Kunsthistorie:Bruk av foto av kunst som ikke er falt i det fri

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Kunsthistorie.com bruker av og til foto av kunst som ikke er falt i det fri i artikler om kunstnere og omtaler av selve kunstverket. Vi ønsker å følge lovverket og gjøre dette på riktig måte. En av lånereglene finnes i Åndsverkslovens §37. En del av begrepene som finnes i lovverket er uklare. Dette går tydelig frem av de omtaler av låneregelen som finnes. Da dette nettstedet er laget primært av og for kunsthistorikere og siden vi ikke har inntekt eller økonomisk interesse knyttet til nettstedet antar vi at vi kan bruke denne låneregelen.

Vi ønsker ikke å bruke dette materiale på en slik måte at det krenker opphavsretten eller er i strid med Åndsverkslovens §23 første ledd.

Lovverk

§ 37 første ledd lyder: Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.

1) kritisk eller vitenskapelig fremstilling:

Hva som ligger i begrepene «kritisk», «vitenskapelig» og «allmennopplysende karakter» er dessverre langt fra entydig Om begrunnelsen for den særlige låneretten for kritiske og vitenskapelige framstillinger som ikke er av allmennopplysende karakter, pekes det i Ot.prp. nr. 26 (1959-60) s. 38 særlig på hensynet til den frie kritikk og forskning.[1] Uttalelser i forarbeidene til loven av 1961 viser temmelig klart at en hadde kunstkritikk og kunsthistorie i tankene. [2]

Det må være en kritisk eller vitenskapelig fremstilling. En kritisk fremstilling behøver ikke være vitenskapelig og en vitenskapelig fremstilling behøver ikke være kritisk. Det stilles ikke noen strenge vitenskapelige krav for at en tekst i denne sammenhengen skal anses for vitenskapelig.[3]

Våre artikler har en historisk vinkling basert på innsamling av kildemateriale og kritisk vurdering av ulike typer kilder med en kritisk eller vitenskapelig hensikt. Dette er også definert i termen fagwiki som er en beskrivelse av prosjekt som er rettet mot grupper med en spesiell fagbakgrunn. Kunstnerens liv blir gjennomgått og beskrevet. I denne beskrivelsen er kunstverkene og kunstnerens utvikling men nye motiv, bearbeiding av tidligere brukte motiv, nye stilmessige tilnærminger og bruk av forskjellige teknikker viktige. Kunsthistoriens metode er å studere og undersøke kunsten faglig og se på endringer og historisk utvikling. Tekstene retter seg først og fremst til de som arbeider med kunsthistorie.[4] [5] [6] På nettstedet brukes også de fagansvarliges (kunsthistoriker og arkitekt) akademiske arbeider og forskning som bakgrunn for artikler.[7] Mange av artiklene som har ufrie bilder er studentarbeider der det er blitt arbeidet spesielt med moderne kunsthistorie.[8][9] [10][11]

Fremstillingen må ikke være av allmennopplysende karakter:

Hva som er allmenopplysnede karakter er også uklart, men det kan se ut som at en tar sikte på verk der kunstverk gjengis for å nå ut til det store publikum og hvor det ligger økonomiske interesser bak utgivelsen.

Artiklene på kunsthistorie.com er ikke skrevet som pensum som skal brukes i skolen.[12] De er heller ikke skrevet men en populærvitenskapelig vinkling.[13][14] Vi har ingen inntekter på vårt arbeid og vi tillater ikke kommersiell utnytting av tekster eller annet stoff noe som kunne gitt inntekster som kunstneren burde fått del i ved bruk av foto av deres kunstverk.[15]

2) Verkene må gjengis i tilslutning til teksten:

Gjengivelsen av kunstverket/fotografiene må skje «i tilslutning til teksten». Det må være en sammenheng mellom teksten og verket som gjengis.[16] Bilder av kunstverk gjengis i artikler om kunstneren, verket eller den riktige perioden eller retningen innen kunsthistorien eller i omtaler av det monumentet der de finnes.

3) I samsvar med god skikk:

Som for sitat settes det som vilkår at bruken må skje «i samsvar med god skikk». Dette betyr at bruken skal være lojal og at man skal navngi opphavsperson og oppgi kilde. Kunstneren og, om vedkommende er kjent, fotografen skal krediteres på den siden billedfilen ligger. I artiklene skal det klart gå frem hvem som er opphavsmann til kunsten og så langt det er praktisk mulig skal det enkelte bilde krediteres opphavsmannen og eventuelt fotografen.

