Montpellier

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Montpellier.jpg

Montpellier er hovedstad (fransk: préfecture) i det franske departementet Hérault, samt i regionen Languedoc-Roussillon. Byen ble grunnlagt i 985 f.Kr. og er en kontrastfylt universitetsby med gammel og ny arkitektur om hverandre. Den er den åttende største byen i Frankrike og den tredje største middelhavsbyen, etter Marseille og Nice.

Byens navn=

Ingen vet med sikkerhet hva navnet Montpellier betyr. Dette har ledet til mange forskjellige teorier, men etter den mest anerkjente hypotesen betyr stedsnavnet «pastellblåhøyden» («mont» betyr høyde eller ås, og «pellier» er et gammelt ord for pastellblå). Bykjernen Écusson, som har eksistert siden middelalderen, ligger på en høyde hvor den den korsblomstrede planten Isatis tinctoria (vaid) vokste før byen ble til. Denne planten trives i høyereliggende strøk og ble før i tiden brukt for å lage blått fargestoff.

Ifølge andre teorier kommer navnet fra den strategiske posisjonen til høyden kalt Mont du verrou («verrou» betyr lås eller bolt). Det originale navnet er Monspessulanus. Ut fra dette navnet kommer teoriene om mont pelé som betyr «den nakne høyden», på grunn av den sparsomme vegetasjonen, eller le mont de la colline som betyr «høyden av haugen».

Beliggenhet

Montpellier ligger omtrent ti kilometer fra kysten av Middelhavet. Byen ligger mellom to elver,[Lez (le Lez), som forsyner byen med vann, og Mosson (la Mosson). Landskapet består av mange høyder, som også kan ha gitt sitt navn til byen. De største nabobyene er i vestlig retning Toulouse (ca. 244 km), mot øst Nîmes (ca. 55 km) og Marseille (ca. 170 km), og mot nord Lyon (ca. 302 km) og Paris (ca. 760 km). Det nærmeste fjellet er Le Mont Aigoual som ligger 75 km fra Montpellier.

Historie

I år 985 dukket navnet Montpellier opp i et dokument. Fra 1204 til 1349 lå byen under Aragons krone. Etter dette ble den en del av kongeriket Frankrike.

Produksjon og salg av vin på 1800-tallet akselererte byens vekst, hvor det ble konstruert bygninger i haussmansk stil. Men vinen var ikke nok til å holde byen i vekst, og fra begynnelsen av 1900-tallet og 50 år videre stagnerte den som en liten provinsby uten særlig omfang...

Men med 60-årene kom store bedrifter som skulle transformere Montpellier til en europeisk teknopol.

Kirker og katedraler

Katedral Saint Pierre ble opprinnelig bygget som en gotisk kirke, ved siden av klosteret Saint-Benoît. Det var først i 1536 at kirken ble en katedral. Klosteret ble omgjort til det kjente medisinfakultetet etter den franske revolusjonen.

Église Sainte Anne ligger midt i écusson og har huset et galleri for samtidskunst, le carré Sainte Anne, siden 1991.

Église Saint Roch ble bygget til ære for Saint Roch, pilegrimenes skytshelgen og er en etappe på pilegrimsruta mot katedralen Santiago de Compostela, nordvest i Spania.

Bydeler, plasser og parker

Montpellier er som alle andre franske byer delt opp i kvarterer/bydeler. Det er 23 av dem, og de ligger i tre ringer rundt bysenteret Écusson. Lengst inn mot midten ligger Les Beaux Arts, La Pompignane, Antigone, Gares, Gambetta og Les Arceaux. Utenfor disse ligger Aiguelongue, Millénaire, Port Marianne, Prés d'Arènes, Croix d'Argent, Pas du Loup, La Chamberte, Les Cevennes og Hôpitaux Facultés. Helt i ytterkant av byen finner man Parc Agropolis, Odysseum, La Martelle, Celleneuve, Mosson, Hauts de Massane, Malbosc og Parc Euromédicine.

