Nes kirke i Ådal

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk
Nes kirke i Ådal
Nes kirke, Nes i Ådal.jpg
Nes i Ådal (2005) John Erling Blad
Generelt
Byggeår:  1860
Endringer:  1928 (kor og sakristi), 1972 (nytt tak)
Kirkegård:  Gammel kirkegård
Arkitektur
Periode: Empire
Arkitekt:  Christian Heinrich Grosch
Teknikk:  Laftet tømmer
Materiale:  Panelt tømmer, Furu
Tårn:  Lite tårn over skipet
Skip:  Enskipet oktogonal sentralkirke med galleri
Kirkerommet
Prekestol:  Av tre tegnet av Grosch 1860
Døpefont:  Av tre tegnet av Grosch 1860
Alter:  Altertavle, Jesu dåp fra 1915, Lars Jorde, utskåret infatning malt i hvitt og gull

Nes kirke på Nes i Ådal i |Ringerike kommune er en oktogonal sentralkirke i laftet tømmer fra 1860. Kirken har plass for 250 personer og er tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Den tilhører i Ringerike prosti.

Historie

Kirketypen tegnet av Grosch

Ved Kgl. resulosjon av 2. februar 1857 ble det besluttet å opprette Ådal prestegjeld, og planene med byggingen av kirken kunne ta til. Samtidig med at gjeldet ble opprettet ble det gitt tillatelse til å anlegge en kirkegård og oppføre en kirke på gården Nes. Innvielsen fant sted den 22. august i 1860 og ble forrettet av av sognepresten til Gran, S. B. Bugge. Innvielsestalen finnes fortsatt i prestegjeldets arkiver. Tilstede under innvielsen var også Nikolai Friis, sogneprest til Viker kirke, Johan Lyder Brun fra Norderhov kirke, og P. F. Brock.

Nes ble opprinnelig anneks til Viker kike, som ble sognekirke i prestegjeldet når dette ble opprettet. Siden har denne funksjonen blitt overført til Hval kirke på Hallingby, som også er ei oktogonal sentralkirke som ble tegnet av samme arkitekt.

Det var opprinnelig meningen at Nes kirke skulle ha åtte gudstjenester i året, men i 1860 ble dette forandret til en gudstjeneste hver tredje søndag, med forbehold om at det på første dag i de tre store høytidene skulle være messe i Viker kirke.

Konstruksjon og eksteriør

Det opprinnelige skipet har en oktogonal grunnnplan og ble reist av laftet tømmer. Taket over skipet er også oktogonalt og teltformet. Takkonstruksjonen bærer en takrytter som har et kvadratisk underbygg og en slank og høy oktogonal hjelm. Takrytteren understøttes av fire stolper fra skipets gulv. Underbygget (klokkestua) på takrytteren har dobble glugger med lemmer i hver himmelretning. Hjelmen og klokkestutaket ble tekket med kopperplater i 1968.

Kirken ble utvidet i 1928, da den fikk nytt våpenhus mot vest og nytt kor med sakristi mot øst, begge med sadltak. Dette ble tegnet av akritekt R. Nielsen. I 1972 fikk også kirken nytt tak, samtidig med at kirkegårdsmurene ble reparert. Hanna Stugård forærte også kirken ei flaggstang og et flagg.

Interiør og inventar

De fire innvendige stolpene som bærer takkonstruksjonen er oktoginale og sammenbindes i toppen av eselryggformede spissbuer med tilnærmet gotisk utseende. De åpne feltene over buene har utskjæringer.

Prekestolen står ved korets sørvestre hjørne og døpefonten er plassert på nordsiden under korbuen. Kirkes første orgel ble skaffet tilveie i 1896, delvis med private midler. Det står på vestgalleriet i skipet. Orgelet kostet kr. 1.800,00.

I 1915 fikk kirken et flott alterbide, malt av Lars Jordet. Det framstiller Jesu dåp og har en innfatning tegnet av H. Backer. Tavlen var en gave fra Berte Holte og Johannes Næs. I 1926 blir det installert elektrisk lysanlegg, bekostet av menigheten.

Litteratur

  • Christie, Sigrid og Håkon , «Norges kirker, Buskerud», bind 2 s. 211–214, 1986, ISBN 82-05-16315-4
  • Gjerdi, Andreas, Ringerikes kirker, s.30–32, 1973
  • Seip, Elisabeth, Eldal, Jens Christian, Seip, Anne-Lise, Torvanger, Åse Moe: Chr.H.Grosch, Arkitekten som ga form til det nye Norge, Valdres 2001, ISBN 82-92238-01-8

Eksterne lenker