Nikolai Astrup
| Nikolai Astrup | |
|---|---|
 Malt av Bernhard Folkestad
| |
| Fødselsnavn: | Nikolai Johannes Astrup |
| Fødselsdato: | 30. august 1880 |
| Fødselsted: | Bremanger |
| Bortgang: | 21. januar 1928 |
| Dødssted: | Førde |
| Nasjonalitet: | Norsk |
| Felt: | Maler |
Nikolai Astrup født 30. august 1880 i Bremanger, død 21. januar 1928 i Førde var en norsk maler og grafiker. Han blir regnet som en av Norges mest betydningsfulle malere. Sammen med Bernt Tunold fra Selje (1877-1946) er han kjent som en av de fremste malerene av vestlandsnatur.
Liv
Astrup ble født i Bremanger i Nordfjord. Foreldrene hans var Petra Constance Lodtz (født 7. desember 1860) og presten Christian Astrup (født 1844 i Solør, død 1919). Familien flyttet da han var 3 år til Ålhus i Jølster hvor faren Christian overtok presteembetet. Forholdet mellom far og sønn var tidvis preget av motsetninger og konflikt. Den viktigste grunnen til dette var at Astrup aldri fant seg til rette med hjemmets strenge kristendom. Også ønsket om å bli kunstner brøt med familiens mer tradisjonelle forventninger. Som kunstner og «bohem» skilte Astrup seg ut i et lite og ensartet bygdesamfunn, likevel ble han boende i Jølster det meste av sitt liv. Og det var her han fant motivene til de fleste bildene sine. I hele sin produksjon konsentrerte han seg om det samme landskapet, det samme miljøet og befolket det med de samme mennesketypene. Han ladet landskapene med mystikk og mangetydig symbolinnhold.
Da han var 19 år reiste Astrup til Kristiania og ble elev på Harriet Backers malerskole. I ettertid omtalte Backer ham som en av sine aller fremste elever: «jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen.» Et par år senere fikk Astrup i en periode undervisning av Christian Krohg på Academie Colarossi i Paris. Også Krohg var svært rosende i omtalen av den unge kunstnerens evner, og ga ham følgende attest: »Naar jeg skal udtale mig om Hr. Nicolay Astrup som Kunstner, kan det ikke være paa samme Maade hvorpaa en ældre Maler skriver anbefaling for unge Kunstnere der i større eller mindre Grad er Begyndere. Hr. Astrup er nemlig ingen Begynder, skjønt han har malet i ganske kort Tid. Hans overordentlige Talent har gjort at han som i en Leg har gjennomgaaet den første Udvikling, der i Alminnelighed standser andre i mindst 10 Aar.»
Astrup foretok også studiereiser til blant annet Frankrike, Tyskland, Italia og Algerie. Han studerte også den mest aktuelle norske og europeiske billedkunst. Særlig var han interessert i den franske primitivisten Henri Rousseau og den sveitsiske symbolisten Arnold Böcklin – så begeistret var han for sistnevnte at han senere skulle oppkalle en av sine sønner etter ham.
I 1902 flyttet Astrup hjem til Jølster for godt og noen år senere giftet han seg med Engel Sunde, en langt yngre bondejente fra distriktet. Sammen fikk de åtte barn. Ved siden av gårdsdrift og familiære forpliktelser utfoldet Astrup sitt kunstneriske virke. Men enkelt var det ikke. Økonomien var svært trang og han slet med dårlig helse. Likevel maktet han å etablere seg som en av de sentrale norske kunstnere i de første tiår av 1900-tallet, og særlig er det tresnittene som har sikret ham hans posisjon i kunsthistorien. Ved siden av Edvard Munch regnes Astrup som en pioner og fornyer av denne grafiske teknikken. Bare 47 år gammel døde Nikolai Astrup av lungebetennelse 21.januar 1928, i Førde.
Arbeid
Astrups arbeid kan deles i tre perioder.
- Den mest produktive perioden var tiden frem til omkring 1908 . Dette var hans ungdomsår, studier ved akademi og hos Harriet Backer og Christian Krogh. Han ville få frem mystikken i naturen som han var opptatt av, og maleriene ble ofte tunge i koloritten og litt mørke og dystre. Hans fleste aktmaleri er også fra denne perioden.
