Léon Bonnat

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Léon Bonnat
1858 leon bonnat selvportrett.jpg
Fødselsnavn: Léon Joseph Florentin Bonnat
Fødselsdato: 20.06.1833.
Bortgang: 08.09.1922.
Dødssted: Monchy-Saint-Éloi, Frankrike
Nasjonalitet: Fransk
Utdannelse: Academia de Bellas Artes de San Fernando, Madrid. Ecole des Beaux Arts, Paris
Léon Bonnat: Lazarus oppstandelse. 1857.
Léon Bonnat: Adam og Eva sørger over Abels død. 1860.
Léon Bonnat: Sankt Denis martyrium. 1880.

Léon Joseph Florentin Bonnat (1833-1922), var en fransk maler og en av de største malerne i den akademiske tradisjon og den ledende portrettmaler på slutten av nittende og tidlig tjuende århundre. Selv om det er de levende portrettene som er mest karakteristiske for ham, er hans religiøse verk som ansees som hans mest betydningsfulle arbeider. Han skapte også sjangermalerier av italienske bønder og et mindre antall orientalske motiver. Han forente i sine verker den klassiske tradisjon med realisme, kjærlighet til Ingres med ærbødighet for Ribera.

Fordi han ødela all sin personlige korrespondanse stammer alle kjente opplysninger fra hans studenter og fra offentlige arkiver.

Bakgrunn

Bonnat kom fra en middelklassefamilie i Bayonne i grenseområdet mot Spania, som hører til det tradisjonelle Baskerterritoriet. Hans familie hadde ikke mer imot Spania enn at de i 1847 flyttet til Madrid hvor hans far åpnet en liten bokhandel. Mens han assisterte i bokhandlene kopierte han gamle mesteres raderinger og utviklet en forkjærlighet for å tegne.

Utdannelse

Léon Bonnat ble opptatt som student ved Academia de Bellas Artes de San Fernando i Madrid en gang mellom 1847 og 1855. Der studerte han først den under José de Madrazo y Agudo (1781-1859) som hadde studert under Jacques Louis David (1748-1825) og deretter under hans sønn Federico de Madrazo y Kuntz (1815-1894) (som hadde et livslangt vennskap med Jacques Auguste Dominique Ingres (1780-1867)). Dette var malere som nøt en enorm respekt og utøvet en stor innflytelse på den spanske 1800-tallskunsten.

Pradomuseet ble i 1837 åpnet for publikum og senere utvidet. For studenter i det nærliggende Academia de Bellas Artes de San Fernando var det obligatorisk å avlegge museet hyppige besøk. Det ble krevet at de der skulle studere italiensk, flamsk og gamle spanske mesteres verk. Det gjaldt fremfor alt, og i følgende rekkefølge Velázquez, Murillo, Ribera and Zurburán. De var alle malere som var godt representert samlingene og som ble regnet for å være forbilder for 1800-talls spanske kunststudenter.

Da hans far døde i 1853 avbrøt Léon Bonnat studiene og fikk sin familie til å vende tilbake til Bayonne. Det fikk han et et kommunalt stipend på 1 500 franc for å studere ved Ecole des Beaux-Arts i Paris. Tyve år gammel fyttet han til Paris og studerte i atelierene hos historiemaleren Léon Cogniet (1794-1880) og Paul Delaroche.

Karriere

I 1857 hadde Bonnat sendt inn tre portretter til den årlige Salon de Paris. Alle tre ble antatt og ble starten på en livslang karriere som portrettmaler og som sikret ham en stabil, løpende inntekt fra innflytelsesrike opdragsgivere som bla. omfattet Victor Hugo, Alexandre Dumas, keiserinne Eugénie, og offisielle portretter av fire suksessivt etterfølgende franske presidenter.

Han gjorde gjentatte forsøk på å vinne den ettertraktede Prix de Rome og vant i 1857 omsider andreplass. Til tross for å ha mistet statlig støtte til å studere i Roma, ble han opptatt ved den Franske skolen i Roma hvor han betalte for seg selv. Her knyttet han vennskap med Edgar Degas, Gustave Moreau, Jean-Jacques Henner og skulptøren Henri Chapu.

Mens han studerte der fra 1858-1861 malte han historiske motiver i stort format, Den gode samaritan (1859), Adam og Eva finner den døde Abel (1860) og Martyren Sankt André (1861), som alle ble antatt i den årlige Salon de Paris.

Like etter at Léon Bonnat vendte tilbake fra Roma ble han ønsket velkommen som medlem i Académie française og dermed blant den øvre, respekterte franske kultureliten.

I 1863 and 1864 blir to av hans malerier innkjøpt av henholdsvis prinsesse Mathilde og keiserinne Eugénie. Han ble tildelt Légion d’Honneur (1867), medlem av juryen i Salon de Paris (en stilling han beholdt til sin død), medlem av Institute de France (1881), professor ved Ecole des Beaux-Arts in Paris (1888), tildelt Grand Croix (1900) og direktør for Ecole des Beaux-Arts (1905).

Til tross for å ha oppnådd betydelig anerkjennelse fra Académie française var Léon Bonnat regnet som kontroversiell. Som ung maler i 1863 hadde han støttet nye reformer på Ecole des Beaux-Arts som åpnet den svært konservative skolen for blant annet å tillate at studentene fikk opplæring i oljemaling. Da han ble medlem av juryen i Salon de Paris ble han forsvarer av omstridte arbeid av Eduoard Manet og Gustave Courbet. Han var også gjennom hele livet venn med Edgar Degas.

Betydning

Léon Bonnat: Romersk pike ved fontene. 1875.
Léon Bonnat: Barberen i Suez. 1876.

Få malere fra siste fjerdedel av 1800-tallets frankrike har hatt slik inflytelse på utviklingen av maleriet og til de grader glemt som Léon Bonnat. Han ble etterhvert direktør på Ecole des Beaux-Arts in Paris på tross av at han var førende blant kontroversielle malere som Gustave Courbet og Edgar Degas som hadde nær tilknytning til den anti-akademiske impresjonist-bevegelsen. Bonnat var en liberal lærer som understreket enkelhet i kunsten fremfor den akademiske perfeksjon og tilstrebet helhetsvirkningen fremfor detaljen. Bonnats vekt på helheten på den ene siden og rigorøs tegning på den andre plasserer ham mellom impresjonistene og akademimalerne. Gjennom sin utdannelse fra Madrid, dannet han gjennom sine arbeider og lærer for en malergenerasjon som omfattet Thomas Eakins and John Singer Sargent, en forbindelse mellom to kunstneriske kulturer. Forbindelsen med spansk malerkunst fikk vidtrekkende virkning for 1800-talls-maleriet gjennom legitimeringen av spanske mestere, særlig Velasques og Ribera som hadde mye til felles med fransk realisme i gjengivelsen av menneskeskikkelsen.

I takknemlighet til for den hjelp han hadde motatt i sin ungdom bygget han et museum i hjembyen Bayonne, Musée Bonnat. Fkesteparten av verkene er hans personlige kunstsamling, anskaffet gjennom et liv med reiser i Europa. Det har også en utsøkt samling av mestertegninger fra Leonardo da Vinci og Michelangelo til Ingres og Géricault.

Kjente elever

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Léon Bonnat.

Commons

Commons har multimedia
for Léon Bonnat.