konstantin ble imidlertid korset et tegn på seier og på frelse, og har av den grunn mer enn noe annet symbol vært benyttet ved utformingen av kristne gravstøtter. Samme tanke ligger bak fremstillingen av korset som livets tre, ofte dekorert med bladverk og med Adams hodeskalle begravd ved korsets fot; ved Jesu blod blir også Adam frelst. Fra 312 e.Kr. ble korset ikke bare kirkens, men også keiserens offisielle symbol, og kom etter hvert til å stå for den kristne verden som helhet. Korset har fått mange utforminger; en tidlig form er kombinasjonen av de greske bokstavene khi og ro, de første bokstavene i Khristos (Kristus), ofte omgitt av en laurbærkrans, seierssymbolet. Ankeret er symbolet for håp.

Bruk av kors

Bruk av kors i kirkekunsten er mangeartet. Symbolet finnes overalt i det kristne gudshus, like fra korsformede grunnplaner (korskirker) til kirkespirenes dekor, fra gravkors på kirkegården til andaktskors inne i bygningen; innvielseskors finnes i middelalderkirkene, gjerne i et antall av 12.

Korstegnet hadde etter gammel tro makt til å holde det onde borte og blir derfor brukt som vernende og signende merke både på kirkelige og på profane ting, ofte over inngangsdør, på stabbursdør o.l. Korsfane, fane eller flagg med kors som hovedmotiv har siden Konstantin vært brukt i mange utforminger, både i kristen symbolikk og etter hvert som nasjonalflagg. Mange typer av korset er svært alminnelig som bumerke og som personmerke håndskrevet som underskrift av folk som ikke var skrivekyndige. I våpenskjold forekommer en rekke korsformer i middelalderen og opp gjennom historien til bl.a. flere norske kommunevåpen fra nyere tid.

Alterkors har lang tradisjon som sentralsymbol på alteret, likeledes prosesjonskors. Korbuekors er egentlig et krusifiks i korbuen, plassert på en horisontal tversgående bjelke. Såkalte kyssekors fantes ved kirkeportalen. I den snevrere symbolske betydning som tegn for døden (sml. Kristi dødsmåte) finner korset også vidstrakt anvendelse.

Former for kors

Taukors

Taukorset består av en loddrett strek som på toppen har en kortere vannrett strek, lik bokstaven T. Dette skal visstnok være den form for kors som det er mest sannsynlig at Jesus ble korsfestet på. Taukors forekommer i gamle kristne framstillinger, men brukes lite idag.

Andreaskors

Andreaskorset består av to like lange diagonaler som krysser hverandre på midten, som en 'X'. Det har navn etter apostelen Andreas, som skal ha blitt korsfestet på et slikt kors. Andreaskorset finnes i Skottlands flagg.

Gresk kors

Et gresk kors består av to like lange streker, en vertikal og en horisontal, som krysser hverandre på midten (som et plusstegn, '+'). Det er den vanligste formen for kors innen østlig kristendom. Det greske korset finnes i Hellas' flagg i Sveits' flagg med Røde Kors-flagget som en avledet form.

Latinsk kors

Et latinsk kors har en vertikal del som er lengre enn del horisontale. 1/3 av vertikalen stikker ovenfor horisontalen, og denne delen er like lang som hver av de horisontale armene, mens den nedre delen er dobbelt så lang. Det latinske korset er blitt den dominerende korsform for å symbolisere kristendom, men ortodokse kirkesamfunn bruker dette korset med tillegg av skråstilt del under den horisontale.

Solkors (hjulkors)

Solkorset består av et gresk kors (se ovenfor) innenfor en sirkel. Endene på selve korsets armer berører sirkelen. Denne figuren er en gammel grafisk figur som kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Vi har den i norske helleristninger og bumerker. Fra 1930-årene forbindes figuren i Norge først og fremst med Nasjonal Samling og er derfor lite brukt etter 1945. Navnet solkors synes å være tatt i bruk på 1800-tallet og et mer treffende navn er hjulkors. Figuren minner mer om et hjul med eiker enn en solfigur som normalt viser stråler fra en sirkel eller annet midtpunkt. I nazistiske teorier settes figuren i forbindelse med hakekors og varianter av dette, særlig når hakene er buede og de med litt velvillig fortolkning kan minne om et roterende hjul med lyn- eller flammestråler.

Andre kors

• Triumfkors
• Gemmekors
• Ringkors
• Krusifiks
• Det røde korset
• Jernkors
• Jerusalemskors
• Georgskors
• Hakekors
• Lorrainekors
• Malteserkors

Eksterne lenker

• SKjematisk oversikt over de vanligste korsformene (på svensk)
• Plansje med forskjellige kors (tekst på engelsk)
• NIKU Kors og krusifiks pdf - arkivert utgave