Korsfestelsen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Krusifiks fra Røldal stavkirke
Foto: Frode Inge Helland

Korsfestelsen er et ikonografisk motiv som viser til Jesus Kristus, som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. Hendelsen er beskrevet i Kristi lidelseshistorie i Det Nye Testamente. Under Jesu kors sto hans mor Maria og Johannes. Korfestelsen er en av scenene fra det nye testamentet og inngår også i Festsyklusen.

I bibelen

Kalvariegruppe fra Urnes stavkirke
Foto: Kjartan Hauglid

Jesus blir korsfestet og dør

Sitat Så tok de Jesus med seg.

17 Han bar selv korset sitt og gikk ut til det stedet som heter Hodeskallen, på hebraisk Golgata.

18 Der korsfestet de ham, og sammen med ham to andre, en på hver side og Jesus mellom dem.

19 Pilatus hadde laget en innskrift og festet til korset. Den lød:«Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»

20 Siden stedet der Jesus ble korsfestet, lå nær byen, og innskriften var på hebraisk, latin og gresk, leste mange av jødene denne innskriften.

21 Jødenes overprester sa da til Pilatus: «Skriv ikke: ‘Jødenes konge’, men skriv: ‘Dette er han som sa: Jeg er jødenes konge’.»

22 Pilatus svarte: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»

23 Da soldatene hadde korsfestet Jesus, tok de klærne hans og fordelte dem på fire, én del til hver soldat. De tok også kjortelen. Men den var uten sømmer, vevd i ett stykke ovenfra og helt ned.

24 Da sa de til hverandre: «La oss ikke rive den i stykker, men kaste lodd om hvem som skal ha den.» Slik skulle *dette ordet i• Skriften bli oppfylt: De delte mine klær mellom se og kastet lodd om kappen. Dette gjorde soldatene.

25 Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena.

26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.»

27 Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg.

28 Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.»

29 Det sto et kar der med vineddik. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.

30 Da Jesus hadde fått vineddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.

31 Det var helgaften, og kroppene måtte ikke bli hengende på korset over sabbaten, for denne sabbaten var en stor høytidsdag. Jødene ba derfor Pilatus om at beina måtte knuses på dem og kroppene bli tatt ned.

32 Soldatene kom da og knuste beina først på den ene og så på den andre som var blitt korsfestet sammen med Jesus.

33 Da de kom til Jesus, så de at han alt var død, og de knuste ikke hans bein.

34 Men en av soldatene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.

35 Han som så det, har vitnet om det for at også dere skal tro. Hans vitneutsagn er sant, og han vet at han taler sant.

36 Dette skjedde for at dette ordet i Skriften skulle bli oppfylt: Ikke et bein skal brytes på ham.

37 Og et annet skriftord sier: De skal se på ham som de har gjennomboret.

Sitat
Johannes 19, 17-37[1]

Beskrivelse

Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors, hvor de ble hengende inntil de døde. Korsfestelse ble mye brukt fra det 1. århundre f.Kr til det 4. århundre e.Kr., spesielt blant persere, egyptere, karthagere og romere. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på. Denne formen for henrettelse ble sett på som fornedrende. Det ser ut til at romerne sjelden benyttet straffen på personer som selv var romere. Det kunne allikevel forekomme med for eksempel sjørøvere og andre som var beryktede. En person som var blitt dømt til denne straffen ble gjerne først pisket.

Håndflatene vil revne dersom man prøver å henge en hel person opp etter nagler gjennom dem. I så fall må man også ha brukt rep til å feste armene med. Antagelig ble naglene i de fleste tilfeller slått gjennom håndleddene.

Virkning

Døden inntreffer som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk. Oksygenmangel oppstår når personen blir hengt på korset uten støtte for bena eller en blokk å sitte på; når armene blir strukket til siden og oppover blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer bevisstløshet, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.

Henrettelsesredskapets form

Det fins påstander om at henrettelsesredskapene som ble brukt til denne typen henrettelse kan ha hatt forskjellige former. Et slikt redskap kunne ifølge noen være kun en enkelt stake (Crux simplex), en stake med en tverrbjelke øverst, altså formet som en T (Crux commissa), en stake med tverrbjelken senket, altså mer eller mindre formet som et latinsk kors (Crux immissa), eller også formet på andre måter.

Referanser