Kvernes stavkirke
| Kvernes stavkirke | ||
 | ||
| Kvernes Foto:Frode Inge Helland | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1631-33 | |
| Arkitektur | ||
| Periode: | Romansk eller etterreformatorisk | |
| Teknikk: | Stavverk, kor i lafteverk | |
| Materiale: | Tre | |
| Kirkerommet | ||
| Prekestol: | 1600-tall, hollandsk | |
| Døpefont: | 1700-tall | |
| Alter: | Altertavle fra 1603, Anna selvtredje, Maria med barnet, Moses, Den oppstandne Kristus | |
| Diverse: | Modell av et tremastet, fullrigget orlogskip, med 50kanoner og Danebrog fra 1600-tallet | |
 | ||
 | ||
Kvernes stavkirke er en stavkirke i Averøy kommune i Møre og Romsdal. Kunnskap om denne stavkirkens alder har i stor grad vært basert på kvalifisert gjetting. Kirken har vært antatt bygd rundt 1300, men åringdatering viser at den er fra 1631-1633. Den er 16 m lang, 7,5 m bred og har plass til ca 200 personer. Den er således også en av våre aller største stavkirker.
Innhold
Bygningen
Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene. Uvanlig er også avstivningen med skorder – grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken. Det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke og Rødven stavkirke er opprinnelige.
Av den opprinnelige kirken har en antatt at bare skipet bevart. Det eneste sikre en har hatt å gå ut i fra er en tavle i Kvernes stavkirke som forteller at sognepresten Anders Erichsen hadde bygget et laftet kor i 1633. Tavlen er imidlertid taus om det stavbygde skipet. Derfor har man antatt at dette var en eldre del av kirken, basert på kvalifiserte gjetninger, har blitt datert til rundt år 1300. Andre teorier har pekt på 1400- og 1500-tallet. I 2010 kom stavkirkeforsker Ola Storsletten med en hypotese om at hele kirken kunne være etterreformatorisk.
Bygningshistorie
Det er foretatt dendrokronologiske datering av Kvernes stavkirke i to omganger: Først en innledende analyse ved Andreas Kirchhefer høsten 2017, og så en mer omfattende undersøkelse ved Terje Thun og Helene Løvstrand Svarva fra NTNU våren 2019. Det er blitt analysert treverk fra veggplanker, staver (stolper) og svill og prøvene ble tatt av sivilarkitekt Arild Sætre ved Museumssenteret i Hordaland. Resultatene av boreprøver i treverket viser at fellingsåret for tømmeret brukt i det stavbygde skipet sannsynligvis er rundt 1630, noe som passer godt med årstallet på minneplaketten til sogneprest Erichsen. Hele kirken, i to ulike byggeteknikker, ble sannsynligvis reist etappevis i årene 1631-33.
En tidligere oppfatning har vært at kirken ble ombygd i 1633. En antok at koret ble revet og et nytt kor oppført i lafteverk i hele skipets bredde. En antok også at inngangen ble flyttet fra skipets vestside til sørsiden.
Like etter, antagelig 1670, ble det reist en funt (dåpssakristi), lavere og smalere enn skipet, i kirkens vestlige ende. I 1776 ble kirken ombygd og enda en gang i 1810 da den fikk en takrytter. En stolpe, som tidligere hadde vært feste for pupituret ble flyttet ut i midtgangen som understøttelse for takrytteren. Like etterpå fikk kirken våpenhus .
i 1725 solgte kongen kirken og den ble i privat eie frem til 1872 da den ble kjøpt av sognet. Det var meningen at stavkirken skulle rives i 1896, tre år etter at ny kirke ble bygd. Men i 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeningen i 1896.
Eksteriør
Kirken er rødmalt med sorte vindskier og hjørnebord. Store skorder støtter sydveggen. Spor i nordveggen viser at også den har vært støttet av skorder. Der er ingen spor som tyder på at kirken har har hatt svalgang.
Interiør
Koret og våpenhuset ble rikt dekorert med limfarge (distemper)innvendig i 1630-40-årene. Korets vegger har vært dekorert med inndelte felt som viste bibelske scener og taket har rankedekorasjoner. Veggene ble senere overkalket. De underliggende dekorasjonene er blitt fremkalt og konservert av riksantikvaren i 1960-70-årene. Skipets vegger og tak er fullstendig dekket med dekorasjoner av bladranker.
Inventar
Altertavlen er skåret i tre og bemalt - antagelig av Johan Kontrafeyer. Den ble konservert i 1970-årene. Selve alterstykket i høygotikk antas å være utført i Lubeck. Over korskillet, som bærer Christian VIs monogram, er der plassert et krusifiks. Prekestolen antas å være utført i 1630-40-årene og har et hollandsk preg. Mellom midtsøylen som understøtter takrytteren og korskillet henger et votivskip. Ellers er der epitafium, et skap og et kistelokk bemalt med olje på tre.
Tiljgjengeligeht
Kirken har åpent i tiden 20.06–20.08, alle dager kl. 10.00-17.00. 15.05-15.09 søndager 10.00–17.00.
Litteratur
Kvernes stavkirke, Egil Sinding-Larsen, Jubileumsutgaven Årbok 1969, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.
Eksterne lenker
- Kvernes stavkirke hos stavkirke.info
- Miljøstatus i Norge: Kvernes stavkyrkje
- Averøy kommune
- Kirken på Averøy
- Hvor gammel er Kvernes stavkirke?
- Kvernes-forskningen hennes endrer stavkirkehistorien
Bilder
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Dåpssakristi eller "funt".
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Østgavlen.
Foto: Frode Inge Helland
Hovedinngang sydfasaden.
Foto: Frode Inge Helland
Østgavlen. Skodder som kan heises på plass ved hjelp av tau fra innsiden.
Foto: Frode Inge Helland
Foto: Frode Inge Helland
Borgund stavkirke | Eidsborg stavkirke | Flesberg stavkirke | Garmo stavkirke | Gol stavkirke | Grip stavkirke | Haltdalen stavkirke | Hedalen stavkirke | Heddal stavkirke | Hegge stavkirke | Hopperstad stavkirke | Høre stavkirke | Høyjord stavkirke | Kaupanger stavkirke | Kvernes stavkirke | Lom stavkirke | Lomen stavkirke | Nore stavkirke | Reinli stavkirke | Ringebu stavkirke | Rollag stavkirke | Rødven stavkirke | Røldal stavkirke | Torpo stavkirke | Undredal stavkirke | Urnes stavkirke | Uvdal stavkirke | Øye stavkirke
