Lanterne
Lanterne (latin: lanterna, lykt) er et oppbygg med sirkulær eller rektangulært mangekantet grunnplan som er øverst over toppåpningen, kuppeløye, i en kuppel eller et kuppelhvelv. Lanternen har vinduer i veggene for å gi lys gjennom kuppeløyet inn og ned i kuppelen.
Historie
Opprinnelig var lanternen en åpen tømmer konstruksjon plassert på toppen av en bygning for å gi lys og for at røyk skulle slippe ut. Dett ble brukt i middelalderen på f. eks. lanternen over den sentrale oktogonen i Ely Cathedral. Betegnelsen ble brukt om den åpne toppetasjen på et tårn fordi konstruksjonen minner om en lampe og lys ble ofte plassert der.
I renessansen ble arkitekturmotivet introdusert på domkirken i Firenze av Brunelleschi (1377-1446). Avslutningen på kuppelen var en lanterne og konstruksjonen ble påbegynt før hans død. Dette ble gjentatt i større skala på Peterskirkens kuppel.
Lysverket i Bergen har og en lanterne men her utviklet som en engen bygningsdel
Foto: Nina Aldin Thune
Eksterne lenker