Kristoforos

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Kristoforos
Rufus.jpg
Kristoforos og Rochus av Montpellier
Dåpsnavn: 
Festdag:  25. juli
Se også:  Ekstern biografi
Vernehelgen:  Skytshelgen for de reisende, bilister, sjåfører, syklister, piloter, skippere, ferjemenn, sjøfolk, fløtere, pilegrimer, idrettsutøvere, gruvearbeidere, tømmermenn, hattemakere, fargere, bokbindere, skattegravere, frukthandlere, gartnere, leger, gravide kvinner og barn; for gater, broer og festninger; mot vann, brann, tørke, uvær og pest; mot øyenlidelser, tannpine og sår; mot en uventet død og for en god død
I kunsten:  en kjempe som bærer Jesusbarnet over en elv.


Kristoforus eller St. Kristoffer et en helgen fra Lilleasia. Han skal ha lidd martyrdøden på 200-tallet etter å ha forkynt evangeliet. Få historiske opplysninger fins om ham, men flere kjente legender eksisterer.

Om Kristoffer

Kristoffer skal ha vært en meget stor og sterk mann. Ifølge en legende hjalp han folk over en elv. En dag bar han et lite barn. Etterhvert som han bar, føltes barnet tyngre og tyngre. Da han kom over til den andre siden av elven, viste det seg at barnet i virkeligheten var Jesus. Kristoffer ble bedt om å plante sin stav i jorden, og den ble til et frukttre. Kristoffer lot seg da døpe som kristen.

Navnet Kristoffer betyr «den som bærer Kristus». Mange tenker seg at det nok opprinnelig hadde en symbolsk betydning om å bære Jesus i sitt hjerte, men at det altså i legendene har fått en bokstavelig betydning. Kristoforus er en av De fjorten nødhjelpere

Legenden oppsto på 500-tallet i øst og var ukjet i vest inntil 800-tallet. Den fikk sin endelige utforming i Legenda Aurea

I Khalkedon i Bithynia ble det så tidlig som i 452 oppført en kirke innviet til den hellige Kristoffer, og hans fest nevnes allerede i Martyrologium Hieronymianum, men ble allmenn fra 800-tallet. Hans relikvier finnes i Peterskirken i Roma og benediktinerklosteret Saint-Denis ved Paris. Den middelalderlige folkefromhet mente at den som betraktet et bilde av den hellige Kristoffer ikke kunne komme galt av sted den dagen, og det førte til at man malte store bilder av ham på kirkemurene.

Legenden

Kristoforos fikk av sine hedenske foreldre navnet Offero [Offerus] (noen kilder sier Adokimus eller Reprobus). Han var en kjempestor mann som ville tjene den største av alle herskere. Først tjente han sitt lands store konge, men det var én kongen fryktet: Djevelen! Derfor oppsøkte Offero djevelen og tjente ham til han forsto at det også var en Satan fryktet: Kristus. Offero ga seg igjen på vandring, og på veien møtte han en hellig mann som rådet ham til å tjene Kristus med den jordiske handling han mestret best, så Offero ble fergemann og førte de reisende over en stri elv.

En uværsnatt bar han et lite barn, men for hvert skritt han tok ble barnet tyngre og tyngre, og han var sikker på at han ikke maktet det og ville drukne. Men omsider kjempet han seg frem til den andre siden, og da fortalte barnet at han nå hadde båret all verdens synder på sine skuldre, og han ba Offero plante sin stav i jorden. Med ett sprang staven ut og ble til et tre med blomster og dadler. Da så Offero at gutten var Kristus-barnet, kongen han søkte, og han lot seg døpe av ham. Etter å ha båret Kristus skal han tjene ham og bære hans navn, og Offerus blir derfor til Kristoforos, som betyr «han som bærer Kristus». Og uansett hvor menneskene reiser, så skal den hellige Kristoforos reise med dem.

Kristoforos forkynte nå evangeliet i byen Lykia med enorm suksess, men ble arrestert under keiser Decius' forfølgelser da han nektet å ofre til gudene, og torturert. To kvinner som ble sendt for å forføre ham, ble i stedet omvendt. Han ble slått med jernstenger, skutt med piler, men de snudde, og en av dem traff kongen i øyet og såret ham, skaden ble senere helbredet av Kristoforos' blod. Til slutt lyktes de i å få tatt livet av ham ved halshogging, og hans enorme legeme ble dratt gjennom byens gater.

Eksterne lenker