Louis-seize-stil
Louis-seize-stil betegner den stilen som kommer til uttrykk i arkitektur og interiør gjennom siste delen av 1700-tallet. I Norge finner man stilen representert i tiden 1770 til 1810. Stilen oppsto i Frankrike midt på 1700-tallet, og har fått navn etter Ludvig XVI (1774-93). Den anses som en del av klassisismen og kjennetegnes av rette linjer og symmetri. Louis-seize-stilen ble utviklet i kjølvannet av at Pompeii ble utgravd, og avløste rokokkoen.
Stilkjennetegn
I Norge kjennetegnes bygninger i denne stilen av hel- eller halvvalmet tak med svai, søylemotiv i fasaden og midtark. Gesimsen ble ofte utsmykket med tannsnitt og eggstav. Vinduene var smårute, og ofte utført som engelske skyvevinduer. Inngangsportalene ble gjerne uformet med klassiske søyler med en trekantet eller buet gavlparti. Et typisk kjennetegn på stilen er riflet listverk og dørspeil. Dørspeilene var gjerne ovale eller rombeformete. I ornamentikken finner man motiv som urner, medaljonger, girlander og sløyfer.
I Sverige er stilen mest kjent under navnet gustaviansk stil.
Eksempel på louis-seize-arkitektur i Norge
- Stiftsgården i Trondheim (1774-78)
- Stend hovedgård, Bergen, (etter 1782)
- Krohnstedet, Bergen (1785)
- Thomas Erichsens Minde, Askøy (1793-95)
- Lyststedet Måseskjæret, Bergen, (1795)
- Gamlebyen kirke, Oslo (1796)
- Brødretomten, Bergen (1797)
- Frydenlund (Bergen), (1797-99)
- Saxegården, Oslo (ca. 1800)
- Eidsvollsbygningen (1800)
- Mesterhuset ved Stoltz' reperbane, Bergen (1807-08)
- Sophies minde (Bergen), (1810)
