Lars Hertervig
| Lars Hertervig | |
|---|---|
 Lars Hertervig, malt av Niels Bjørnsen Møller i 1851
| |
| Fødselsdato: | 16. februar 1830 |
| Fødselsted: | Borgøy i Tysvær |
| Bortgang: | 6. januar 1902 |
| Dødssted: | Stavanger |
| Nasjonalitet: | Norsk |
| Felt: | Maler |
Lars Hertervig (født 16. februar 1830 på Borgøy i Tysvær, død 6. januar 1902 i Stavanger) var en norsk kunstmaler, kjent for sine særpregede skildringer av naturen i Ryfylke.
Innhold
Livsløp
Hertervig gikk på Den kgl. Tegneskole i Christiania i årene 1850–51 under lærere som Johannes Flintoe og Joachim Frich. J. F. Eckersberg skal også ha veiledet ham.
1852 reiste han til Düsseldorf og ble privatelev hos Hans Gude og Erik Bodom. Han utviklet seg raskt som landskapsmaler, og Gude skrev at han ventet seg mer av Hertervig enn av noen av de andre elevene. Det finnes flere landskapbilder fra dette året som viser at han var tidens mest følsomme tolker av rhinlandskapene rundt Düsseldorf. Han fikk solgt to malerier til norske kunstforeninger. Sommeren 1853 var han hjemme for å gjøre studier, bl.a. Fra strilelandet, som finnes både som akvarell og i olje.
Tilbake i Düsseldorf var Hertervig forandret. Humøret skiftet, han ble mistenksom overfor sine kollegaer og hadde hallusinasjoner. Våren 1854 bad han om å få reise hjem, han fikk et utbrudd av sinnslidelsen schizofreni og flyttet tilbake til Stavanger-området. Han fikk igjen arbeid i sitt gamle firma, som var overtatt av brødrene Aanensen, men hans forvirrede snakk og mistenksomhet fortsatte, og 1856 gikk han med på å bli pasient på Gaustad asyl utenfor Christiania. Sykdommen skulle vise seg i hans videre arbeider. Hverken en sjøtur til Middelhavet eller et opphold på Gaustad asyl kunne helbrede ham.
I mottaksjournalen fra Gaustad står følgende:
«På Forespørgsel, om han kjender nogen Aarsag til sin Sygdom angiver han at den er bevirket ved stirrende Iagttagelse af Landskaberne i Solskin, hvorunder efter han Forklaring Solstraalerne have virket saa stærkt paa hans Øine, at han har følt og fremdeles føler en af Fortumling ledsaget spændende Smerte over Panden. Dette angiver han som sin eneste Lidelse, og denne troer han bevirket ved Blodudtrædning bagenfor Pandebenet. Derhos ere hans Øine, som ere smaae, mørkegraa, blanke med skinnende Reflex og nogen Karinjection i conjunctiva, noget ømfindtlige for Lyset. Heri saavel som i Mangel paa gode Farver ligger efter hans Forklaring Grunden til hans ustadige Syslen med ufuldændte Værker.»
De siste 30 årene slet han med dårlig økonomi og hadde ikke lenger mulighet til å male med olje på lerret. Fra denne perioden er det arbeider utført med akvarell og gouache på papirer som ikke var beregnet for slike arbeider. I noen bilder bygger han opp arbeidene av flere lag og biter av papirer som er limt sammen med hjemmelagd rugmelsklister.
Hertervig hentet sine motiver fra stavangerområdets natur med dens fjordpartier, kranset av stenknauser og furuer. Hans arbeider fra 1860-årene er særlig merket av sykdommen. Trærne får forvillede fantastiske former, klippene og skyene har ofte blokkaktige former. Hertervigs kunst har en sterk virkning med sitt enfoldige alvor, sin rike natursans og forunderlige farger. Særlig egenartet er hans sterke blå himmel.
Hertervig i ettertid
Hans endelige gjennombrudd kan sies å ha kommet på den store jubileumsutstillingen i Christiania i 1914, først 12 år etter hans død.
Det finnes få eller ingen portretter av Hertervig. Ett kan være malt av Niels Bjørnsen Møller i 1851, da begge studerte ved Christiania Tegneskole og et er malt av Tegning av Peter Nicolai Arbo, antakelig 1852–54. Det hevdes også at Hertervig tegnet et selvportrett, noe som ikke er verifisert.
Om Hertevig
Jon Fosse har skrevet romanen Melancholia i to bind (1995-96) om Hertervig, og Paal-Helge Haugen har skrevet Hertervig; ein opera (1995). Den svenske forfatteren Johan Bergström har skrevet romanen Hitenfor Utsira (1985, norsk 1986), Odd Kvaal Pedersen skrev Narren og hans mester : en roman fra kunstmaler Hertervigs tid (1987), mens Martin Nag har skrevet flere tekster, også skuespill, om Hertervig. De Press har utgitt låta "Lars Hertervig" (Fra albumet: Lars Hertervig / On the other side, 1981)
I Stavanger står Hertervighuset. Man har også Lars Hertervigs plass og Lars Hertervigs gate.
Arbeider
Verk (utvalg)
- Fra strilelandet, 1853, Rogaland kunstmuseum, Stavanger
- Skånevik sett fra øya Skånen, 1854
- Kveld, 1856
- Sommerlandskap i tordenvær, 1856, NG
- Den gamle broen (Fra Sønhordland), 1856, Rogaland kunstmuseum
- Rullestadjuvet, 1855–56, Rogaland kunstmuseum
- Ved smien, udatert, fra 1856 i BKM
- Stavanger sett fra Våland, 1865, BKM
- Skogtjern, 1865, NG
- Gamle furutrær, ca. 1866, Rogaland kunstmuseum
- Fra Tysvær, 1867, NG
- Marine, 1867, Rogaland kunstmuseum
- Fra Borgøya, 1867, NG
Offentlig innkjøp
- BKM
- Haugesund billedgalleri
- Lillehammer bys malerisamling
- NG
- R. E. Stenersens samling, Bergen
- Rogaland kunstmuseum, Stavanger
- Tysvær kommune
Filmer
<videoflash>xAPmYeVE9zo</videoflash>
<videoflash>Xy1M1Xjv_GY</videoflash>
Filmene er laget av Stavanger kunstmuseum og ligger på YouTube som vi lenker til.
Litteratur
- Moe, Ole Henrik. Lars Hertervig. Format, 2005.
- Borgen, Trond. Et indre eksil : et essay om Lars Hertervigs papirarbeider. Wigestrand, 2005. ISBN 82-8140-027-7
- Lars Hertervig : fragmenter : arbeider på papir 1868-1902. Labyrinth, 2005. (Utstillingskatalog utgitt i forbindelse med vandreutstillingen Fragmenter). ISBN 978-82-7393-031-6
- Koefoed, Holger. Lars Hertervig', lysets maler. Gyldendal, Oslo. 1984 ISBN 82-05-14982-8.
- Koefoed, Holger. I Lars Hertervigs skog. Gyldendal, 1991 ISBN 82-05-19169-7
