Neshamn

Fra Kunsthistorie
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°56′27,94″N 5°28′50,80″Ø

Neshamn.
kart: Kart i skolen
Neshamn.
kart: Kart i skolen
Neshamn.
kart: Kart i skolen

Neshamn er et gammelt handselssted som ligger i Tysnes på østsiden av Langenuen ved innløpet av Søreidsfjorden.

Historikk

I 1739 skriver fogd Heiberg at Neshamn er havn for skipstrafikk fra Skottland som handler trelast. Han opplyser videre at stedet eies av Wilhelm Orning, forrige løytnant ved Versterlenske regiment. Det sunnhordlandske tollsted på Eldøy var ennå i drift, så de skotske skipene behøvde ikke seile innom Bergen for å betale tollavgift. For den handelsstedene i Sunnhordland som eksporterte tømmer var dette en stor fordel. Vi ser oghså at når tollstedet nedlegges i 1753, går det tilbake med gjestgiveriet i Neshamn, selv om gjestgiveren på samme tid hadde gjestgiveri på Storsøy, hovedsakelig for reisende som kom fra Skånevik, Etne og "Fieldberg Skibreder.


Fra midten av 1800-tallet kom Neshamn først og fremst til å spille en lokal rolle med krambod, bakeri, dampskipsekspedisjon og poståpneri. Landhandlerne fortsatte med de gamle "gjestgivernæringene" som sjøbruk, salting og jaktefart. Det ble drevet gjestgiveri gjennom hele 1800-tallet. i 1861 døde den siste priviligerte gjestgiveren. Kort tid etter var det slutt med losjivirksomheten. Det var da far til Marie Henriksen, Torbjørn Henriksen, kjøpte stedet at ble gjestgivervirksomheten lagt ned. Han drev handelsvirksomhet og fra først av lå butikken i kjelleren under våningshuset. Den ble senere flyttet til den nybygde kramboden. I navnet var det ulovlig å holde kro for andre enn reisende.
I 1973 ble landhandel, post, og skipsekspedisjon avviklet.

Bygninger

Deler av hovedhuset som sto igjen på 1970tallet kan skrive seg tilbake til 1700-tallet. mens kramboden antagelig først sto ferdig rundt 1850. Handelsstedet i Neshamn besto av:

  • A. Hovedbygning
  • B. Krambod
  • C. Sjøhus
  • D. Naust.
  • E. Nytt våningshus.
  • F. Bakeri.

Bilder

Litteratur

  • Jan Henrik Munksgaard og Nils Georg Brekke: Gamle handels- og gjestgiversteder på Vestlandet Del 2 Midtre og indre Hordaland. Fylkeskonservatoren i Hordaland, Historisk museum. Bergen 1972
  • Diverse forfattere: Kulturhistorisk veibok Hordaland. Redaktør Nils Georg Brekke.Hordaland fylkeskommune. Bergen 1993. ISBN 82-7326-026-7
  • Handelssteder på Vestlandskysten. Gåsungen nr. 3, Ålesunds Seilforening 1996.