Écusson

Écusson er det historiske bysenteret i Montpellier. Det har eksistert siden middelalderen, og navnet har det fått etter formen på området sett fra lufta, og at byen før var omringet av en festning. ”Écusson” kommer nemlig av det gammelfranske ordet for femkant, og betyr våpenskjold. Av festningen står svært lite igjen. Bare to av de 25 tårnene: la tour des pins og la tour de la Babotte, samt noen porter og små rester av selve festningen.

Antigone

Antigone er et kvarter i Montpellier bygget etter ønske fra den daværende ordføreren av Montpellier, Georges Frêche. Byggingen ble påbegynt i 1978, og avsluttet i 2000. De fleste av bygningene er postmoderne og hovedarkitekten er spanske Ricardo Bofill.

Kvarteret befinner seg sørøst for Montpelliers middelaldersentrum Écusson, i området ”polygone” som i sin tid var militærbase. I dag er Polygone et kjøpesenter som markerer begynnelsen av kvarteret som strekker seg 900 meter, helt til elven le Lez. På den andre siden av elven finnes rådhuset for regionen Languedoc-Roussillon som også er tegnet av Ricardo Bofill i samme stil som Antigone.

Området omfatter tre store bygninger; la Piscine Olympique det olympiske svømmebasseng, la médiathèque centrale Émile Zola bibliotek, og krysses av både trikkelinje nummer 1 og 2. Bygningene i Antigone er boliger bl.a. trygdeboliger, butikker og diverse firmaer som lege, tannlege osv. Sett fra lufta har kvarteret form som en nøkkel, fulgt av et stort amfiteater, en halvsirkelformet bygning som tilsvarer Bofills båge ved Medborgarplatsen på Södermalm i Stockholm.

Place de la Comédie

Place de la Comédie er den største og mest sentrale plassen i Montpellier, faktisk en av de største fotgjengerplassene i hele Europa. Plassen er lokalisert sørøst for middelalderbyens sentrum, Écusson. Esplanaden Charles de Gaulle er forlengelsen av plassen på nordsiden og strekker seg til Corum, en stor bygning som er konstruert av Claude Vasconi og som brukes til konferanser, opera med videre.

Plassen nevnes først i 1755 og er oppkalt etter teateret som ligger der. På midten av 1900-tallet ble hovedjernbanestasjonen Gare Saint Roch bygget ca. 200 meter sør for Place de la Comédie, og det nå nedlagte lille toget Le Petit Train, som gikk til stranden (Palavas-les-Flots), hadde endeholdeplass på plassen, noe som gjorde Place de la Comédie til den mest sentrale plassen i byen.

På plassen finnes fontenen Les Trois Grâces (de tre gratier) som forestiller Aglaé, Euphrosyne og Thalie. Den ble laget i 1790 av skulptøren Étienne d’Antoine. Originalen ble satt på Fabre-museet i 1989, men ble under oppussingsarbeidet flyttet til operaen Comédie som også befinner seg på plassen.

Le Parc du Peyrou

”Grunnlagt” i 1689 og ligger midt i hjertet av Montpelliers historiske sentrum. Før inngangen til parken står en triumfbue, bygget på slutten av 1600-tallet på byens høyeste punkt til ære for Ludvig XIV. Midt i parken står en statue av ham, reist på 1700-tallet.

I den andre enden, også fra det 18. århundre, ligger et ”vannslott” Château d’eau og ut fra dette strekker det seg en lang akvedukt, akvedukt Saint Clément, gjennom kvarteret Les Arceaux (”buene”, etter buene i akvedukten).

Jardin des plantes

Ligger ikke langt fra medisinfakultetet og katedralen, på boulevard du Peyrou. Det er den eldste botaniske hagen i Frankrike, opprettet i 1593 etter lovbestemmelse fra Henrik IV, i forbindelse med medisinstudiet. Her fantes planter for bruk i medisiner og undervisning av leger og farmasøyter.

Zoo du Lunaret

Nord i Montpellier ligger dyrehagen Zoo du Lunaret. Parken har gratis inngang, og 52 forskjellige innhengninger langs til sammen 11 km med sti. Der finner man over 400 dyr av 90 forskjellige arter fra hele verden.

Eksterne lenker

Commons

Commons har multimedia
for Montpellier.