4) I den utstrekning formålet betinger:

Dette betyr at bruken må ha som formål kritikk, kommentar, analyse eller dokumentasjon, men fortsatt i forbindelse med tekst. Formålet vil da være å:

  • Vise en kunstners utvikling med flere motiv, teknikker etc.
  • Vise en kunstners hovedverk eller verk som er karakteristisk for personens kunstneriske arbeid.
  • Vise verket i beskrivelser av de enkelte kunstverk.
  • Vise verket i beskrivelser av monument der verket finnes.
  • Vise kunst som er relevant i en periode eller retning.

Kunsthistorie.com er ikke-ervervsmessig og vi har ingen reklameinntekter eller andre inntekter og dette gir rett til gjengivelse i «maskinlesbar form». Vi har heller ikke noen økonomiske interesser som vil komme i konflikt med opphavsmannens mulighet til å tjene på sine verk [17]

Tillatelse

Noen kunstnere har gitt oss tilatelse til å bruke foto av deres verk på dette nettstedet se: Rettigheter klarert med kunstner

Referanser

  1. ↑ Adgangen til å benytte vernede verk/bilder vederlagsfritt og uten samtykke – lånereglene/
  2. ↑ Jf. Innst. 1950 s. 15. Ot prp nr 26 (1959-60)s 38
  3. ↑ Olav Torvund - Ophavsrett: 9.4.2 Bruk av bilder
  4. ↑ Kunsthistorie.com er blant de ressursene som er anbefalt av UiO Kunsthistorie ressurser under lenke Kunsthistorie(no)
  5. ↑ Forarbeidene til loven viser at en hadde særlig kunstkritikk og kunsthistorie i tankene da bestemmelsen i § 23 kom inn i lovverket Se Innstilling 1950 s 15 Ot. prp. nr.26(1959-60) s 38. Se også Ole-Andreas Rognstad, Opphavsrett , Universitetforlaget 2009 side 256
  6. ↑ Olav Torvund - Ophavsrett: 9.4.2 Bruk av bilder
  7. ↑ Gjengivelsesretten i åndsverkloven § 23 første ledd dekker typisk kritiske og vitenskapelige avhandlinger på universitets- og høyskolenivå. Men også andre tilsvarende fremstillinger, utført utenfor slike institusjoner, dekkes av bestemmelsen. Det stilles ikke noe krav til et faglig høyt nivå på fremstillingen. Wagle og Ødegaard: Opphavsrett i en digital verden, Oslo 1997, s. 322.
  8. ↑ Torvund innkluderer studentarbeider i det som kommer inn under begrepet kritisk vitenskapelig, se: Torvund, Olav; Opphavsrett for begynnere, Oslo 2013, side 145.
  9. ↑ Artikler skrevet i studentprosjekt
  10. ↑ Moderne kunsthistorie Fagerlia
  11. ↑ Prosjekt Moderne kunsthistorie
  12. ↑ Olav Torvund - Ophavsrett: 9.4.2 Bruk av bilder
  13. ↑ Hva som ligger i uttrykket ”populærvitenskapelig form” er ikke nærmere problematisert i forarbeidene, men vi antar at uttalelsen tar særlig sikte på leksika og alminnelige kunstbøker o.l. der kunstverk gjengis for å nå ut til det store publikum og hvor det ligger økonomiske interesser bak utgivelsen, jf. også Peter Schønning: Ophavsretsloven med kommentarer, København 1995, s. 282.Adgangen til å benytte vernede verk/bilder vederlagsfritt og uten samtykke – lånereglene
  14. ↑ se også: Populærvitenskap som beskriver hvordan en populærvitenskapelig tekst er utformet
  15. ↑ Det er et krav at fremstillingen ikke er av «allmennopplysende karakter». Bakgrunnen er at allmennopplysende fremstillinger ofte gir utgiver og forfatter et økonomisk utbytte som det er naturlig at opphavsmannen til de gjengitte kunstverk/fotografi får del i Derfor omfatter fribruksregelen i åndsverklovens § 23 første ledd ikke populærvitenskapelige fremstillinger. Ot.prp. nr. 26 (1959-1960) s. 38.
  16. ↑ Se Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) s. 96.
  17. ↑ Adgangen til å benytte vernede verk/bilder vederlagsfritt og uten samtykke – lånereglene/

Litteratur

  • Rognstad, Ole-Anders; Opphavsrett, Oslo 2009, ISBN 978-82-15-00729-8
  • Torvund, Olav; Opphavsrett for begynnere, Oslo 2013, ISBN 978-82-15-02261-1

Eksterne lenker

Hentet fra «https://kunsthistorie.com/w/index.php?title=Kunsthistorie:Bruk_av_foto_av_kunst_som_ikke_er_falt_i_det_fri&oldid=110568»