- I perioden fra omkring 1908 til omkring 1920 forandret koloritt og motivvalg seg. Han inngikk ekteskap i 1907 og kone og samliv påvirket hans kunst. Den ble rikere, varmere og mer positiv. Motivvalgene ble hage, blomster, familien og livet i Astruptunet. Han malte interiør og stilleben. Inspirasjon til dette fikk han etter en stipendreise til Tyskland i 1911. Senere i livet gikk han vekk fra disse motivene fordi han mente de ødela hans «natursyn».
- I perioden etter 1920 ønsket han fornying og prøvde nye måter å male på. Han foretok reiser blant annet til Algerie or å finne nye inspirasjonskilder uten å bli helt tilfreds. Malemåten endret seg, ble mindre detaljrik og med mer flytende farger. Etter turen til Algerie hadde han en god periode. Omkring 1925 fikk han et nytt atelier på Sandalsstrand der han arbeidet inntil han brått døde i 1928.
- Fra Rasmus Meyers samlinger
Tun i Jølster
Maleri: Nikolai Astrup
Foto: Frode Inge Helland
Rå aprilmorgen med snøskred
Maleri: Nikolai Astrup
Foto: Frode Inge Helland
Grå vårkveld
Maleri: Nikolai Astrup
Foto: Frode Inge Helland
Sommervind og lekende barn
Maleri: Nikolai Astrup
Foto: Frode Inge Helland
Utstillinger
Den første utstillingen Astrup deltok på var vårutstillingen i Kristiania Kunstforening i 1901. her deltok han med Høstregn i fjellbygden.
Han hadde i alt 3 separatutstillinger, den første i Kristiania i mai 1905. Arbeidene hans ble godt mottatt både av kritikere og publikum. Nasjonalgalleriet kjøpte inn Stabbur i Jølster og Rasmus Meyer kjøpte flere verk som nå finnes i Rasmus Meyers samlinger
I 1908 ble han invitert til å ha en separatustilling i Bergen på samme tid som Bergen kunstforening hadde sin vårutstilling. Her stillte han ut 63 arbeider.
I 1911 deltok han på en utstilling i Kunstnerforbundet i Kristiania med 54 maleri. 14 av disse var nye. Til tross for gode kritikker var Astrup i tvil om veien videre. Etter dette deltok han på Vestlandsutstillingen to ganger. På jubileumsutstillingen i 1914 deltok han med et bilde. Senere stilte han ikke ut sine malerier.
I 1918 var han med på en utstilling med fargetresnitt i Oslo, men det vakte ikke interesse, og etter dette ble det stille rundt Astrup. Etter hans død var det minneutstillinger høsten 1928 både i Oslo og i Bergen med maleri og tresnitt.
Verk (utvalg)
- Tun i Jølster, 1902, BKM
- Stabbur i Jølster11, før 1905, NG
- Kvennagong, antakelig før 1905, Brynildsens samling, Oslo
- Prestegården, før 1907, Brynildsens samling, Oslo
- Grå vårkveld, 1907, BKM
- Juninatt og gammelt vestlandstun, før 1908, Brynildsens samling, Oslo
- Kollen, 1908, BKM
- Vårnatt i hagen, 1909, BKM
- Jonsokbål, 1912–26, NG
- Vårstemning, før 1914, Brynildsens samling, Oslo
- Priseld, 1915, Brynildsens samling, Oslo
- Revebjelle, ca. 1920, Brynildsens samling, Oslo
- Interiør med vugge, 1920-årene, Brynildsens samling, Oslo
- Juninatt i Jølster, u.å., Rogaland Kunstmuseum Stavanger
- Regnstemning under trærne ved Jølster Prestegård, u.å., Brynildsens samling, Oslo
Litteratur
- Loge, Øystein: Gartneren under regnbuen, Oslo 1986. ISBN 82-90646-05-4
- Wexelsen, Einar, Danbolt, Gunnar og Loge, Øystein: Nikolai Astrup Tilhørighet og identitet. Oslo 2005, ISBN 82-7393-147-1
