Messehagel

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Messhagel, Ålesund kirke. Bakstykke tegnet av Kåre Jonsborg, brodert av Esther Pauline (Tybring) Struve.
Foto: Frode Inge Helland

Messehagel en liturgisk kledning til bruk ved under messen, dvs. nattverdsgudstjenesten og i den lutherske kirken også ved andre særlig høytidelige altertjenester. Plagget er en ermeløs kjortel, åpen i sidene, bestående av et forstykke og bakstykke som er føyd sammen over skuldrene.

Skikken med bruk av messehagel stammer fra den katolske kirke, men når vet man ikke. I Norge er det bevart messehagler fra 1500-tallet. Messehagelen er oftest prydet med kirkelige symboler. Fargen på den veksler med kirkeåret og er ofte i de liturgiske fargene. Det er ikke uvanlig at en kirke bare har en messehagel. De vanligste fargene er:

  • Grønn: Symboliser håp, liv og vekst. Brukes under Treenighetstiden, perioden mellom pinse og advent og under Hellig tre konger, tiden mellom 1. nyttårsdag og Septuagesima.
  • Rød: Symboliserer blod og ild. Brukes 2. dag jul og 1. og 2. pinsedag.
  • Gul (hvit). Symboliserer fest og glede. Brukes juleaften, 1. dag jul, julesøndagen (søndag i romjulen), nyttårsaften, Maria Budskapsdag, Skjærtorsdag, 1. og 2. påskedag, 1.–6. søndag etter påske, samt på Kristi Himmelfart (2. torsdag før pinse) og Allehelgensdag.
  • Fiolett. Symboliserer forberedelsen. Brukes under Advent- og Fastetiden, samt på Palmesøndag og Bods- og bededag (4. fredag etter påske eller 26 dager etter påske).
  • Sort. Symboliserer sorgen. Brukes kun på Langfredag (og under begravelser).

Eksterne lenker

Vi

Vi har flere bilder, trykk på lenken:
Messehagel.