Kremmerholmen

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°47′0,30″N 4°42′34,32″Ø

Kræmmerholmen.
kart: Kart i skolen
Kræmmerholmen.
kart: Kart i skolen
Kræmmerholmen.
kart: Kart i skolen
Kræmmerholmen.
Tegning: Fylkeskonservatoren i Hordaland

Kremmeholmen (Kræmmerholmen) er et handselssted som ligger i Norhordland på noe steinknauser i Fedjevågen. Masfjordingene kom til Fedje for å delta i sesongfisket og hadde sine faste tilholdssteder der.

Historikk

I følge tradisjonen skriver "Kræmmerholmen" seg tilbake til 1600-tallet. En handelsmann på vei fra Hammerfest led skibbrudd og lovet å sette i stand kirken på Fedje. Han bygget et handelshus og ga de materialene som ble til overs til kirken som ble innviet i 1658.
En annen tradisjon sier at Danckert Krohn fraktet hovedbygniongen fra Sogn og satte den opp på Kremmerholmen. Mot slutten av 1700-tallet skal Krohn ha eid alle kirkesogn i Linås og på Fedje var det et rent væeiersystem.
Christopher Kahrs, en av bergens rikeste kjøpmenn, kjøpte i 1799 Kremmerholmen. Han eide i tillegg til handelsstede, hele Fedje, med 34 oppsittere, og alle hus. han eide også Kjelstraumen i Austrheim. Senere ble eiendommen delt og Arnold Kahrs overtok Kremmerholmen. Fra 1830-årene begynte folk å kjøpe stykkene de før hadde bygslet.

Jørgen Langeland kjøpte Kræmmerholmen i 1860-årene og drev handel frem til omkring 1880. Hovedbygningen ble brukt til bolig fram til 1969.

Det gamle gjestgiverstedet ble åpnet igjen 1. mai 1991, med restaurant, overnattingssteder, tilbud til båtfolket og et lite "kystkulturmuseum" i sjøboden. Våren 1993 ble det åpnet nytt anlegg med seks velutstyrte "havstover" og til sammen 40 sengeplasser på Kremmerholmen. Den ganle prestestova er også tenkt gjenoppbygget.

Bygninger

Den gamle hovedbygningen, som er fra 1700-tallet, ligger på bolverk som er fundamenteri ut i sjøen. På framsiden gikk det tidligere en svalgang i hele husets lengde. Her var stove, kjøkken og kammers for kjøpmann og krambu bygd til i vinkel. Sørøst for hovedbygningen ligger tuftene etter etter en stove med "prestakammers" og et eldhus.

Anlegget besto opprinnelig av:

  • A. Hovedbygning
  • B. Krambu.
  • C. Stove med "prestekammers".
  • D. Bygning med grue.
  • E. Sjøhus/saltebu.

Bilder

Litteratur

  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del 1 Ytre Hordaland. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1972
  • Diverse forfattere: Kulturhistorisk veibok Hordaland. Redaktør Nils Georg Brekke.Hordaland fylkeskommune. Bergen 1993. ISBN 82-7326-026-7
  • Handelssteder på Vestlandskysten. Gåsungen nr. 3, Ålesunds Seilforening 1996.